Annonse
Forskerne fant hukommelsestap som følge av hjernesvinn til og med i aldersgruppen 30-65 år. Etter fylte 50 økte takten på endringene.

Hukommelsen ryker med alderen, men det går utfor lenge før du blir gammel

Forskere har studert utviklingen av hjernene til folk i alderen 30 til 89 år. Hjernesvinn som fører til tap av hukommelse er helt normalt, og det starter tidligere enn du tror.

Publisert

Alder er den fremste risikofaktoren for å utvikle Alzheimers.

Kanskje er det ikke så rart da at mye av forskningen på dette har sammenlignet hjernene til eldre som har utviklet sykdommen, med hjernene til friske eldre.

– Et av problemene med dette er at hvis du alltid ser etter forskjeller, så klarer du ikke å se likhetene, sier James Michael Roe.

Økt hjernesvinn hos alle over 50 år

Han er forsker ved Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon ved Universitetet i Oslo, der målet er å forstå hvordan hjernen utvikler seg i løpet av livet, fra begynnelse til slutt.

I en ny studie fra senteret publisert i Nature Communications har forskerne sett på hjernesvinn og hukommelse hos friske personer i alderen 30 til 89 år.

De finner økt hjernesvinn – altså tap av hjerneceller og nervetråder – hos alle over 50 år. Hjernesvinnet er dessuten høyest i akkurat de samme områdene i hjernen som rammer dem med Alzheimers.

– Hukommelsestapet som vi alle erfarer, henger sammen med dette gradvise hjernesvinnet som skjer over livet, i de samme områdene som i Alzheimers-hjernene, sier Roe.

– Og dette forekommer altså også i helt friske voksne mennesker, til og med i aldersspennet 30 til 65 år.

Overlapp mellom normal utvikling og Alzheimers

Hjernesvinn i disse delene av hjernen går selvsagt raskere hos dem som utvikler Alzheimers, påpeker Roe.

De som blir syke, mister hukommelse og hjernevev raskere enn det alderen deres skulle tilsi.

– Men studien viser oss at det er en overlapp mellom hvordan hjernen endrer seg normalt og hjernene som utvikler Alzheimers. Dette må vi ha med oss når vi skal forstå Alzheimers, sier Roe.

Han mener det er viktig å normalisere tap av hukommelse generelt.

– Tap av hukommelse når vi blir eldre er normalt, og dessuten skjer det ikke bare når vi blir eldre. Også tidlig i voksenlivet er vi mange som opplever at det kan ta lengre tid å huske ting enn før, sier Roe.

– Det vi viser, er at tap av celler i hjernen foregår kontinuerlig gjennom livet. Det begynner tidlig, og det øker etter at vi er fylt 50.

James Roe forsker på hvordan hjernen endrer seg i løpet av livet.

Så risiko for Alzheimers hos helt friske folk

Studien viser dessuten at vi må se på Alzheimers i løpet av livet, ikke bare mot slutten av livet, mener Roe.

– Vi kan finne indikasjoner på risiko for Alzheimers i friske og sunne voksne, sier han.

Forskerne koblet kunstig intelligens som var trent opp til å kjenne igjen hjerner med Alzheimers, på de friske hjernene i studien, som er fulgt gjennom livet.

– Da så vi at KI faktisk kunne avsløre genetisk risiko for Alzheimers selv hos friske folk som ofte presterer svært godt på tester av hukommelse og tenkning, forteller Roe.

Men studien viste samtidig at genetisk risiko i seg selv ikke ser ut til å være nok til å faktisk utvikle Alzheimers.

– De som hadde høyest hjernesvinn og genetisk risiko for Alzheimers, hadde også det raskeste hukommelsestapet. Men det var ikke sånn at alle med genetisk risiko hadde høy forekomst av hjernesvinn og tap av hukommelse, forklarer Roe.

– Det ser altså ut til at du kan være genetisk disponert for Alzheimers uten at det påvirker hjernen mer negativt enn hos andre på samme alder.

Endringer over tid

Roe er del av et senter der hjernesykdommer som Alzheimers studeres i et såkalt livsløpsperspektiv.

– Hvis du skal kunne si noe om hjernens utvikling, så må du vite hvor det startet. Det er det unike med vår studie. Vi måler endringer over tid i et utvalg med svært friske mennesker i alle aldre, sier Roe.

I den nylig publiserte studien har deltakerne fått hjernen sin scannet opptil sju ganger og blitt fulgt opp med MR og kognitive tester. Studien er pågående, og utvalget – som også inkluderer barn – testes og scannes fremdeles med jevne mellomrom.

Forskerne har flere ganger tatt til orde for at hendelser tidlig i livet, så tidlig som i fosterlivet, har mer å si for utviklingen av Alzheimers enn det som skjer senere i livet og i alderdommen.

– Nå har ikke denne studien sett på akkurat dette, men det kan se ut som at intervensjoner tidlig i livet har mer å si enn det vi gjør senere, sier Roe.

Kontroversiell konklusjon

– Dette er en meget interessant studie som virker å være godt gjennomtenkt, sier Asgeir Kobro-Flatmoen.

Kobro-Flatmoen er forsker ved K.G. Jebsen-senter for Alzheimers sykdom ved NTNUs Kavli-institutt for nevrovitenskap. Han har lest artikkelen fra livsløpsforskerne.

– Resultatene er viktige som del av kunnskapen vi trenger for å avdekke aldringsprosessene på flere nivåer, sier Kobro-Flatmoen.

Men han er ikke overbevist om at dette har noe å gjøre med Alzheimers.

– Mange tidligere funn peker mot at normal aldring og Alzheimers sykdom er to ulike prosesser, sier Kobro-Flatmoen.

Forskerne bak den nye studien utfordrer dette synet med analyser basert på store datamengder, men tolkningen om at normal aldring og Alzheimers sykdom er to sider av samme prosess er noe kontroversiell, mener han. 

Asgeir Kobro-Flatmoen ved NTNUs Kavli-institutt studerer nevroner i hjernen for å finne ut av akkurat hvilke nevroner det er som først blir syke når noen får Alzheimers.

Spesifikt for Alzheimers

Kobro-Flatmoen henviser blant annet til en studie som viser at hjernens energiforbruk i spesifikke områder av hjernen er annerledes ved normal aldring enn ved Alzheimers sykdom.

Flere andre studier, deriblant en fra Kobro-Flatmoen selv, har også dokumentert store tap av nevroner i spesifikke deler av hjernen ved Alzheimers sykdom – og vist at dette ikke skjer ved normal aldring.

Selv jobber Kobro-Flatmoen med å finne ut av nøyaktig hvilke grupper av nevroner som først blir syke ved Alzheimers og hva som er spesielt med dem.

– Jeg håper å bidra til at vi kan komme nærmere svaret på hva som går galt i hjernen idet vi går fra å være friske til å få de første endringene som ligger bak sykdommen, sier han.

Mener livsstil har noe å si

Kobro-Flatmoen mener det er godt grunnlag for å slå fast at ulike livsvalg har mye å si for risikoen for å få Alzheimers sykdom eller for å utsette starten av sykdommen.

– Vi vet med høy sikkerhet at faktorer som kosthold, trening, alkoholkonsum, røyking eller ikke, sosial deltakelse og i hvor stor grad man bruker hjernen sin aktivt, til sammen utgjør et sted mellom 30 og 50 prosent av årsaksforklaringen til sykdommen, sier han.

– Dette betyr ikke at man som et enkeltindivid har noen garanti, men at risikoen kan senkes kraftig gjennom gode valg.

LES OGSÅ

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS