Nå som deler av skolene har åpnet opp igjen kommer forskningen på hvordan den digitale omstillingen ble opplevd fra lærernes side.

I en fersk undersøkelse blant lærere i USA og Norge svarer 92 prosent av de amerikanske og 67 prosent av de norske lærerne i undersøkelsen at de hadde ingen eller lite erfaring med heldigital undervisning før skolene stengte i mars.

Flere hadde brukt digitale læringsplattformer og digitale læremidler, men å planlegge og utføre hele skoledagen på nett var helt nytt.

– Selv om lærerne altså i liten grad hadde erfaring tok de utfordringen på strak arm. De aller fleste oppga at de både var positive til og evnet å flytte undervisningen over til skjerm, forteller professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på UiO, Greta Björk Gudmundsdottir.

Sammen med Dawn M. Hathaway ved George Mason-universitetet i USA har hun undersøkt hvordan det er å være lærer i krisetider. Nå har de publisert en vitenskapelig artikkel der de analyserer svarene fra norske og amerikanske lærere om hvordan overgangen til digital undervisning har vært.

Fantastisk omstillingsevne

Resultatene viser at lærerne har vist en fantastisk omstillingsevne. Men flere av dem forteller at det har vært utfordrende å få tak i noen av elevene. Mange sliter også med å motivere elevene og bygge opp et engasjerende klassemiljø på nett.

– Vi har aldri vært i sammenlignbar situasjon. Sjelden har det vært tatt utdanningspolitiske beslutninger som har så stor betydning for så mange uten at konsekvensene har vært grundig utredet på forhånd, sier Gudmundsdottir.

Lærerne må få mer digital erfaring

Da lærerne ble bedt om å reflektere rundt hvor godt forberedt de var, fortalte de aller mest om de tekniske verktøyene de hadde til rådighet. De snakket noe mindre om hvordan de pedagogisk organiserte undervisningen sin på nett. I tillegg var lite snakk om de etiske utfordringene som følger med å undervise digitalt.

I artikkelen argumenterer Gudmundsdottir og Hathaway for at krisen har vist oss at lærere trenger å forberedes bedre på utfordringene som vil gjøre seg gjeldende:

– Lærerutdanningene må i større grad fremheve de pedagogiske aspektene og hvordan legge opp et undervisningsopplegg digitalt, og i mindre grad de tekniske verktøyene som brukes, poengterer Gudmundsdottir.

I tillegg må lærere få mer opplæring i å lage helhetlige, pedagogiske undervisningsopplegg som fungerer i det digitale klasserommet. Lærerutdanningen bør derfor gå i bresjen og modellere for hvordan undervise i det forskerne kaller blandede læringsomgivelser, der både fysisk og digital undervisning står på timeplanen.

Mindre tid til etikken

Lærerne i studien nevnte i liten grad den etiske dimensjonen ved digital undervisning. Dette handler blant annet om egen og elevenes personvern, opphavsrett ved bruk av ulike læringsressurser på nett, men også om digital mobbing og elever som saboterer for andre elever i de digitale læringsplattformene.

En mulig forklaring er at hovedoppgaven, slik lærerne forstod den, var å først og fremst få skolehverdagen til å gå opp og å støtte elevene i den spesielle situasjonen de befant seg i. Det ble derfor viet lite tid til andre og potensielt problematiske sider ved digital undervisning.

– Flere av lærerne ga oss eksempler på hvordan elevene ikke var forberedt på intensiteten i den heldigitale skolehverdagen og at de ga utrykk for at digital skoledag skulle være lettere enn vanlig skole, forteller Gudmundsdottir.

Både lærere og elever fant derimot fort ut at i realiteten ble det på mange måter mer krevende å jobbe heldigitalt. Undersøkelsen viser at noen av utfordringene lærerne møtte knyttet til personvern var det å følge opp og aktivisere elevene når de logget på for oppmøte, men siden skrudde av kameraet og mikrofonen og «forsvant».

Skal forske på de sårbare elevene

Etter å ha undersøkt hvordan det gikk med lærerne, skal forskerne i TRIO-prosjektet i gang med neste oppgave:

Nå skal de finne ut og analysere hvilke grep lærere tok for å inkludere de mest sårbare elevene i den krevende situasjonen.

Referanse:

Greta Björk Gudmundsdottir og Dawn M Hathaway: "We Always Make It Work": Teachers' Agency in the Time of Crisis. Journal of Technology and Teacher Education, 2020. (Sammendrag)

Saken er oppdatert 16.06 2020

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.