Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta om rTMS:
Magnetfeltet passerer uhindret gjennom huden og kraniet, og derfor er det nok med en liten energimengde.
Ved elektrosjokkbehandling må man bruke mye mer energi, fordi bare en liten del passerer gjennom kraniet.
Magnetfeltet i rTMS varieres med en bestemt frekvens, og når magnetfeltet møter hjernevevet, oppstår det en svak induksjonsstrøm i hjernen, og denne har en antidepressiv virkning.
Man vet fortsatt ikke helt hvorfor denne virkningen finner sted.
Forskere ved ulike amerikanske universiteter har gjort den første randomiserte og industriuavhengige studien av teknikken som kalles repetitive transcranial magnetic stimulation (rTMS).
Behandlingsmetoden går ut på å stimulere den prefrontale cortexen, som er området i hjernen som regulerer humør. Dette gjøres ved å stimulere denne delen av hjernen med en elektromagnetisk spole som pulserer 3000 ganger i minuttet.
Forskerne mener slik behandling kan gis på et vanlig legekontor, og at den medfører lav risiko for bivirkninger.
De 190 pasientene som deltok i forskningsprosjektet hadde tidligere blitt forsøkt behandlet med antidepressiva, men uten hell.
Deltagerne ble delt opp i to grupper, og 13 av de 92 pasientene som var med i den aktive behandlingsrunden opplevde bedring, mens bare 5 av de 98 som mottok den simulerte kontrollbehandlingen gjorde det samme.
En av grunnene til at det ikke har blitt gjort randomiserte blindtester av rTMS tidligere er at man ikke har greid å lage en kontrollbehandling som er realistisk nok til å lure både pasientene og behandlerne.
Det har man nå greid ved å feste elektroder på kontrollpasientens hode som gir de samme rykningene i hodebunnen som ekte rTMS-behandling.
- Vel så bra som medikamenter
- For såkalte behandlingsresistente pasienter fant vi at rTMS-behandlingen er vel så bra som medikamenter eller andre metoder, bortsett fra elektrosjokk, sier studiens hovedforfatter, Mark George ved Medical University of South Carolina, i en pressemelding.
Forskerne mener rTMS-behandlingen kan være tryggere enn elektrosjokk fordi den ikke fører til anfall, er mye mer målrettet mot et spesifikt område i hjernen og kan utføres på våkne pasienter på et vanlig legekontor.
Forskerne planlegger nå å gjøre en ny studie med kraftigere magnetstimuli i kombinasjon med medikamenter.
Forsker på elektrosjokk
Åsa Hammar, førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet ved UiB, sier 190 deltagere er mye til å være en klinisk studie, og at hun selv holder på med en studie av elektrosjokk med et foreløpig utvalg på 25 bipolare pasienter.
Elektrosjokk, eller ECT-behandling, er en utbredt behandlingsmetode mot alvorlige depresjoner og stemningslidelser.
Annonse
For å få elektrosjokkbehandling i Norge må det foreligge samtykke fra pasienten eller pårørende, og pasienten må legges i narkose.
Til tross for at ECT-behandling er svært ressurskrevende og har ubehagelige korttidsbivirkninger som glemskhet, viser studier at metoden er effektiv.
- Klinikerne ser at ECT har en udiskutabel effekt mot alvorlig depresjon, men mange pasienter opplever at de får irreversible skader.
- De som har alvorlige depresjoner over lenger tid får også en vedvarende kognitiv svikt som ikke bedres over tid. Da er det veldig vanskelig på si om det er ECT eller depresjon som gjør dette. På dette feltet har vi for lite studier.
Hammar synes derfor det er positivt at det også forskes på nye behandlingsmetoder.
- Depresjon er en folkesykdom, og vi trenger mye ressurser fremover for å utvikle nye behandlinger, sier hun til forskning.no.
Referanse:
Mark George et. al., Daily left prefrontal transcranial magnetic stimulation therapy for major depressive disorder, Archives of General Psychiatry, mai 2010.