De som har et dagaktivitetstilbud på gård er fremdeles friske nok til å bo hjemme. Og mesteparten av omsorgen hjemme står ektefelle eller familie for.

Men, å bo sammen med et familiemedlem med demens kan være svært krevende. De pårørende trenger avlastning for å opprettholde evnen til å yte omsorg.

Derfor er dagaktivitetstilbud en viktig del av demensomsorgen.

Gården som arena for meningsfylt aktivitet

Et av hovedsatsningsområdene i regjeringens Demensplan 2020, er nettopp utbygging av av dagaktivitetstilbudet. Tjenesten er også omtalt som «Det manglende mellomledd i omsorgskjeden.»

– Behovet for denne typen tilbud er økende. Gårdsbruk trekkes fram som en arena med gode muligheter for meningsfylte aktiviteter i et miljø som ikke ligner en institusjon, forteller Anne Strøm Prestvik, seniorrådgiver i NIBIO.

Prestvik er en av forfatterne bak en nylig publisert rapport om gårdsbasert demensomsorg, der tjenesten er sett i perspektiv fra kommune og gårdbruker. Rapporten er skrevet i samarbeid med kollegaer fra NIBIO og Ruralis, som en del av det tverrfaglige forskningsprosjektet Demensomsorg på gård.

– I Norge har vi rundt 35 aktive dagaktivitetstilbud på gård for hjemmeboende personer med demens. De minste tilbyderne har en eller to besøkende én dag i uka, mens de største har opp mot ti besøkende hver dag.

– Noen hadde nylig startet da vi gjorde undersøkelsen, mens andre hadde over 10 års erfaring, forteller Brit Logstein, forsker i Ruralis.

Aktiviteter kan bringe fram gamle minner

Forskerne intervjuet kommunalt ansatte som har ansvar for dagaktivitetstilbudet til mennesker med demens. De ansatte trakk fram flere fordeler ved tilbudet på gård.

– Mulighetene for fysisk aktivitet, særlig utendørs, er et aspekt som ofte blir påpekt. At aktivitetene er meningsfulle, som for eksempel fôring og stell av dyr, gir tilbudet en ekstra verdifull dimensjon.

– For en del av brukerne vil tilbudet på gård inkludere aktiviteter og omgivelser som bringer fram gamle minner, noe som blir oppfattet som særdeles positivt for denne brukergruppen, sier Prestvik, som en oppsummering fra intervjuene.

Studien viser også at informantene i kommunen framhevet bestemte verdier ved tilbudet på gård:

• Aktiviteter som gir mestringsfølelse.
• Verdien av å være sammen i en liten gruppe.
• Gode opplevelser.
• Kontakten med dyr og planter.
• At tilbudet på gård skal være noe annet enn lignende tilbud for samme brukergruppe ved et sykehjem.

Hvordan kan de kommunalt ansatte oppleve at folk sitter igjen med så mye positivt etter et gårdsbesøk? En informant har svart:

«Jeg ser det på humør, jeg ser det på fysisk helse, ser det på at pårørende får et pusterom.»

Gårdstilbudet er kostbart, men fleksibelt

Tilbudet på gård er i mange tilfeller kostbart sammenlignet med lignende tilbud fra kommunen.

Sannsynligvis skyldes merkostnaden at gårdstilbudene som regel har vesentlig færre deltagere enn kommunens egne tilbud. I tillegg kommer en fleksibilitet som kan være vanskelig å få til i et kommunalt tilbud.

– Denne fleksibiliteten kommer av at en privat aktør kan ha en annen tilnærming til menneskene som kommer på besøk, nærmere et kundeperspektiv, forteller Prestvik.

– At kommunen kjøper inn denne tjenesten fra en privat aktør skaper et samspill som gir noe ekstra til de besøkende. Det handler om både valgmuligheter og individtilpasning, sier han.

