Bestanden av kysttorsk i Ytre Oslofjord er på et historisk lavmål. Ikke siden Havforskningsinstituttet (HI) begynte med årlige registreringer i 1919, har det vært observert så lite voksen torsk i fjorden.

Forskerne bak den ferske rapporten Krafttak for kysttorsken mener det nå må tas grep på flere fronter.

De anbefaler blant annet å stenge betydelige deler av Oslofjorden for bunntråling. Ved bunntråling etter fisk og skalldyr skraper trålen langs havbunnen og gjør stor skade på sårbare økosystemer.

– Det er liten tvil om at hundre år med kystnær bunntråling i Oslofjorden har fått store, negative konsekvenser for flere arter og for hele økosystemet i fjorden, sier Even Moland.

Han er forsker ved HI og har ledet forskningsprosjektet bak rapporten.

Reketråling gir overfiske av torsk

I tillegg til at bunntrålingen har skadet et økosystem som er viktig for mange skapninger i havet, har den også bidratt sterkt til overfiske av kysttorsk.

Det er nemlig kun i Oslofjorden og Skagerrak at reketrålerne har lov til å ta fisk som bifangst.

– Torsk og annen bunnfisk over en viss størrelse samles opp i en «oppsamlingspose». Flåten har i mange år tatt så mye fisk at rekefisket i praksis også er å betrakte som et torskefiske, sier Moland.

Reketrålerne rapporterer fiskefangsten, og statistikken viser at de fanget mye torsk til og med 2016.

Deretter gikk fangsten kraftig ned.

– At fangsten blir mindre, betyr mest sannsynlig at det er lite fisk igjen i dette området – slik fiskerne også rapporterer. Da må det også høstes mindre. Det er bekymringsfullt at det ikke er gjort nok for å begrense bifangstfisket etter torsk tidligere, sier forskeren.

Sår på havbunnen

Rådgiver Lars Wilhelm Solheim i Vestfold og Telemark fylkeskommune var sammen med representanter fra de marine nasjonalparkene Ytre Hvaler og Færder initiativtager til prosjektet Krafttak for kysttorsken.

– Målet var å skaffe solid kunnskap om fiskebestandene og økosystemet i fjorden. Med en slik kunnskap på plass kan vi lettere peke på effektive tiltak for å restaurere torskebestanden. Da kan vi også legge til rette for et bærekraftig fiskeri i fremtiden, sier han.

I 2017 ble 60–70 forskere, forvaltere og politikere samlet til et todagers «miljøtokt» der avansert undervannsteknologi fra teknologibedriften Kongsberg Maritime ble brukt til å strømme levende film fra havbunnen.

– Dette tror jeg var en aha-opplevelse for de fleste som var til stede. Ikke fordi vi fant vraket av et tysk fly fra 2. verdenskrig, men fordi havbunnen så ut som en nypløyd åker, forteller Solheim.

En god og en dårlig nyhet

Etter tre års forskning byr Moland og kollegene på både godt og dårlig nytt. Den gode nyheten er at de fant kysttorsk «overalt» i Ytre Oslofjord og Indre Skagerrak.

– Den dårlige nyheten er at vi fant nesten bare småtorsk. Vi fant masse unge rekrutter som kan bidra til torskebestanden, men knapt en eneste torsk over to år, forteller Moland.

Denne mangelen på veteraner gjør bestanden sårbar. En robust fiskebestand trenger individer i alle størrelser og aldre, og de eldre torskene er viktige rett og slett fordi de er flinkere enn de yngre til å overleve. De er mer erfarne og kan takle flere farer.

– Voksen fisk er også viktig for bestanden fordi de vil reprodusere flere ganger og har en gyteperiode som er mer utstrakt i tid. Mindre og yngre individer er lettere bytte for jegere. En bestand som består nesten utelukkende av ung og liten fisk, vil også oppleve høy naturlig dødelighet, forklarer Moland.

Frikjenner langt på vei sel og skarv

Selarten steinkobbe trives godt i indre Skagerrak, og mange har gitt selen skylden for at torsken forsvinner. Den forklaringen fester ikke forskerne lit til.

De har blant annet finstudert avføring fra sel fra Agderkysten. Undersøkelsene viser at steinkobbe har en bredt sammensatt diett der stor torsk eller annen større fisk ikke er noen vesentlig del av kostholdet. En liten torskefisk som heter øyepål står derimot ofte på menyen.

Selens oppførsel under vann styrker dette inntrykket.

– Vi GPS-merket ti seler i prosjektet og registrerte en dykkeatferd som tyder på at selen først og fremst jakter på dypere vann. Øyepål danner tallrike stimer i dypet og er der et lettvint bytte for selen, sier Moland.

