Den Yale-utviklede roboten er den eneste kunstig intelligente maskinen i verden som gjenkjenner speilbildet av egne lemmer. En framtidig shoppingassistent?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Roboten NICO bruker mye tid på å speile seg, men det er ikke fordi han er en jålebukk - ihvertfall ikke så vidt forskerne vet. (Foto: Justin Hart/ Yale University)
Det er ikke først og fremst for å dyrke fram menneskelige jålete sider at Yale-forskerne lærer roboten Nico å bruke speil. Det er selvbevissthet den skal lære.
En etablert selvbevisshetstest er å se sitt egen speilbilde og erkjenne nettopp det faktum at det er en selv. Et individ får se sitt eget speilbilde, så får det tegnet et merke eller lignende i fjeset, og plassert foran speilet igjen.
Bare mennesket, noen delfiner, skjærer, spekkhoggere, elefanter og enkelte aper ser at noe er forandret, og viser dermed at de skjønner at speilbildet er dem selv.
Nico er nå kanskje på vei mot å bestå speiltesten. Når roboten møter speilbildet av sin ledningsinnbundne kropp, kan den ut i fra dette plassere den faktiske posisjonen av armen sin med en nøyaktighet på to centimeter, ifølge New Scientist.
Se speiltesting av aper og småbarn her:
I robothodet til Nico er bevisstheten om resten av kroppen altså fremdeles litt i tåka, men det at en maskin kan ha noen som helst selvbevissthet er en prestasjon som forskerne fra Yale, Brian Scassellati og Justin Hart er veldig stolte av.
Nico må lære mer om seg selv hvis den skal bestå speiltesten fullstendig.
Forskerne vil nå prøve å lære roboten hvor torsoen og hodet dens er og formen på dem. Skal Nico bestå speiltesten, må den dessuten lære seg kroppens farger og teksturer, for å være istand til å se merket som testen innebærer.
Allerede i 2007skjønte Nico sammenhengen med at han selv beveget seg, og at noe i speilbildet rørte på seg, skriver New Scientist.
Hart og Scassellati presenterte Nicos nye bragder på en konferanse for kunstig intelligens i Toronto i Canada nylig.
Forskerne stiller Nico opp ved speilet. Stillbildet fra filmen "Robot" (Foto: Ronan Killeen, rettigheter: Firecracker Films)
Nico er designet for at forskerne skal kunne eksperimentere med hva som skjer i møte mellom mennesker og menneskelignende roboter.
Blant annet fant har Yale-forskerne på dette feltet funnet at voksne mennesker oftere godtok merkelige instruksjoner fra en menneskelignende robot som var fysisk tilstede, enn fra en robot på en skjerm
Robotene i samme rom kunne lettere få forsøkspersonene til å hive en bok i søplebøtta, enn hva skjermroboten klarte, ifølge en beskrivelser av forskernes ulike eksperimenter, på Brian Scassellatis Yale-hjemmeside.
Mange av eksperimentene som han og kollegaene gjør, involverer dessuten barns interaksjon med roboter.
En av "pappaene" til NICO, Justin Hart poserer med den universitetspatriotisk kledde kjendisroboten. (Foto: Dan Leyzberg/ Yale University)
