Kinas befolkning kan bli halvert sammenlignet med i dag. Mange kvinner velger å få bare ett barn eller være uten barn. Her feires det kinesiske nyttåret.(Illustrasjonsfoto: Golfx / Shutterstock / NTB)
I år begynner Kinas befolkning å krympe
Fra 2023 er Kina ikke lenger verdens mest folkerike land.
Det er nesten dobbelt så mange som i hele Europa. Det er også flere mennesker enn i alle landene i Afrika til sammen.
Men FN varsler at Kinas befolkning i år 2100 kan synke til under 800 millioner mennesker. Dette er et midt-på-treet scenario. Nedgangen i antall mennesker kan bli både større og mindre.
Kinesiske kvinner får nå færre enn 1,2 barn hver.
Skal befolkningen i et land opprettholdes, må hver kvinne føde i gjennomsnitt 2,1 barn hver.
Fruktbarhetstallet i Kina er med andre ord altfor lavt til å opprettholde dagens befolkning.
Men fordi menneskene som lever i dag får stadig bedre helse og lever stadig lenger, vil det ta tid før befolkningen reduseres mye.
Fortsetter dagens lave fruktbarhetstall, vil antallet kinesere i år 2100 bli på bare 500 millioner.
FNs befolkningseksperter antar at antallet fødte barn per kvinne i Kina vil øke litt framover. De lander derfor på noe under 800 millioner innbyggere som et mest sannsynlig tall.
Har krympingen allerede begynt?
Selvfølgelig er det uenighet mellom demografer – forskere på befolkningsutvikling – om hvordan Kina vil utvikle seg.
Men knapt noen ekspert er uenig i at Kinas befolkning vil krympe.
Noen mener at Kina allerede har passert det punktet hvor befolkningen begynte å krympe. Uten at dette framgår av offisiell statistikk, fordi lokale og regionale myndigheter blåser opp befolkningen i sitt distrikt for å motta flere goder fra sentralmyndigheten i Beijing.
India mest folkerike land
Helt siden FN begynte sin befolkningsstatistikk på 1950-tallet, har Kina vært verdens mest folkerike land.
Men i 2023 blir den plassen overtatt av India.
Prisen for et barn er høyest i Kina og Sør-Korea
Annonse
En viktig forklaring på at kinesere får så få barn, er de høye kostnadene knyttet til barn i Kina.
En ny kinesiske studie i 2022 slo fast at det relativt sett er mye dyrere å oppfostre et barn i Kina enn det er i land som USA, Frankrike og Japan.
Å fostre opp et barn i Kina vil koste en familie dobbelt så mye av pengene de har til disposisjon, sammenlignet med utgiftene en familie i Tyskland vil måtte ut med om de får et barn.
Mye penger går blant annet til ekstra privatutdannelse som kan sikre at barna kommer inn på populære studiesteder. I Kina er det også en kulturell norm at foreldre betaler mye for barns utdannelse etter grunnskolen. Høyere kostnader til større bolig om man får barn kan også bety mye, spesielt i byer som Shanghai og Beijing.
I Shanghai er fruktbarhetstallet nå 0,74.
Det er lavere enn i noen annen storby i verden.
Barnetrygd og menns holdninger
Bare i Sør-Korea er det enda dyrere å oppfostre barn enn i Kina, ifølge studien gjort av forskningsinstituttet YuWa i Beijing.
Sør-Korea hadde i 2020 også verdens laveste fruktbarhetstall: 0,84 barn per kvinne.
Samme forskningsinstitutt advarer om at den sterke nedgangen i antallet kinesiske barn kan få dramatiske følger for Kinas økonomiske utvikling. I tillegg vil de store byrdene knyttet til en stadig mer aldrende befolkning, kunne ramme økonomien hardt.
Skal Kina ta tak i dette, vil det kreve at landet bruker minst 5 prosent av landets samlede økonomi (BNP) hvert år på å bistå foreldre som ønsker å få barn.
Det handler om å innføre eller øke en rekke av de godene vi er godt vant til i Norge, som lange fødselspermisjoner for både far og mor, gratis utdanning for alle barn og unge, i tillegg til høy barnetrygd og gode skattefradrag for barnefamilier.
Annonse
På kinesiske bloggnettsteder skriver kvinner om noe annet som også må til:
Kinesiske menn må stille opp i hjemmet langt mer enn de gjør i dag, om det skal bli aktuelt for kvinnene i landet å få flere barn.
«Kostnadene ved å få barn bæres i dag i hovedsak av kvinner. Det gjør at kvinner i lang tid etter en fødsel må leve i et miljø av urettferdig konkurranse,» skriver en kvinne som kaller seg Lawyer Zhang på mikrobloggen Weibo.
Japan har allerede i mange år blitt trukket fram som verdens aller hurtigst aldrende land.
Nesten 30 prosent av alle japanere er nå eldre enn 65 år.
I 2021 registrerte myndighetene i Tokyo rundt 812.000 fødte og rundt 1.440.000 døde i Japan.
Fruktbarhetstallet i Japan ligger rundt 1,3.
Stadig flere japanske kvinner får høyere utdanning. Stadig færre japanske kvinner sier seg interessert i å leve i et tradisjonelt, konservativt forhold der de ventes å gjøre mer hjemme enn mannen.
Klarer Kina det samme som Japan?
Japan kan likevel være veldig mye bedre stilt enn Kina.
Annonse
Japan rakk nemlig å bli et rikt land – før det ble et gammelt land.
Japan er et høyteknologisk samfunn. Japanerne er gode på innovasjon, og økonomien til hver enkelt japaner er god, selv om Japan i flere tiår har slitt med å skape økonomisk vekst.
Det er langt ifra sikkert at kineserne vil klare det samme, før Kina også blir gammelt.
Hvor mange mennesker blir vi?
Kvinnene i verden får nå i gjennomsnitt 2,3 barn hver i løpet av livet, ifølge FN.
Dette er mer enn en halvering sammenlignet med på 1950-tallet.
FNs befolkningseksperter venter at fruktbarhetstallet vil komme ned til 2,1 i år 2050.
Et fruktbarhetstall på 2,1 barn per kvinne er akkurat det demografer mener må til for å holde et befolkningstall stabilt.
Rundt 15. november 2022 passerte jorda 8 milliarder mennesker.
Antallet kan ifølge FNs eksperter vokse til 10,4 milliarder i år 2100.
Da blir vi kanskje ikke flere.
Annonse
Vi blir neppe de 15 milliardene mennesker på jorda som befolkningseksperter varslet om tidligere.
I dag er ikke lenger mange barnefødsler viktigste årsak til at vi blir flere mennesker på jorda.
Det er i stedet bedre helse og økt levealder som gjør at jordas befolkning fortsetter å øke.
Og eldes.
Gjennomsnittlig levealder for kvinner i verden har nådd 74 år.
Menn lever i gjennomsnitt mer enn fem år kortere enn kvinnene. Mye på grunn av at de røyker langt mer enn hva kvinner gjør. Og at det tar livet av dem.