Forskere fra Max Planck Institute for Human Development, Hertie School og University of Bristol har gått sammen for å finne ut hvordan digitale medier påvirker demokratiet

Det er grunn til å bekymre seg for demokratiet, ifølge ny forskning

Digitale medier får skylda for stadig mindre politisk tillit, stadig mer populisme og økende polarisering.

Hvordan påvirker digitale medier demokratiet?

Det ville forskere finne ut av, på godt og ondt.

Men mest på ondt.

Er digitale medier dårlig for demokratiet?

For å finne ut om digitale medier svekker demokratiet eller ikke, gikk forskere fra Max Planck Institute for Human Development, Hertie School og University of Bristol gjennom 496 forskningsartikler.

Disse artiklene handler om sammenhengen mellom bruk av digitale medier og «politiske variabler» som synkende tillit, økt politisk deltakelse, økt populisme og økt polarisering.

Politiske variabler er alle faktorene som forskerne tenker at digitale medier kan påvirke enten negativt eller positivt, forklarer Rune Karlsen, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO).

Basert på det de fant i forskningsartiklene, ønsket forskerne å finne ut om digitale medier svekket demokratiet eller ikke.

Internett og sosiale medier fikk spesiell oppmerksomhet

I rapporten skiller forskerne mellom to hovedkategorier – internett bredt definert på den ene siden og sosiale medier spesielt på den andre siden. Tradisjonelle nyhetsmedier på internett er ikke tatt med.

Det skriver forskerne i rapporten, som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature Human Behavior.

Hva er oppskriften på et demokrati?

De forskjellige måtene digitale medier påvirker demokratiet på, ble delt inn i to kategorier: bra for demokratiet og skadelig for demokratiet.

Det er bra for demokratiet med: Tillit til medier og institusjoner, god tilgang på informasjon, et aktivt sivilsamfunn og eksponering for forskjellige meninger.

Mens åpen diskriminering, ekkokamre og politisk polarisering er skadelig for demokratiet, mente forskerne.

Påvirker tillit, deltakelse og polarisering i demokratier

Etter en systematisk gjennomgang av nesten 500 forskningsartikler, konkluderer forskerne med at det er grunn til bekymring.

I rapporten fremhever de at digitale medier har både gunstige og skadelige effekter på demokratiet. De fant ut at digital mediebruk har sammenheng med økende deltakelse og kunnskap, men også økende politisk polarisering og minkende tillit.

Polarisering

Polarisering er når politiske ytterpunkter beveger seg stadig lengre fra hverandre, og derfor blir stadig mer ekstreme i sine syn.

Kilde: Store Norske Leksikon

Denne typen forskning er fortsatt i sine tidlige dager, og mengden bevis som støtter og rettferdiggjør direkte årsakssammenhenger, er fortsatt begrenset, skriver forskerne.

Vi har ikke hatt synkende politisk tillit over tid i Norge, forklarer Rune Karlsen.

– I hvilken grad det har skjedd i det hele tatt, er debattert i litteraturen, sier han.

Best effekt i udemokratiske regimer

De positive konsekvensene av digitale medier, som økende politisk deltakelse og informasjonsforbruk, hadde mest positiv innvirkning i unge demokratier og autokratier.

Autokrati

Autokratier er stater der én person eller en veldig liten gruppe mennesker sitter på all den politiske makten.

I autokratier kan disse også bruke makten omtrent akkuratt som de vil.

Kilde: SNL

Rune Karlsen mener det har noe å gjøre med utgangspunktet til hver stat.

I vestlige demokratier gjør de tradisjonelle mediene i stor grad jobben sin på en god måte, påpeker Karlsen. Da kan digitale medier fort heller skape problemer enn å bidra til å hjelpe demokratiet.

– I de landene hvor myndighetene kontrollerer tradisjonelle medier som TV, radio og aviser, blir digitale medier sett på som en mer frigjørende kraft, sier han.

Digitale medier er altså bra i de landene der staten har sterk kontroll over det du leser på nyhetene. I disse regimene gir digitale medier mannen i gata en mulighet til å bli hørt.

