Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.
Forskere har «dopet ned» stingsild (Gasterosteus aculeatus) med «lykkepiller» og funnet ut at de da ikke reagerer på naturlige predatorer. Fiskens endring i adferd kan brukes til å påvise legemidler i vannmiljøer.
(Foto: Jack Wolf. Lisens: CC BY NC ND 2.0)
Dopet stingsild bryr seg ikke om måker og rovfisk
Antidepressive legemidler havner i naturen. Det kan føre til at fisk ikke reagerer på farer de møter i sine naturlige miljøer.
Legemidlene med det imponerende navnet selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), populært kalt lykkepiller, blir brukt i behandling av angst og depressive lidelser.
Leger skriver ut antidepressive medisiner i stort omfang over hele verden. Forskere har påvist at de ender opp i naturen.
Stadig flere er opptatt av hvordan det påvirker dyr og planteliv.
Fra sprelsk til slappfisk
Forskere ved NIVA ville finne ut hvordan fisk reagerer når de blir utsatt for antidepressive legemidler. Så de «dopet ned» stingsild.
Deretter undersøkte de endringer i adferd når fisken blir utsatt for naturlige fiender. For stingsild er det for eksempel større fisk og måker.
Stingsild er en vanlig fisk, som trives i sjøen, brakkvann og ferskvann. Forskerne regner den derfor som et interessant testobjekt. Stingsilden spiller en viktig økologisk rolle fordi den spiser bunndyr og zooplankton. Den er også viktig mat for større dyr.
Stingsildene ble satt i to akvarier. En etterligning av silhuetten til en måke passerte over dem og skyggen av en stor fisk svømte under dem.
Når stingsilda var ved sine fulle fem, reagerte den øyeblikkelig med flukt når den oppdaget måkesilhuetten og fiskeskyggen. Så ble den flyttet til vann som var tilsatt citalopram, en type lykkepille. Da ble fluktreaksjonen dempet.
– Våre undersøkelser viser at citalopram-påvirket stingsild ikke reagerte noe særlig når en måke passerte over den. Responsen ble mer og mer undertrykt etter hvert som konsentrasjonen økte, forklarer Erik Höglund, seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Forskerne brukte samme konsentrasjon av stoffet citalopram som er funnet i naturlige vannmiljøer.
Påvirker hjernen
Felles for legemidler av typen lykkepiller, eller SSRI, er at de påvirker hjernens respons på stress. Det gjelder for oss mennesker, men også fisk.
– Antidepressive legemidler og andre kjemiske substanser kan påvirke dyrs nervesystem og lede til endringer i adferden hos enkelte arter. Det påvirker igjen økosystemene, sier Höglund.
Det er derfor behov for nye metoder som kan avsløre hvordan naturen blir endret av substanser som påvirker nervesystemet til dyr, mener han.
Derfor satte de igang studien på stingsildens respons på fiender. Studien er publisert i tidsskriftet Science of The Total Environment.
Testing med og uten «lykkepille»
– Resultatene viser en tydelig fluktreaksjon hos normal, villfanget fisk når den blir utsatt for etterligninger av to naturlige fiender: fisk og måke, sier Höglund.
Før villfisken ble utsatt for de to testene, hadde de 25 minutters tilvenning i små plastakvarium, kalt testarenaer.
Det at tilvenningen var så kort, gjør det mulig å undersøke adferden til villfisk som lever i vann forurenset av medikamenter.
En annen gruppe fisk ble utsatt for citalopram-konsentrasjoner i 10 eller 20 dager. Etterpå ble fisken flyttet til en testarena. Begge testene resulterte i at fisken hadde mindre respons på fiender, særlig på måkesilhuetten.
Vanligvis reagerer stingsilden når den ser en silhuett av en passerende måke, slik fiskene gjør i denne filmen. Her er alle fiskene upåvirket av medikamenter. Når stingsilden er påvirket av antidepressive legemidler, har den redusert fluktreaksjon.
Stingsilden trenger lite tilvenning
Stingsildens er viktig for økosystemet og er vanlig mange steder. Derfor mener Höglund at måketesten med stingsild er godt egnet til å kartlegge hvordan dyr og økosystemer blir påvirket av medikamenter.
– Andre arter som laks og ørret, trenger vanligvis lang tilvenningstid før de begynner å reagere på stimuli når de flyttes til i et nytt miljø. Stingsilden viser respons på måkesilhuetten etter 25 minutter i testakvariet.
– Det gjør at stingsilden kan brukes i større omfang for å oppdage og vurdere risikoen av substanser i miljøet som påvirker nervesystem og adferd - også sammen med andre laboratoriemetoder, sier Höglund.
Vanskelig å fjerne legemidler i renseanlegg
Om lag 30 prosent av alle kjemikalier som brukes kommersielt, kan forårsake forandringer i dyrs nervesystem. Derfor mener forskerne bak studien at det er viktig å få mer kunnskap om hva som skjer når konsentrasjoner av disse stoffene havner i miljøet.
Det er vanskelig å få renset vekk mange kjemiske substanser i vannrensningsanleggene.
– For eksempel har det vist seg at nivåer av det angstdempende legemidlet Sobril er relativt vanlig nedstrøms for vannrensningsanlegg. Sobril endrer adferd hos abborer.
– Med stadig utvikling av nye kjemiske substanser, som insektsmidler og medisiner, øker risikoen for at de havner i naturen og gir en negativ effekt på økosystemer, sier Höglund.
Referanse:
Erik Höglund, Øyvind Øverli, Åse Åtland: Assaying waterborne psychoactive drugs by the response to naturalistic predator cues in the stickleback (Gasterosteus aculeatus). Science of The Total Environment, 2020.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for vannforskning?
