Slik kan befolkning og økonomi utvikle seg i Europas regioner de neste tiårene. Desto grønnere farge på regionen, desto bedre framtidsutsikter. Omvendt med rødfargen. (Data: Eurostat. Grafikk: Berlin-instituttet)
Europas befolkning endres dramatisk
Europa er delt i to. Det blir flere mennesker i nord, i vest og i midten. Befolkningen krymper raskt i sør og i øst.
De som blir igjen i sør og i øst blir i tillegg stadig eldre.
En gruppe forskere ved Berlin-instituttet for befolkning og utvikling har med data fra EUs statistikkbyrå, gått grundig til verks for å kartlegge Europas demografiske og økonomiske utvikling.
De tyske forskerne har ikke bare sett på land, men også på Europas nesten 300 regioner.
Et turbulent tiår
Europa har bak seg noen turbulente år.
Finanskrisen for snart ti år siden, utviklet seg i flere land og regioner til også å bli en dramatisk gjeldskrise. Den førte igjen til massearbeidsledighet og land på randen av konkurs.
Samtidig opplevde kontinentet at hundretusener av migranter strømmet inn. Flertallet av disse satte kursen mot Nord-Europa.
Få immigranter ønsket seg til Sør-Europa. Der har nemlig den økonomiske usikkerheten ført til at stadig færre unge voksne våger å etablere familier og få barn.
Her er utviklingen i befolkning til venstre og utviklingen i økonomi til høyre, slik statistikere og forskere tror den kan komme til å bli i årene framover. Desto grønnere farge på regionen, desto større muligheter for vekst. (Data: Eurostat. Grafikk: Berlin-instituttet)
Immigrasjon skaper utfordringer
Hva vil skje etter dette turbulente tiåret?
Når EUs statistikkbyrå og Berlin-forskerne kikker inn i glasskulen, så ser de i Norge og andre nordeuropeiske land en utvikling de tror vil fortsette: Her vil kvinner fortsatt kunne få mellom 1,5 og 2 barn hver. Kombinert med innvandring, vil det kunne gjøre at befolkningene fortsetter å vokse litt.
Samtidig peker forskerne på at immigrasjonen også skaper store utfordringer.
Den umiddelbare utfordringen er at innvandrerne må integreres bedre i samfunnet og at kompetansen deres må tilpasses de stadig høyere kravene i et moderne arbeidsliv. Denne utfordringen er større med ikke-europeiske migranter enn med migranter fra for eksempel Øst-Europa til Norge.
Den andre og mer langsiktige utfordringen er selvfølgelig at også immigranter en dag blir gamle. Også de kommer til å bli en del av pensjonist-befolkningen.
Europa er blitt gammelt
Europa er blitt et «gammelt» kontinent.
Allerede i dag er det bare tre personer som arbeider, for hver europeiske pensjonist.
I midten av dette århundret kan det i Europa i gjennomsnitt bare være to personer igjen i arbeidslivet, for hver pensjonist.
Annonse
Slik blir det vanskeligere å finansiere både pensjoner og helsestellet alle disse pensjonistene behøver.
Det kan også gjøre det vanskeligere for mange bedrifter å finne kompetent arbeidskraft.
Så ulik kan befolkningsutviklingen bli i EU-landene de neste 40 årene. Utenom lille Luxembourg, er Sverige det landet som vil få aller sterkest vekst i befolkningen, varsler Eurostat. Mye av dette er et resultat av innvandring. Land som Litauen, Portgual og Hellas vil oppleve aller størst nedgang i befolkningen. (Kilde: Eurostat. Grafikk: Berlin-instituttet)
Store forskjeller mellom regioner
De store forskjellene Berlin-forskerne ser i Europa går ikke bare mellom land. De går kanskje enda mer mellom regioner.
Ta en kikk igjen på kartet helt øverst. Se på Italia (nord mot sør), Spania (øst mot vest) og Tyskland (vest mot øst).
De regionale forskjellene i Norge blir småtteri sett i forhold til motsetningene i disse landene.
