Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Femfaktormodellen for personlighetstrekk:
Dette er en modell innen psykologisk teori. Her antar man at et menneskes personlighet kan forstås ut fra hvor høyt de skårer for fem overordnede personlighetstrekk. Hvert av disse hovedtrekkene karakteriseres av flere fasetter:
Åpenhet for erfaring Fasetter: Fantasi, estetikk, følelser, handlinger, ideer, verdier
Det har alltid vært slik at en del av befolkningen er barnløse. For mange handler det om ufrivillig barnløshet på grunn av kjente eller ukjente fysiske årsaker – paret blir ikke gravide selv om de prøver.
Men i dag vokser andelen mennesker som aldri får barn, uten at det er knyttet til mer fysisk ufruktbarhet. Og økningen gjelder i hovedsak menn, viser norske tall.
Blant nordmenn født i 1940 var 10 prosent av kvinnene og 15 prosent av mennene barnløse ved 40 års alder. For de født i 1970 har tallet økt litt for damene – til 13 prosent. Men samtidig er hele 25 prosent av mennene nå uten barn.
Hvorfor faller stadig flere menn ut av familielivet?
Vegard Skirbekk, forsker ved International Institute for Applied System Analysis i Østerrike og kollega Morten Blekesaune fra Universitetet i Agder har nå undersøkt hvordan personlighet påvirker sjansene for å få barn.
Resultatene antyder at denne faktoren spiller en stadig større rolle.
Nevrotiske får færre barn
Det er ingen nyhet at personlighet påvirker fertiliteten – altså hvor mange barn du får.
Undersøkelser fra flere land har for eksempel vist at ekstroversjon ofte henger sammen med flere barn. Mennesker som skårer høyt på ekstroversjon er ofte sosiale, dominerende og aktive.
Samtidig faller trekket nevrotisisme ofte sammen med færre barn. Nevrotiske mennesker er gjerne bekymrede, nærtagende og følelsesmessig ustabile.
Skirbekk og Blekesaune fant også disse sammenhengene da de gikk igjennom data for 7017 nordmenn født mellom 1927 og 1968.
Materialet viser dessuten at kvinner som er målbevisste og selvdisiplinerte har en tendens til å få færre barn, mens det samme gjelder menn som er preget av åpenhet for nye erfaringer. Kanskje velger disse gruppene bort barn til fordel for karriere eller opplevelser.
Men noen av de mest interessante funnene i det norske materialet, dreier seg om nevrotiske menn.
Undersøkelsen viser nemlig at nevrotiske trekk ikke alltid har hengt sammen med en større risiko for barnløshet.
- Nevrotisisme ser ikke ut til å ha hatt noen betydning for barnetallet for menn født før 1957. Men i dag er det blitt et viktig mål, sier Skirbekk til forskning.no.
Annonse
Større frihet
Det er liten grunn til å tro at det er flere menn er nevrotiske i dag enn før, mener Skirbekk.
Det betyr i så fall at dette personlighetstrekket har fått større betydning for fertiliteten med tida. Så hvorfor er nevrotiske menn oftere barnløse i dag?
Skirbekk tror det kan henge sammen med at vi har større frihet til å velge nå. Frihet til å velge partner. Men også til å velge å ikke ha partnere eller barn.
Dette betyr at dagens kvinner kan velge bort det de anser som mindre attraktive fedre, selv når de ikke har noe bedre alternativ for hånden. Tidligere ville dette ofte ikke ha vært noen mulighet.
(Illustrasjonsfoto: colourbox.com)
På den annen side betyr friheten også at nevrotiske menn selv kan velge bort barn. Det å få barn innebærer store forpliktelser og livsforandringer. Det virker kanskje lite attraktivt for en person som ofte bekymrer seg og sliter med ustabile følelser.
- Vi vet faktisk ikke om det er kvinnene som unngår nevrotiske menn som fedre for barna sine, eller om disse mennene selv velger bort barn, sier Skirbekk.
Tester ut partner
En annen mulig forklaring på det økende antallet barnløse nevrotiske menn er at vi nå i mye større grad prøver ut en partner før det er snakk om ekteskap eller barn. Det gjør kanskje noe med kriteriene vi bruker for å velge en livsledsager som vi vil lage en familie med.
- Personlighetstrekk får antageligvis større betydning enn tidligere. Før var man muligens mer opptatt av andre egenskaper som kunne ses uten å være samboer med noen, som stilling eller inntekt, sier Skirbekk.
Han tror en slik endring kan ramme menn spesielt. Tidligere forskning har antydet at kvinner i større grad enn menn vurderer kvaliteten på forholdet fortløpende, og avslutter forhold de oppfatter som utilfredsstillende, skriver de to forskerne.
Det kan også hende at det er indirekte årsaker til at nevrotiske menn faller ut.
Flere undersøkelser har for eksempel antydet at mannens inntekt fortsatt betyr ganske mye for kvinnenes partnervalg. Og andre studier peker mot at nevrotiske menn ofte tjener mindre enn gjennomsnittet.
Norge går foran
Det er utvilsomt mange faktorer som kan ligge bak tallene som viser at dagens nevrotiske menn oftere er barnløse.
Man kan også tenke seg en viss mulighet for at sammenhengen går motsatt vei: Kanskje mennene ble nevrotiske fordi de ikke fikk oppfylt livsmålet om å få en familie?
På den annen side peker mange studier mot at personligheten ikke forandrer seg særlig i voksen alder, ifølge Skirbekk og Blekesaune.
Skirbekk påpeker at resultatene deres foreløpig viser relativt små forskjeller i fertiliteten mellom ulike personligheter. Men forskerne tror det kan være starten på en utvikling hvor personlighet får stadig mer å si.
Dette kan også gjelde internasjonalt.
- Ofte har vi sett at Norge går foran i utviklinga, og så følger mange deler av verden etter.
I så fall bør vi kanskje være oppmerksomme på at noen typer personligheter har en større tendens til å falle utenfor.
- Dersom det er slik at en del nevrotiske menn ønsker seg barn, men ikke får muligheten, bør de kanskje få hjelp til å tilpasse seg slik at det går likevel. Det finnes psykologisk behandling for å få mer kontroll på bekymringer og følelsesmessige svingninger.
Annonse
Referanse:
V. Skirbekk & M. Blekesaune, Personality Traits Increasingly Important for Male Fertility: Evidence from Norway, European Journal of Personality, 2013.
