Det bærer galt av sted når seks medlemmer i Nasjonalt råd for ernæring fremstiller kritikken mot EAT-Lancet som om kritikerne har misforstått. Misforståelsen ligger i å tro at EAT-dietten ligner norske kostråd, og vil gjøre Norge mer selvberget.

I motsetning til hva kronikkforfatterne hevder, er ikke våre bekymringer rundt dietten basert på misforståelser, men fakta.

Les kronikken:

Mye av kritikken og fordømmelsen av EAT-Lancet-rapporten er basert på misforståelser

Påstand 1: EAT-Lancet dietten er den beste for god helse

Et ensidig kosthold er aldri sunt, uansett hva det består av. Variert kosthold med rikelig av grønnsaker, frukt og fullkornprodukter er et godt utgangspunkt. Samtidig er det god bruk for animalske matvarer som fisk, egg, magre meieriprodukter og magert kjøtt.

Rådene i 16 land og fra 4 internasjonale, anerkjente, helseorganisasjoner sammenfaller i stor grad med norske råd, og gir rom for både hvitt kjøtt og moderate mengder rødt kjøtt i et sunt kosthold. Når disse faglige rådene er så like verden over, stiller vi spørsmål ved hvordan EAT-Lancet kan komme til helt andre anbefalinger?

Rapporten forklarer faktisk ikke hvorfor de mener det er nødvendig med en svært detaljert og restriktiv diett, en diett som andre land og helseorganisasjoner ikke mener forskning gir grunnlag for.

Ernæringsrådets medlemmer hevder i sitt forsvar for EAT-Lancet at mindre kjøtt vil gi positive helseeffekter. Men det finnes verken sannsynlig eller overbevisende dokumentasjon for at hvitt kjøtt er forbundet med negative helseutfall, eller for at moderat inntak av rødt kjøtt virker negativt på helsa.

Kjøtt bidrar tvert imot med viktige næringsstoffer, som jern. EAT-Lancet mener utsatte grupper heller bør ta kosttilskudd. Når ble dette norsk ernæringspolitikk?

Påstand 2: Norske kostråd er like EAT-Lancet dietten

Mens EAT-Lancet sier 0-28 gram rødt kjøtt og 1/2 egg daglig, er norske kostråd at sunt kosthold kan bestå av inntil 500 gram rødt kjøtt per uke. Det er 2,5-3,8 ganger mer enn EAT-Lancet. Norske råd inneholder heller ingen begrensning for hvitt kjøtt eller egg.

I arbeidet med norske kostråd fant man ikke vitenskapelig grunnlag for å gi mengdeanbefaling for inntak av potet og belgvekster. Dette har EAT-Lancet funnet. Også nøtter vurderes ulikt, og norske råd gir rom for bare en femtedel av det EAT-Lancet gjør.

Vi undrer oss over hvorfor ernæringsrådet ønsker å fremstille EAT-Lancets diett som «forbausende lik» norske kostråd når de vurderer både egg, kjøtt, potet, belgvekster og nøtter svært ulikt.

Rådsmedlemmene trekker frem at «tilpasninger til lokale forhold er et gjennomgangstema i rapporten». Men det er kun innenfor diettens rammer. For rødt kjøtt betyr det et valg mellom 0-28 gram daglig. Altså er rommet for tilpasning svært lite.

Les også:

Kan barn få i seg for mye energidrikk?

Påstand 3: Omlegging til EAT-Lancet dietten gjør oss mer selvberget

Ernæringsrådets medlemmer hevder til EAT-Lancets forsvar at «mindre kjøtt og mer plantekost vil gjøre oss mer selvberget og legge mindre beslag på klodens felles ressurser». Det er stikk i strid med det rådende synet på norsk ressursgrunnlag og matproduksjon.

Av Norges totale areal er kun tre prosent matjord. Én prosent egner seg til å dyrke korn og andre vekster, to prosent er best egnet til gras. I tillegg er 45 prosent av Norges areal klassifisert som godt beite. Norske husdyr utnytter ofte marginal jord som ellers ville ligget brakk. Av kornet som produseres i Norge gjør klima og værforhold at mye ikke holder matkvalitet, og derfor brukes som husdyrfôr. Mye av vegetabilske matvarer vi i dag spiser importeres fordi vi ikke har naturressurser til å dyrke dem selv.

EAT-Lancet foreslår en sterk økning i inntak av matolje, belgvekster og nøtter. Det er råvarer vi i liten grad eller ikke i det hele tatt kan dyrke her. Og om vi kan dyrke disse vekstene er det i direkte konkurranse med dagens produksjon av matkorn, som gir mer mat per areal. En omlegging vil altså gjøre Norge mer avhengig av import.

Påstand 4: Mindre animalsk mat gir økt produksjon av vegetabilsk mat

Vi hører ofte at husdyr opptar areal som heller kan brukes til vegetabilsk mat. Men all dyrket jord er ikke egnet til å dyrke menneskemat. Globalt er hele 86 prosent av fôret til alle husdyr basert på råstoff som ikke kan spises av mennesker. I Norge er to tredjedeler av dyrket jord kun egnet til produksjon av gras, og globalt er tallet en tredjedel. De matressursene taper vi med EAT-Lancets løsning.

I Norge må vi selvsagt se på hvordan vi kan utnytte arealet best mulig med lavest mulig klimaavtrykk. Men norske ressurser og klima gjør at muligheten for produksjon av vegetabilsk mat er begrenset.

At EAT-Lancet dietten vil gjøre oss sunnere enn norske kostråd finnes det ikke belegg for i dagens forskning. At en slik diett vil gjøre oss mer selvforsynt er direkte feil. Rådsmedlemmene bør stikke fingeren i norsk matjord og erkjenne at EAT-Lancets forslag vil redusere norsk matproduksjon, selvforsyning og matsikkerhet dramatisk.