Mens det i vestlige demokratier har vært mer fokus på at sosiale medier for eksempel kan føre til ekkokamre, spredning av misinformasjon og populisme.

– Sosiale medier har likevel bidratt til vellykkede mobiliseringer i Vesten også. Metoo og Black Lives Matter, for eksempel, sier han.

Bekymret? Ja. Veldig bekymret? Nei.

Rune Karlsen er enig med forskerne i at det er grunn til å ta disse tingene på alvor.

– Endringene skjer så fort at vi må prøve å få en så god forståelse som mulig av hva som foregår, sier han.

Men han mener vi samtidig bør anerkjenne de positive konsekvensene av digitale medier.

Grunn til å bekymre seg, også i Norge

Sosiale medier har gode muligheter til å påvirke demokratiet både positivt og negativt, også i Norge, forklarer Rune Karlsen.

– Vi har gjort studier som tyder på at det å bruke sosiale medier som nyhetskanal faktisk kan være spesielt problematisk i land som Norge fordi vi har så gode redaksjonelle nyhetsmedier her, sier Karlsen.

Selv om det norske demokratiet ikke nødvendigvis er truet av polarisering og lav tillit, ser vi også tendenser til polarisering og det som kalles «skyttergravsdynamikk» på sosiale medier, forklarer Karlsen.

Skyttergravsdynamikk er når politisk debatt preges av to sterke meningsleirer som står mot hverandre og ikke er særlig interessert i å høre på motparten.

Slike debatter kan faktisk føre til at deltagerne blir mer sikre på sitt eget standpunkt, fordi de istedenfor å lytte til motpartens argumenter, mobiliserer alle grunnene til at de mener det de selv mente i utgangspunktet. I lengden kan dette føre til polarisering, forklarer Karlsen.

Så resultatene er altså ikke irrelevante i Norge, men vi har ikke polarisering på samme måte som i USA.

Mer forskning og mer årvåkenhet trengs

Vi trenger innsats og årvåkenhet fra myndigheter og sivilsamfunn hvis vi skal forstå og regulere samspillet mellom digitale medier og demokrati bedre, mener forskerne. De mener også vi må forske videre på dette feltet.

– Vi må fortsette forskningen for å forstå hvor skoen trykker, sier Karlsen.

Han forteller at mediepolitikken har vært nasjonal, mens de sosiale plattformene som Facebook opererer på, er på overnasjonalt nivå i alle land.

Overnasjonalt

Begrepet overnasjonal betyr at en organisasjon eller en bedrift, som Facebook, har større myndighet enn nasjonale organer.

Kilde: NAOBI

– Å utvikle en politikk som treffer for eksempel Facebook, er noe som både nasjonale myndigheter og EU har jobbet med.

Lever du på sosiale medier? Prøv å følge tradisjonelle medier der

En annen utfordring er at flere og flere bruker sosiale medier til å få med seg nyheter, sier Karlsen.

Forskningen er delt, men noe tyder på at det å bruke sosiale medier til nyheter, fører til mindre kunnskap om dagsaktuelle samfunnsforhold og politikk enn bruk av andre nyhetskanaler.

– Da må vi også tenke på hva man kan gjøre med det? Hva slags mediepolitikk kan for eksempel bidra til en godt nok informert befolkning dersom flere og flere bare ser nyheter gjennom sosiale medier?

Du kan også bidra

Heldigvis er det ennå tid til å ta tak i disse problemstillingene.

Rune Karlsen bekrefter at det er mange måter vi som enkeltmennesker også kan bidra til å dempe de negative effektene sosiale medier spesielt kan ha på demokratiet.

– Som enkeltindivider er det selvsagt mange måter å holde seg oppdatert på. For eksempel viser studiene våre at å følge tradisjonelle medier på sosiale medier kan motvirke noen av de negative effektene, sier han.

Men han understreker også at det er forskjell på individer og befolkningen som helhet.

– Man trenger ikke å ha kjempedårlig samvittighet for ikke å se nyhetene en dag, men man kan ta ansvar for ikke å bidra til negativitet på sosiale medier. Hver og en som deltar på sosiale medier, har egentlig et ansvar for at den debatten skal være så god som mulig, sier han.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS