– Et middels inntak av energidrikker var fra 1 til 81 milliliter om dagen. Den mengden utgjør fra en liten slurk til en tredjedels liten boks, skriver forskerne. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix)
– Et middels inntak av energidrikker var fra 1 til 81 milliliter om dagen. Den mengden utgjør fra en liten slurk til en tredjedels liten boks, skriver forskerne. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix)

Kan barn få i seg for mye energidrikk?

FORSKEREN FORTELLER: Barn og unge som drikker energidrikker kan både få søvnproblemer og oppleve angst, uro og hjerteklapp hvis de drikker mye, og over kort tid. Litt av og til, derimot, er ikke forbundet med slike negative helseeffekter.

Publisert

Blir du syk av energidrikker, og er det koffein som er årsaken? Hvor mye koffein får barn og unge i seg, og hvor mye av dette kommer fra energidrikker?

Rapporter om enkelthendelser beskriver barn og unge som har fått blant annet pusteproblemer og hjerteklapp av å drikke energidrikker. Ofte har de drukket veldig mye over kort tid. Men hvor mye er det egentlig trygt å drikke?

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) fikk i oppgave av Mattilsynet å vurdere om barn og unge mellom 8 og 18 år kunne få helseskader av å drikke energidrikker. Vi foretok en systematisk gjennomgang av negative helseeffekter som var beskrevet i kliniske studier av energidrikk og koffein hos mennesker. Mengdene som førte til negative helseeffekter ble sammenlignet med hvor mye energidrikk barn og unge i Norge drikker, noe vi vet fra fire norske undersøkelser.

Koffein i høye doser gir negative helseeffekter. Energidrikk inneholder, i tillegg til koffein, en rekke andre stoffer. Det var derfor viktig å vurdere energidrikkene i sin helhet for å ta høyde for at andre stoffer kan bidra til de negative helseeffektene.

Barn og unge får i seg koffein fra flere kilder gjennom kosten. Derfor vurderte VKM også om koffein fra annen mat og drikke kunne bidra til negative helseeffekter. Mattilsynet skal bruke denne risikovurderingen for å vurdere om vi trenger tiltak for å beskytte barn og unge mot helseskader som følge av et høyt inntak av energidrikker.

Hva mener vi med energidrikker?

I denne bestillingen har VKM brukt følgende definisjon på energidrikker:

«Alkoholfrie drikker som inneholder minst 150 mg koffein (fra alle kilder) pr. liter, eller minst 150 mg koffein (fra alle kilder) pr. liter sammen med ett eller flere andre stoffer eller planteekstrakter som f.eks. glukuronolakton, inositol, guarana-alkaloider, ginseng, ginkoekstrakt og taurin. Energidrikker kan også være tilsatt vitaminer, mineraler og/eller aminosyrer».

Definisjonen omfatter både energidrikker som er søtet med sukker, med kunstig søtstoff eller med både sukker og kunstig søtstoff.

Drikker som er basert på kaffe, te eller kaffe- eller te-ekstrakt, og som inneholder ordene kaffe eller te, er ikke omfattet av denne definisjonen.

Så mye energidrikk drikker barn og ungdom

Hvor mange unge som oppga å drikke energidrikk varierte mellom 1 og 70 prosent i de ulike undersøkelsene. Inntaket varierte også mye, og de yngste barna drakk en mindre mengde energidrikk enn ungdommene på 16-18 år.

Den største mengden energidrikk som noen oppga å ha drukket i løpet av et døgn, var mellom 4 desiliter i aldersgruppen 8-9 år og 10 liter i aldersgruppen 16-18 år.

Et middels inntak av energidrikker var fra 1 til 81 milliliter om dagen. Den mengden utgjør fra en liten slurk til en tredjedels liten boks. Blant 8 til 18-åringer drakk de som hadde et høyt inntak (de 5 prosent av barna og ungdommene som drakk jevnt mest i studiene) i overkant av 1 desiliter til i overkant av 4 desiliter om dagen, altså fra under en halv boks til omtrent halvannen liten boks,.

De viktigste kildene til koffein

Ved hjelp av data fra to av de norske undersøkelsene kunne vi finne ut hvor mye koffein barn og unge får i seg fra ulike kilder i kosten. Den ene studien ga informasjon om inntak av koffein fra mat og drikke, med unntak av brus med koffein hos 8-9-åringer og 12-13-åringer. Blant de tretti 12-13-åringene (av totalt 687 deltagere i denne aldersgruppen) som drakk energidrikk i denne studien, var energidrikker en viktig, om ikke den viktigste kilden til koffein. Energidrikk utgjorde opp imot 80 prosent av det totale koffeininntaket deres. Derimot viser tallene for koffeininntak blant alle deltagerne, både 8-9-åringer og 12-13-åringer, uavhengig om de drakk energidrikk eller ikke, at energidrikker bidrar med mindre enn fem prosent.. De viktigste kildene til koffein i disse aldersgruppene var sjokolade og kakaodrikker.

