Når vann fra nedbør og snøsmelting renner ned gjennom avfallet i ei søppelfylling tar det med seg næringssalter, tungmetaller og andre miljøgifter. Vannet som renner ut, kalles sigevann. 

Sigevannet må naturlig nok renses grundig før det kan slippes ut.

Samtidig er det en kjent sak at utslipp av urenset sigevann har gitt store algeoppblomstringer.

Det betyr at alger vokser ved å ta opp ulike stoffer fra sigevannet – så hvorfor ikke snu et problem på hodet og gi dem jobb som renovasjonsarbeidere?

Rensing uten kjemikalier

Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) og Esval Miljøpark i Nes leter etter nye metoder for rensing av sigevann. De vurderer nå å bruke alger som en del av renseprosessen.

– Målet vårt er å bygge et sigevannsrenseanlegg med minst mulig bruk av kjemikalier og mest mulig biologisk rensing av sigevannet. Derfor vil vi finne ut om det er mulig å bruke alger, sier Glenn Vidar Lie Karlsen, sjefingeniør ved ROAF.

ROAF driver Bøler avfallsdeponi, som i snitt samler opp 100 000 kubikkmeter sigevann i året. De renser selv sigevannet for ammonium. Deretter sendes det i lukket ledning til et anlegg der de må betale en avgift per kubikkmeter for videre rensing.

– Med det nye sigevannsanlegget håper vi å kunne ta all rensingen selv, med minimal bruk av kjemikalier, slik at vannet kan slippes rett ut i Bølerbekken uten å utgjøre noen miljøfare, sier Karlsen.

• Les også: Endringer i havet påvirker flere generasjoner alger og hoppekreps

Fjerner miljøgifter

Forsker Christian Vogelsang ved Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) bekrefter at alger har et ubrukt potensial som renovasjonsarbeidere. 

NIVA har et omfangsrikt arsenal av algekulturer og med støtte fra Regionalt forskningsfond Hovedstaden, har Vogelsang og kolleger derfor gjennomført forsøk med 95 utvalgte algestammer i sigevann fra de to nevnte deponiene.

– Mange av algestammene vokste godt i sigevannet og aller mest lovende virket en algestamme fra miljøparken i Nes og en av stammene fra vår egen samling, sier han.

Algene tar ikke bare opp næringsstoffer som nitrogen og fosfor – de fjerner også en ulike oppløste tungmetaller fra sigevannet.

– Algene var mest effektive på å ta opp bly og sink, men enkelte algestammer tok også opp arsen og krom. Dette samsvarer godt med hvilke stoffer som utgjør størst miljøutfordring for deponiene, så alt i alt virker dette ganske lovende, sier Vogelsang.

Vil fjerne hormonforstyrrende stoffer

I videre forskning ønsker Vogelsang å se om det også finnes algestammer som effektivt kan fjerne stoffet bisfenol A fra sigevannet.

Bisfenol A er en organisk forbindelse som kan ha hormonforstyrrende effekt på fisk og også er mistenkt for å ha negativ innvirkning på fosterutvikling og reproduksjonsevne hos pattedyr. Det er med andre ord et stoff vi nødig vil ha i vassdragene våre.

Om alger på sikt kan ta seg av hele renseprosessen eller i hovedsak brukes til en form for etterpolering etter andre typer rensing, er det for tidlig å si noe om.

Men det kan være at alger kan bli et effektivt alternativ for fjerning av løste tungmetaller og dermed redusere behovet for annen og kanskje mindre miljøvennlig rensing.

• Les også: Er alger og plankton den nye oljen?

Bra til gjenbruk

Ifølge Vogelsang fanger algene opp fosfor og nitrogen på en måte som legger godt til rette for gjenbruk.

Forskeren mener det er avgjørende at de store mengdene med alger betraktes som en ressurs, slik at avhendingen av den ikke blir et problem.

På grunn av et høyt innhold av nitrogen og fosfor, kan algene for eksempel brukes som biogjødsel. Eller de kan brukes i produksjonen av biogass eller bodiesel.

Hva algene til syvende og sist kan brukes til, avhenger av hvilke krav det er til renhet og konsentrasjon av tungmetaller i sluttproduktene.

Alger som fjerner tungmetaller fra sigevann, vil selvsagt ende opp med selv å inneholde tungmetaller.

– I produksjon av biogass og biodiesel vil renhetskravene naturlig nok være lavere enn for mer høyverdige produkter som fargestoffer og fôringredienser. Det finnes selvsagt kilder som er renere enn sigevann, men selv om vi har det du kan kalle et skittent utgangspunkt her, finnes det like fullt et potensial for verdiskaping.

– Hvis man sikter mot sluttprodukter med høy markedsverdi, er det et sentralt spørsmål om det er økonomi i å innføre flere rensesteg som til slutt gir en ren nok råvare, sier Vogelsang.

• Les også: Lager nytt øre ved hjelp av alger

Kan foredle deponigasser

I avfallsdeponiene dannes det også deponigasser som må håndteres.

Metangass er den vanligste gassen i de fleste deponier, og ifølge Vogelsang kan effekten ved forbrenning økes hvis man fjerner CO₂ fra deponigassen.

Også her kan det være mulig å bruke alger, siden de trenger karbon i form av CO₂ for å kunne vokse.

– Ulempen er imidlertid at algene slipper ut oksygen som et biprodukt, og det kan skape problemer. Ved bestemte oksygenkonsentrasjoner blir blandingen av metan og oksygen nemlig eksplosjonsfarlig, så dette er en utfordring som må løses, forklarer Vogelsang.