Demokratiske spenninger

Demokratiet i Norge utspiller seg på statlig, regionalt og kommunalt nivå, og nivåene henger tett sammen. Det kan føre til spenninger mellom nasjonal styring og lokalpolitisk handlefrihet.

Publisert

Det norske systemet kjennetegnes av tett samarbeid mellom det nasjonale og det lokale. Hva rikspolitikerne gjør, påvirker det som skjer lokalt – og omvendt.

- Rikspolitikerne må kunne vedta nasjonale politiske mål og forvente at kommunene følger opp. De er avhengige av kommunene for å få oppfylt demokratiske vedtak om for eksempel skole og barnehage, sier Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning.

Samtidig, påpeker han, svekkes poenget med lokaldemokratiet hvis kommunene bare gjør det staten ønsker.

- Hvorfor skal vi stemme i lokalvalg og velge lokalpolitikere, hvis de ikke har mulighet til å prioritere annerledes enn det staten gjør? spør Saglie.

Han har redigert boken «Det norske flernivådemokratiet» sammen med Marit Reitan ved NTNU og Eivind Smith ved Universitetet i Oslo. Boken presenterer kunnskap om forholdet mellom sentralt og lokalt nivå i det norske flernivådemokratiet, med bidrag fra både statsvitere og jurister.

Et presset lokaldemokrati

- Det er stor politisk enighet om at lokaldemokratiet er viktig – i hvert fall i prinsippet. Men i praksis stiller ikke kommunene sterkt juridisk når de vil fremme sine interesser eller skape handlingsrom for seg selv, påpeker Saglie.

Flere ganger er det blitt foreslått å grunnlovsfeste lokaldemokratiet, uten at det har blitt vedtatt. Saglie sier årsaken er at noen rikspolitikere mener det kan innskrenke statens mulighet til å styre kommunene.

Han legger til at det ikke nødvendigvis har stor betydning for innbyggerne i kommunene.

- Det er ikke sikkert innbyggerne er opptatt av at beslutninger skal  tas lokalt så lenge de har tilgang på tjenestene de har behov for. Samtidig ser vi at det kan bli protester hvis et lokalsamfunn føler seg overkjørt.

- Det gjelder ikke bare beslutninger som er kommunenes ansvar, men også statlige beslutninger som berører kommunen og innbyggerne, som blant annet nedleggelse av sykehus, sier Saglie.

Lokalpolitikerne kan imidlertid påvirke slike saker, for eksempel ved å ta opp saken i sine partier.

Politiske saksfelt spiller inn

Forholdet mellom stat og kommune varierer mellom ulike saksfelt. Boken tar særlig for seg to slike felter: eldreomsorg og naturvern.

- I eldreomsorgen er stort sett staten og kommunene enige om politiske mål. Blir det konflikter, handler det om hvem som har skylden når målene ikke nås. Naturvern, derimot, er et politikkområde med mye spenninger mellom lokalt og sentralt nivå.

- Vern kan gå ut over lokalsamfunnets næringsinteresser, samtidig som kulturelle motsetninger mellom lokale naturbrukere og nasjonale vernemyndigheter kan ha betydning, sier Saglie.

- Et høyere konfliktnivå kan gi sterkere behov for statlig styring av kommunene.  Naturvernet er da også et saksfelt der den statlige styringen er sterkere enn i eldreomsorgen, sier forskeren.

Referanse:

Saglie, Reitan og Smith (red.): Det norske flernivådemokratiet. Oslo: Abstrakt. (2012)