Den andre studien ga informasjon om inntak av koffein fra ulike drikker, men ikke fra mat. For de deltagerne som hadde drukket energidrikk, utgjorde koffeinet fra energidrikkene omtrent halvparten av koffeininntaket til 13-15-åringene, en tredjedel hos 16-18-åringene, mens hos de yngste utgjorde koffeinet fra energidrikker rundt en tiendedel. Hos alle deltagerne under ett utgjorde koffein fra energidrikker under 30 prosent av den totale mengden koffein de fikk i seg. Cola-drikker og kaffe var sammen med energidrikker de viktigste kildene til koffein. Barn og unge som drikker energidrikker forteller at de også spiser og drikker mer av annen mat og drikke som inneholder koffein.

Studiene:

Studiene som er brukt til å beregne inntak av energidrikk:

· Ungkost 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. -og 8. klasse i Norge, 2015. (Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Mattilsynet)

· Energidrikk, barn og unge. Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge 2018 (Forbrukerrådet)

· Den norske mor og barn-undersøkelsen, oppfølgingsstudien (2017-2018)

· Ungdata 2018. Nasjonale resultater (OsloMet)

Studiene som er brukt til å beregne inntak av koffein fra mat og drikke:

· Ungkost 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. -og 8. klasse i Norge, 2015. (Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Mattilsynet)

· Energidrikk, barn og unge. Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge 2018 (Forbrukerrådet)

Vi må legge vekt på de studiene med høyest kvalitet

I denne risikovurderingen har vi har forsøkt å finne all forskning som kan belyse temaet, ikke bare de studiene som er lette å finne eller som har sensasjonelle funn. Deretter har vi vurdert styrken og svakhetene til studiene.

Det var kun en håndfull studier som var av høy nok kvalitet til at vi kunne fastslå at det var sannsynlig at de effektene som ble rapportert var forårsaket av energidrikk eller koffein. I tillegg til disse artiklene brukte vi tidligere risikovurderinger av koffein og energidrikker fra flere internasjonale myndigheter for mattrygghet.

Gir energidrikker større og andre helseeffekter enn koffein alene?

Forskning som er gjort i løpet av flere tiår med frivillige forsøkspersoner viser ikke at energidrikker gir flere eller sterkere negative helseeffekter enn det som forårsakes av tilsvarende koffeinmengde.

Dette gjelder for inntak av energidrikker som gir en koffeindose som er det dobbelte av det som regnes som trygt for barn og unge. Om dette også gjelder hvis man får i seg større mengder, kan vi ikke svare på fordi det ikke er nok kunnskap om dette.

Så mye koffein tåler kroppen

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA 2015) har fastsatt en mengde koffein som du kan innta hver dag uten at det skal føre til generelle negative helseeffekter som påvirker hjerte- og karsystemet og sentralnervesystemet eller søvnforstyrrelser. For å unngå søvnproblemer må et barn som veier 30 kg drikke mindre enn omtrent en halv liten boks (2,5 desiliter) energidrikk, en halv-liters kartong sjokolademelk eller tilsvarende flaske coladrikk eller en kvart kopp filterkaffe (2-3 desiliter). For å unngå andre generelle negative helseeffekter er mengdene så vidt litt mer enn en liten boks energidrikk, rundt én liter sjokolademelk eller coladrikk eller omtrent en halv kopp kaffe.

Det er viktig å merke seg at det er noen grupper i befolkningen som er mer utsatt for negative helseeffekter fra energidrikker og koffein enn andre, blant andre de som er predisponert for enkelte hjertesykdommer. De vil kunne få symptomer ved lavere koffeinnivåer enn andre.

Er en «vanlig» energidrikk farlig?

Basert på hva barn og unge har oppgitt at de drikker av de mest «vanlige» energidrikkene, delte vi inn inntakene i «middels», «høyt» og «høyest i løpet av 24 timer». Med «vanlige» menes energidrikker som inneholder 32 milligram koffein per desiliter energidrikk. Et middels inntak som ble rapportert i undersøkelsene utgjør liten eller ingen risiko hos 8-18-åringer. De blant 8-12-åringene som hadde et høyt inntak drakk ikke nok til at de pådro seg risiko for søvnproblemer, mens det gjorde derimot 13-18-åringene som hadde et høyt inntak.

Høyest inntak i løpet av 24 timer utgjør en risiko for søvnforstyrrelser og for andre negative helseeffekter for de som er mellom 8 og 18 år.

Energidrikker med høyere konsentrasjon av koffein, som har opptil 55 milligram koffein per desiliter eller som koffeininnholdet i kaffe, kan gi både søvnforstyrrelser og andre negative helseeffekter ved høyt inntak hos barn og ungdom.

Får vi i oss farlig mye koffein fra kosten?

Ifølge undersøkelsene, utgjorde ikke et middels inntak av koffein fra mat og annen drikke enn energidrikk noen risiko for barn og ungdom. I denne beregningen var ikke brus regnet med. Derimot utgjorde et høyt inntak en risiko hos de fleste.

Tall fra to sammenslåtte undersøkelser viste også at koffein fra mat og drikke, som sjokolade, kaker, kakao, sjokolademelk, kaffe og te, bidrar med mer enn 70 prosent av de unges koffeininntak.