Skarvens rykte som storstilt torskedreper ser også ut til å være overdrevet. Studier av skarvens kosthold i Skagerrak viser nemlig at menyen er dominert av det som kan kalles rovfisk på mellomtrinnet.

– Blant disse er vanlig ulke og dvergulke svært tallrike på grunt vann i Ytre Oslofjord. De er glupske jegere, drevne bakholdsangripere som spiser mye fiskeyngel. Skarven kan faktisk ha en viktig rolle i å kontrollere vanlig ulke- og dvergulkebestand, noe som trolig er med på å øke overlevelsesraten til fiskeyngel, sier Moland.

Han viser blant annet til nyere forskning på skarvens kosthold fra øygruppen Koster vest for Strömstad og til en studie fra Øra naturreservat, som er hekkeplass for den største kolonien av mellomskarv i Skagerrak.

Torsken er mer hjemmekjær enn antatt

Forskningen tyder på at kysttorsken er mer stedbunden og avhengig av lokale miljøer enn tidligere antatt.

– Det betyr at for å redde torskebestander som er truet, trengs et sterkt og helhetlig vern av økosystemet kysttorsken er del av. Da kan vi ikke se én og én art isolert. Hver art har viktige funksjoner i næringsnettet. Torsk er for eksempel et topprovdyr i fiskesamfunnet. Dersom én art forsvinner, forsvinner også dennes funksjon – noe som igjen vil påvirke andre i næringsnettet, understreker Moland.

At mange fiskebestander er mer lokale en tidligere antatt, bekreftes både av dagens forskningsfront og av historisk kunnskap om Oslofjorden.

– Tidligere hadde vi sesongbaserte fiskerier med lokale torskebestander som søkte tilbake til sine gyteplasser. Man snakket om Færdertorsk og hvittorsk og andre bestander som kom sigende inn i fjordene, for å gyte vinterstid. I gamle dager kunne man fiske torsk på ti–tolv kilo i Drammensfjorden og Indre Oslofjord. Det kan man ikke lenger. Denne unike porteføljen av innsigsbestander er nærmest helt borte i dag, sier forskeren.

Trenger mer kunnskap om lokale bestander og økosystemer

God og bærekraftig forvaltning av kysttorsken forutsetter ifølge Moland mer kunnskap om lokale bestander og om ulik grad av lokal tilpasning i ulike torskebestander.

Han forteller at to genetisk sett forskjellige torsketyper sameksisterer i Ytre Oslofjord:

– Den ene ligner genetisk mer på sine artsfrender i Nordsjøen, mens den andre ligner mer på torsk som oppholder seg i indre kystnære områder. Nordsjøtypen var mer tallrik i Ytre Oslofjord, men hadde lavere overlevelsesrate i våre data. Vi må derfor forske mer på hvilken rolle tilstanden til det kystnære økosystemet spiller for kysttorskens overlevelsesevne, sier Moland.

Han forteller videre at han ikke minst tror det er viktig å finne ut mer om hvilken rolle fjordene spille. Her kan fisk svømme inn og legge egg på urgamle gyteplasser med gunstige forhold. Da kan yngelen starte livet i oppvekstområder som er beskyttet fra de tøffe forholdene i det åpne havet.

– Jeg tror det er avgjørende viktig for torsken og andre arter at vi lykkes med å sikre fjordenes funksjoner som gyte- og oppvekstmiljø, sier han.

Miljøforurensning fra land er også en trussel

Bunntråling og høyt fiskepress er dessverre ikke de eneste truslene mot kysttorsken. Også miljøforurensning fra land påvirker økosystemene i havet.

– Det renner jo vann fra hele Østlandet ut i Oslofjorden. Med dette vannet følger det forurensning fra blant annet jordbruk og kommunal kloakk. Tilførsel av organisk materiale, leirpartikler og næringssalter gir nedslamming av havbunnen og mørkere kystvann, sier Moland.

Det er faktisk dokumentert at avrenning fra land har gjort vannet i kystnære havområder betraktelig mørkere de siste 100 årene. Denne prosessen, som kalles bruning, har svekket viktige naturtyper som tareskog og ålegrasenger.

– Tang og tare trenger lys til fotosyntesen. Der man tidligere fant tareskog ned til 30 meters dyp, finner vi det i dag sjelden lenger ned enn 15 meter. Det er en utvikling som bidrar til å forringe livsgrunnlaget for mange arter i fjorden og dermed også for torsken, forklarer Moland.

Referanse:

Even Moland mfl.: Krafttak for kysttorsken. Rapport fra Havforskningen 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av De regionale forskningsfondene

Forskningsfondene er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.

Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra De regionale forskningsfondene?

Norsk sykehus er best i Skandinavia på digitale løsninger

Spår kven som mister straumen ved uvêr

Fjerner miljøgifter med alger