Konspirasjonsteorier florerer, også i Norge. Her hvor vi lever innenfor den nordiske modellen med et velfungerende demokrati, en god forvaltning, høy tillit til institusjonene og små forskjeller i samfunnet.

– Det er tankevekkende. Det er jo ikke bare i totalitære regimer med lav tillit til myndighetene der man kan skjønne at sånne ting kan florere, sier Cathrine Holst.

Hun leder prosjektet Eksperters innflytelse i norsk politikk ved Universitetet i Oslo (UiO), der hun blant annet studerer ekspertutvalgene og om de er verdige tilliten vår.

– Hvis folk har liten tillit til eksperter og institusjoner, vil man heller oppsøke andre kilder for å få kunnskap om hvordan ting henger sammen, forteller Holst.

Å bygge tillit til de etablerte ekspertsystemene vil forebygge konspirasjonsteorier over tid, mener hun.

En måte å se verden på

Historiker Terje Emberland tror ikke det er mer konspirasjonsteorier i dag enn for eksempel under McCarthy-tiden i USA eller i Hitlers Tyskland. Men han påpeker at de raskt kan bevege seg fra en subkultur til å eksplodere, noe Qanon-tilhengerne som stormet kongressen er et eksempel på.

Emberland er forsker ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter og C-REX Senter for ekstremismeforskning. Han har også utgitt boka Hva er konspirasjonsteorier?

– Det er vanskelig å måle om det er noe som finnes konstant og som av og til manifesterer seg og blir brukt politisk, sier han.

Emberland definerer begrepet konspirasjon som at noen i det skjulte har sammensverget seg for å oppnå et mål.

Slik forskerne snakker om begrepet konspirasjonsteorier, snakkes det om som en måte å se verden på som har visse kjennetegn og er en slags konspirasjonsmentalitet.

– Det er en forestilling om at det står noen bak alle onde hendelser og at ingenting er tilfeldig, forklarer Emberland.

Han presenterer også begrepet konspirasjonssnakk som ikke er presentasjon av ferdig teorier, men antydninger, hentydninger og spørsmål om hendelser.

– Du blir en slags medviter til noe. Det gir deg selv en status av at du har sett bak forhenget og skjønt hvordan det egentlig henger sammen, sier Emberland.

Utenforskap gir konspirasjonsteorier

Selve drivkraften i konspirasjonsteoriene er mistillit til systemet på grunn av demokratisk underskudd eller en følelse av utenforskap.

– Folk kan oppleve at de har begrenset mulighet til å drive systemkritikk og dermed ha mistillit mot etablerte institusjoner – også i Norge, forteller Cathrine Holst.

Samtidig kan konspirasjonsteorier brukes aktivt for å undertrykke.

– I noen autoritære regimer benyttes konspirasjonsteorier aktivt for å legge en informasjonståke over en hendelse, for sånn å opprettholde makten. Det er en måte å oppløse alle kriterier for sannhet på, forklarer Emberland.

– Det er også et problem når myndigheter i autoritære land knebler legitim samfunnskritikk med anklager om at det er konspirasjonsteorier, sier han.

Avveiningen: ytringsfrihet og konspirasjonsteorier

Anine Kierulf, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett på UiO vektlegger at en ytringsfrihet uten sensur og begrensing er nødvendig for å sikre en demokratisk utvikling.

Men den gjør det også enklere å spre konspirasjonsteorier.

– Vi beskytter ytringsfriheten fordi den gir en demokratisk utvikling av ideer og tanker. Den kan også føre til mye dårlig, men i en avveining velger vi å slippe konspirasjonsteoriene fri fordi alternativet er dårligere, forklarer hun.

Og fordi det er så sentralt i ytringsfriheten å fremsette ideer for hvordan verden henger sammen, hjelper ikke grensene vi allerede har i bekjempelsen av konspirasjonsteoriene.

Etterrettelig kommunikasjon

Professor i sakprosa Johan Tønnesson ved UiO ser på en likeverdig kommunikasjon mellom myndigheter og borgere som sentralt i å skape tillit og forebygge konspirasjonsteorier.

– Det finnes nok av eksempler på kommunikasjon mellom myndigheter og borgere som bryter sammen og ikke fungerer, og hvor det ikke bare er borgernes skyld, forteller Tønnesson.

I 2014 presenterte han en tanke om et etterrettelighetsregime der vi har en slags oppriktighetskontrakt når vi snakker sammen, og at det som vi sier til hverandre skal tåle en undersøkelse.

– Etter Trump skjønte vi hva som skjer når dette regimet aktivt brytes ned og ikke hegnes om. Fordi dette er ikke noe som kommer av seg selv eller som vi kan skrive inn i lovene. Det er noe som må dyrkes hele tiden, forklarer han.

Kunnskap som avslører konspirasjonsteoriene

Skolen spiller også en rolle i bekjempelsen av konspirasjonsteorier. I læreplanen fra 2018 er begrepet kritisk tenkning sentralt.

– Å lære hva som kjennetegner solid kunnskap, metoder og kilder er viktig. Men i tillegg må man ha kunnskap som samfunnskunnskap og historie. Det er på den måten elever og borgere lærer hvordan samfunnet faktisk fungerer, hva som har foregått og hvem som historisk sett har blitt påvirket av beslutningsprosesser, sier Holst.

– Da blir det kanskje litt lettere å sammenligne konspirasjonsteorier med det man har lært og dermed avsløre dem.

Normalt å tenke i konspirasjoner

Men man skal være forsiktig med å fordumme folk som tror på alternative forklaringer, mener forskerne. De tror heller på å normalisere årsakene til konspirasjonstenkning.

Terje Emberland mener det er allmennmenneskelig å tro på konspirasjonsteorier.

– Alle har tendenser til å lage strukturer og sammenhenger mellom ting som kan oppleves som truende, sier han.

For å forebygge konspirasjonsteoriene tror Emberland på å ta tak i ungdom når de begynner å interessere seg for konspirasjonsteorier. Viljen mange viser til å kritisere systemet og avsløre makt er positivt og bør ivaretas. Men man kan være systemkritisk på andre måter enn å fremme konspirasjonsteorier.

– Det er mye mer spennende å avsløre konspirasjonsteoriene og vise hva som er galt med dem enn å forfekte dem, sier Emberland.

Du kan høre jurist Anine Kierulf, statsviter Cathrine Holst, sakprosaforsker Johan Tønneson og religionshistoriker Terje Emberland snakke om konspirasjonsteorier i podkasten under. Ordstyrer er Fredrik Sjaastad Næss.

Episoden er et utdrag fra UiOs kunnskapsfestival En ny start, som foregikk på Universitetsplassen 31. august - 2. september.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER