Etter bare åtte uker med vegansk kosthold kan sunne, friske mennesker bli mer motstandsdyktige mot diabetes og hjerte- og karsykdommer. Det er dommen fra en studie fra Stanford University, gjort på 22 par eneggede tvillinger.

Her skulle den ene tvillingen ha et sunt, vegansk kosthold, mens den andre hadde et blandet, sunt kosthold. 

Studien fra Stanford er gode nyheter for dem som vurderer å kutte ned på animalsk mat for helsas skyld. Den er publisert i tidsskriftet JAMA Network Open.

Professor Lars Ove Dragsted fra Københavns Universitet har lest studien for den danske nettavisen Videnskab.dk og roser den. Han legger spesielt merke til hvor raskt det veganske kostholdet påvirker kroppen til testpersonene. 

– At de finner en endring etter så kort tid, er overraskende, sier professoren, som mener det er et godt budskap som gir solid støtte for andre studier med lignende funn.

Fikk lavere kolesterol

Dette er en intervensjonsstudie der forskerne har valgt ut en gruppe deltakere og testet dem over tid.

De undersøkte 22 tvillingpar, der ti var menn og 34 kvinner. Gjennomsnittsalderen var 40 år. Det ble tilfeldig fordelt hvilken tvilling som skulle spise vegansk og hvilken som skulle leve på et blandet kosthold i løpet av de åtte ukene eksperimentet varte. 

Vegan-spiseren ble målt mot sin eneggede tvilling som spiste et blandet, sunt kosthold og dermed fungerte som kontrollgruppe.

Fordi det var markante endringer i testpersonenes kropp sammenlignet med  kontrolltvillingene deres, kunne forskerne se at det veganske kostholdet forbedret den kardiometabolske helsa til veganspiserne. Kardiometabolsk helse er et ord som samler en rekke risikomarkører for diabetes og hjerte- og karsykdommer. 

Når det gjøres forbedringer i den kardiometabolske helsa, kan det bety lavere risiko for diabetes og hjerte- og karsykdommer. 

For eksempel kunne forskerne etter bare fire uker måle at LDL-kolesterolnivået (lavdensitets lipoprotein) var blitt lavere hos dem som spiste vegansk, sammenlignet med dem på en blandet diett. Nivået av LDL-kolesterol i blodet er en av de nevnte risikomarkørene, og det vil man gjerne holde nede. 

På slutten av studien var fallet i LDL-kolesterol på 13,9 milligram per desiliter blod for de veganske deltakerne, sammenlignet med dem som spiste blandet.

I tillegg viste målinger fra deltakerne som spiste vegansk, også forbedringer i fastende blodsukker og vekttap.

Eneggede tvillinger er gull for helseforskere

Det som er vanskelig med å undersøke effekten av kostholdsendringer hos mennesker, er det Lars Ove Dragsted kaller «støy fra genetikk og livsstil». Nemlig at biologi og levesett er forskjellig fra person til person. Dermed er det usikkert om resultatet skyldes endring i kostholdet eller noe helt annet.

Sånn sett vil det mest pålitelige resultatet komme fra en studie der ulike dietter i perioder testes på de samme personene. Men det ville tatt lang tid, og derfor er eneggede tvillinger et ganske godt alternativ, forklarer Dragsted.

– Det interessante med å undersøke eneggede tvillinger, er at vi har en testperson og en kontrollperson som er så like som de kan være. Det kan ikke være alle mulige biologiske forklaringer på resultatene av forsøket. Det er en styrke.

Tre små minus

Professoren fra Institutt for idrett og ernæring har likevel tre punkter som kan forbedres for at studien skal sprenge barometeret.

For det første: Hvis studien hadde vart lenger enn bare åtte uker, ville vi ha visst mer om langtidseffekten av kostholdsendringen og om den bare gir positive effekter.

– Vi forventer at dietten også vil ha en positiv effekt på lang sikt, men vi vet egentlig ikke. Det kan oppstå mangel på for eksempel vitamin B12 (som finnes i animalske produkter, red. anm.).

Ifølge studiens forfattere viser testpersonene på kort tid at det er relativt enkelt å legge om til vegansk kosthold. Lars Ove Dragsted tar ikke det for god fisk.

– Det kan være lett å endre kostholdet ditt hvis du vet at det snart tar slutt. Men det er vanskelig å endre vaner fullstendig.

For det andre undersøker forskerne 22 tvillingpar, totalt 44 personer, mens professoren foreslår å ha minst 100 testpersoner.

– Det vil gi større mulighet til å undersøke spesifikke faktorer som blodtrykk og overvekt.

Den typen variasjon savner Dragsted nemlig i denne studien.

For det tredje skulle han gjerne ha visst hvordan resultatet hadde blitt hos folk som faktisk er i risikogruppen for diabetes eller hjerte- og karsykdommer. Det er positivt at studien kan vise en bedring i de friske kroppene, men det betyr ikke at det samme vil skje i risikogruppen, påpeker han.

– Det kan være at kroppen deres ikke er like mottakelig for kostholdsendringene som en sunn, frisk kropp er. Det bør undersøkes nærmere.

Men hvorfor?

Summa summarum har vi nå mer solid vitenskap som peker i retning av at et vegansk – eller mindre animalsk – kosthold kan forbedre noen betydelige helsefaktorer. Perfekt. Ferdig. Eller hva?

– Et problem er at vi ennå ikke forstår hvorfor det virker. Er det en fullstendig omlegging av kosten eller bare noen få ting ved animalsk kost vi må fjerne? Det vet vi ikke, sier Dragsted.

For å kunne vite hvordan vi reduserer risikofaktorene, er det en fordel om vi også vet årsaken bak, er hans argument. Både for matprodusenter og den enkelte forbruker kan det være viktig informasjon for å sette sammen kostholdet. 

Videnskab.dk har en temasatsing på intervensjonsforskning. Støtte fra TrygFonden har gjort dette mulig. TrygFonden har ingen innflytelse på hvilken forskning Videnskab.dk skriver om og hvordan artiklene skrives. Les om avtalen her.

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Du kan ha dødelig høyt kolesterol uten å merke noen ting

Ingen enkel sammenheng mellom melkeprodukter og hjertesykdom