Forskerne gjennomførte også en regnskapsundersøkelse for å se på den økonomiske gevinsten et slikt tilbud har for gården.

– Selv om vi ikke kan generalisere ut fra funn i regnskapsundersøkelsen, ser vi at de fleste oppnår bedre lønnsevne fra aktivitetstilbudet enn gjennomsnittet for jordbruket i Norge, forteller Logstein.

Med lønnsevne menes det som gjenstår til betaling av arbeidsinnsatsen når kapitalen er godtgjort.

Regnskapsundersøkelsen viser at tilbudet til mennesker med demens bidrar til økt sysselsetting på gården. Mange av tilbyderne sa at de, som en viktig faktor, valgte å starte med demensomsorg fordi de ønsket å etablere en arbeidsplass til seg selv på gårdsbruket.

Undersøkelsen avdekket at det er viktig for tilbyder å oppleve samhandlingen mellom tilbyder og kommune som ryddig og forutsigbar.

– Tilbyder ønsker god tilgang til personer i kommunen som han eller hun kan snakke med hvis det er utfordringer. De ønsker også kontrakter av en viss varighet, og som i tillegg regulerer andre rettigheter som for eksempel rett til fri ved ferie og andre typer fravær som egen sykdom, sier Logstein.

Samfunnsnytten er her og nå

En slik tjeneste bidrar til økonomisk verdiskapning på gården fordi den medfører økt utnyttelse av gårdens ressurser. Men hva med samfunnsnytten generelt – for den enkelte bruker?

– Det er ikke grunnlag for å tro at et godt aktivitetstilbud skal gjøre mennesker med demens friskere. Det er heller ikke målet, sier Anne Strøm Prestvik i NIBIO.

– Målet er bedre livskvalitet og å tilby en meningsfull hverdag, her og nå, sier hun.

Hva er demens?

Demens er en kronisk og vanligvis gradvis forverrende sykdom i hjernen som fører til tap av intellektuelle funksjoner og endret atferd.

Typiske symptomer er svekket hukommelse, konsentrasjonsvansker, tap av dømmekraft, nedsatt evne til planlegging, nedsatt orienteringsevne, språkvansker og nedsatt funksjon i det daglige liv.

Kilde: NHI

Referanse:

Anne Strøm Prestvik mfl.: – Demensomsorg på gård: Et samarbeid mellom landbruk og kommunal helsesektor. NIBIO Rapport 6(127), 2020.

Demensomsord på gård

Rapporten «Demensomsorg på gård» tar utgangspunkt i deler av et større samarbeidsprosjekt med samme navn, som blant annet har undersøkt sosiale, institusjonelle og økonomiske aspekter knyttet til å starte opp og drive velferdstjenester for personer med demens i samhandling mellom gård og kommune.

Prosjektet «Demensomsorg på gård» skal bidra til kunnskap for kvalitetsutvikling av dagtilbud på gård for personer med demens.

Samarbeidspartere: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Ruralis - Institutt for rural- og regionalforskning.

Prosjektet ble finansiert av Norges Forskningsråd og forskningsprogrammet BIONÆR-Bærekraftig verdiskapning i mat- og biobaserte næringer.

Demensomsorg på gård er et eksempel på de velferdstjenestene som kan tilbys med gårdsbruket som arena. Andre eksempler er alternativ skoledag, arbeidstrening og aktivitetstilbud for andre brukergrupper.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Slik skil du mellom markblomar og ugras tidleg på våren

• 

  Slik skal de sikre en mer bærekraftig håndtering av planteavfall fra blomsterhandelen

• 

  Hundre år gammel skog gir ny kunnskap om ulike former for hogst

• 

  Forskarar vil verne granskogen med ei duft av sjasmin

• 

  Forskere mener genredigering har et enormt potensial, men at reglene er for strenge: – Risikoen er minimal

• 

  Økt fare for større barkbilleutbrudd – også i Norge

Les flere saker fra Nibio her.