Store nasjonale motsetninger mellom regioner spiller selvfølgelig over på politikk.
Frankrike er også blitt et todelt land. Dette kom tydelig fram under det siste presidentvalget, der den innvandringsfiendtlige ytre høyre-kandidaten Marine Le Pen fikk flertall i Øst-Frankrike og Emmanuel Macron ble båret fram til seier av velgerne i det mer suksessrike Vest-Frankrike.
Berlin-instituttet har gått grundig til verks og analysert Europas 290 regioner. Norge har forskerne delt inn i syv regioner.
Noen regioner er i spesielt god form, finner forskerne. Disse er i Skandinavia, Sveits og Sør-Tyskland.
Annonse
Her fødes det relativt mange barn og utdanningen de får er god. Folk blir boende og nye mennesker immigrerer.
Motsetningen til dette finner forskerne altså i øst og i sør. Her tømmes en rekke europeiske regioner for unge mennesker.
I midten av dette århundret vil land som Hellas og Portugal ha den største andelen eldre mennesker i hele verdensdelen. Det samme gjelder deler av Spania.
Og befolkningen i disse landene kan altså bli en god del mindre enn den er i dag.
– I store deler av Sør- og Øst-Europa vil bare hovedstedene og regionene rundt dem bli i stand til å opprettholde dagens befolkning. Rurale områder vil miste stadig flere mennesker, forklarer Stephan Sievert, en av forfatterne bak studien.
Antall barn som fødes per kvinne: Ikke noe sted i Europa fødes det nok barn til å opprettholde befolkningen. Men det er også store geografiske forskjeller. I nord og i vest fødes det flest barn. I nesten hele Sør-Europa og i store deler av Øst-Europa får kvinner nå færre enn 1,5 barn i gjennomsnitt. (Data: Eurostat. Grafikk: Berlin-instituttet)
Østeuropeere til Norge
Innvandringen til Norge det siste tiåret er mer en konsekvens av utviklingen i Europa enn mange antakelig ser.
Den største innvandrergruppen har ikke kommet fra Asia og Afrika, men vært arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og deres familier.
De siste årene er det også kommet mange unge voksne fra Spania til Norge.
Mens et land som Tyskland nokså bevisst har brukt innvandring av unge mennesker som et virkemiddel for å opprettholde befolkningen, har skepsisen til å gjøre det samme vært stor i tidligere sosialistland i Øst-Europa.
Kvinner ut i arbeidslivet
Annonse
En mulighet som forskerne mener kan tvinge seg fram spesielt i Sør-Europa, er å få flere kvinner ut i arbeidslivet.
Så langt er det bare i Norden og de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen at sysselsettingen blant kvinner er i nærheten av like høy som blant menn.
Et tydelig mønster som forskerne ser når de studerer hele Europa under ett, er at jo mer kvinner deltar i arbeidslivet, desto flere barn får de.
Dette tilsynelatende paradokset henger sammen med at land som Norge har lagt til rette for stor deltagelse i arbeidslivet. Det har skjedd gjennom en aktiv familiepolitikk og ikke minst gjennom omfattende utbygging av barnehageplasser.
– I Sør-Italia er det i kontrast til dette fortsatt færre enn en av to kvinner i arbeidsdyktig alder som er å finne i betalt arbeid, påpeker Reiner Klingholz, direktør ved Berlin-instituttet.
Dette handler altså ikke bare om kultur og tradisjoner, men også om barnetrygd og barnehager.
De tyske forskerne peker på at mye kunne gjøres i Europas nedgangsregioner om de bare fikk en bedre familiepolitikk.
Kilde:
Berlin Institute for Population and Development: «Europe’s Demographic Future - Where the Regions Are Heading after a Decade of Crises», 2017. Rapporten
Berlin-instituttet for befolkning og utvikling er et uavhengig og ikke-kommersielt forskningsinstitutt startet i år 2000. Hovedfokuset er demografiske endringer.
