En notis fra De regionale forskningsfondene - les mer.

I et hyperspektralt bilde kommer forskjellene mellom de ulike tresortene i Ekebergparken i Oslo tydelig frem. Her er hyperspektrale data koblet med 3D-info fra laserdata, slik at man også ser høyden på trærne. (Illustrasjon: Terratec AS)

Hyperspektrale bilder kan gi alltid oppdaterte kart

Nå vil forskerne lære datamaskiner å oppdatere kartene våre automatisk. Data skal samles inn med en avbildningsteknologi som er så avansert at den skiller mellom kunstgress og naturgress.

Ulike stoffer reflekterer lys i forskjellige bølgelengder. Alt som omgir oss – trær, berg, betong, gress, asfalt, det lille vannet bak huset – har sitt helt spesielle optiske fingeravtrykk skapt av den kjemiske sammensetningen i stoffets overflate.

– Dette fingeravtrykket kalles en spektral signatur. Slike signaturer kan fanges opp av et hyperspektralt kamera, som registrerer farger hverken mobilkameraet ditt eller det menneskelige øyet er i stand til å oppfatte, sier NMBU-forsker Ingunn Burud.

Burud er sentral i et nystartet forskningsprosjekt ledet av Bærum kommune, der målet er å gjøre oppdatering av kartene våre enklere, bedre og rimeligere.

– Siden alt som finnes i Bærum har en egen spektral signatur, kan vi kartlegge kommunen nøyaktig med hyperspektralt kamera. Vi snakker ikke om å ta bilder i tradisjonell forstand, men om å skanne kommunen fra lufta, forklarer forskeren.

Skanningene vil inneholde så detaljert informasjon at de faktisk kan fortelle oss om en fotballbane har naturgress eller kunstgress.

– I kombinasjon med laserdata, vil slike spektraldata gi svært gode kartdata. Laserdataene brukes til å lage 3D-modeller, slik at vi ser høyden på hus, trær og telefonstolper, sier Burud.

Les mer om prosjektet på hjemmesidene til De regionale forskningsfondene

Powered by Labrador CMS