Forskeren Anneli B. Hansen og hennes kolleger har tatt for seg nærmere 50 000 pasienter som fikk en ny depresjonsdiagnose hos fastlegen i 2015.

Studien, som benytter data fra ulike norske helse- og befolkningsregistre, viser et én av tre pasienter som kommer dit får medisiner mot sykdommen.

Forskerne ved NORCE Norwegian Research Centre finner interessante forskjeller mellom hvem som får behandling med legemidler og de som ikke får det.

De yngste og eldste får oftest medisiner

Det er ofte fastlegen som behandler pasienter med depresjon i Norge. Hele 80 prosent av alle medikamenter mot depresjon skrives ut av fastleger.

Kvinner blir behandlet ulikt avhengig av hvor gamle de er, viser studien.

De som er i tjueårene og de over 70 år får oftere medisiner enn kvinner i andre aldre.

Mønsteret var likt for menn, men ikke like tydelig.

Menn får oftere medisiner

Studien viser også at flere menn enn kvinner mottar legemidler mot depresjon.

Når forskerne undersøker utdanningsnivået til de som har fått diagnosen depresjon finner de også signifikante forskjeller.

Kvinner med høyere utdanning har større sannsynlighet for å ikke bli behandlet med legemidler enn kvinner med lavere utdanning.

Denne samme sammenhengen fant de ikke blant menn.

Er menn sykere?

Dette er en registerstudie. Det betyr at forskerne ikke har intervjuet noen. De kan derfor ikke si noe om årsakene til de forskjellene de fant i behandlingen pasienter med depresjon.

Anneli B. Hansen og hennes kolleger har likevel gjort seg noen tanker om dette.

Studien har kun sett på om pasientene fikk medikamenter eller ikke. Men det er naturlig å anta at de som ikke har fått medisiner, har fått annen behandling som samtaleterapi, mener hun.

– Tidligere forskning har vist at kvinner er mer positive til samtaleterapi enn menn. Det kan være med på å forklare kjønnsforskjellen vi finner. 33 prosent av mennene fikk legemidler. Det samme gjaldt 30 prosent av kvinnene.

–Det kan tenkes at når en mann først oppsøker fastlegen, har han gått lenger med depresjonen. Sykdommen kan ha blitt mer alvorlig. Da kan det være mer naturlig for fastlegen å tilby medisin i tillegg til samtaleterapi.

Mer skeptisk til medisiner?

Hvorfor kvinner med høy utdanning sjeldnere får medisiner enn lavt utdannede kvinner, har heller ikke Hansen fått noe svar på gjennom denne studien.

Det kan det være flere årsaker til, mener hun.

Hun mener at fastlegen bør være klar over dette for å kunne gi god informasjon om fordeler og ulemper ved slik behandling.

– Medikamentell behandling bør bli tilgjengelig også for denne pasientgruppen dersom det foreligger indikasjon for det, sier hun.

Depresjonsbehandlingen avhenger av hvor alvorlig sykdommen er og pasientens ønsker. Dette er to viktige momenter som aktuelle studie ikke belyser.

– Det kan være at kvinner med høy utdanning er mer skeptiske til legemiddelbehandling og at det påvirker legenes behandlingsvalg, sier Hansen.

Legemidler har ikke lenger hovedrollen

I retningslinjene for behandling av depresjon i Norge og i Europa anbefales samtaleterapi som førstevalg ved mild til moderat depresjon.

Norske fastleger kan bidra med støttesamtaler og samtaleterapi i tillegg til å vurdere om det foreligger indikasjon for medikamentell behandling, forteller Hansen. Hun jobber selv som fastlege ved siden av forskningen.

Ved mer alvorlige depresjoner anbefales legemidler, forteller hun.

– Men det kan også være indikasjon for å starte med legemidler dersom pasienten tidligere har hatt god effekt av medikamentell behandling. Det samme gjelder hvis pasienten har et sterkt ønske om bruke medikamenter mot depresjon.

Mindre bruk av medisiner i Norge

Når forskerne sammenlikner sine data med tilsvarende data fra land, ser de store forskjeller. Pasienter i Norge har betydelig lavere sannsynlighet for å få medisiner enn pasienter i andre europeiske land.

Forskeren tror at kunnskapen vi etter hvert har fått om behandling av depresjon har endret holdningen til medisiner noe.

– Da nye antidepressiva kom på 1990-tallet, var det stor optimisme knyttet til dem. I dag har vi en mer realistisk oppfatning av hva legemidlene kan bidra med. De har derfor ikke hovedrollen i behandlingen lenger.

Bør behandles likt

Det er viktig at pasienter, uansett utdanningsnivå, er klar over at de kan gå til fastlegen og få god hjelp for depresjon, mener Hansen.

Behandlingen skal være likeverdig, men tilpasset hver pasient.

– Norske fastleger yter god behandling til pasienter med depresjon. Det kan imidlertid være forskjeller ved behandlingen som det kan være nyttig for dem å være oppmerksom på.

– Forbausende små forskjeller

Steinar Madsen er lege og medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. Han har lest studien og skriver i en epost til forskning.no at han synes at forskjellene forskerne finner i behandlingen av personer med depresjon er små.

– Det er forbausende små forskjeller mellom de ulike utdanningsnivåene. Særlig når man sammenligner så forskjellige utdanningsnivåer som grunnskole og universitet.

Madsen mener at dette tyder på at vi har et helsevesen der det er små forskjeller i den behandling som gis.

Kilde:

Anneli Borge Hansen: General practitioners’ drug treatment for depression by patients’ educational level: registry-based study, British Journal of General Practice Open, november 2020

Les også:

Nå er ketamin godkjent som legemiddel mot depresjon i Norge