Datatilsynet lanserte torsdag en ny rapport om hvordan de politiske partiene i Norge bruker digital målretting og dataanalyse for å nå ut med sitt politiske budskap.

Representanter fra alle de politiske partiene som er representert på Stortinget har blitt intervjuet.

Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon ønsket velkommen til lanseringen på Kulturhuset i Oslo torsdag.

– Valgkamp foregår i stor grad på nettet. Det skulle bare mangle for å kunne nå ut med sitt budskap, sa han.

Videre sa han at i andre land, spesielt i USA og Storbritannia, så kan bruk av data være med på å påvirke utfall av valg.

– Vi vet at data brukes til å manipulere holdninger, til å forsterke fordommer, til å fordumme og til å ta bort det som er det «egentlige budskapet». Og ikke minst til å sverte motstanderen, sa han.

Han viser til saken om Cambridge Analytica og hvordan de hentet persondata fra Facebook i valgkampen til Trump.

• Les mer om denne saken her: – Den verste saken i Facebooks historie

Handlingene våre påvirkes

– Alle de digitale sporene vi legger igjen, hver eneste dag – 24 timer i døgnet, blir brukt til å forme de politiske budskapene. Det sier seg selv at en må vite mye om oss, sa han. Hvordan er så situasjonen i Norge nå, snaut tre måneder før vi går til lokalvalg? spurte Thon.

Det var samfunnsviter Dag Grytli og sosiolog Magnus Mühlbradt, rådgivere i Datatilsynet, som skrev rapporten.

– Målretting av politiske budskap er ofte basert på demografiske data som alder, kjønn og bosted, sa Grytli.

Dette har blitt brukt helt siden politiske kampanjer på 1800-tallet. I dag kan man likevel gå grundigere til verks med såkalt mikromålretting.

– Mikromålretting bygger i større grad på oss som individer. Samle inn, sammenstille og analysere data fra veldig mange kilder, og skape et detaljert bilde av hvem du er, for så å kunne nå deg mest effektivt med en gitt annonse, sa Grytli.

Han fortalte at formålet er å påvirke handlingene våre. Få oss til å interagere med innhold på nett. Få oss til å klikke på en lenke, og gjennomføre et kjøp.

Teknikkene og metodene som brukes av de politiske partiene er hentet fra den digitale annonse-industrien, der de forsøker å målrette annonser.

– I politikk går det på partistøtte, sa han.

Bruk og misbruk av personopplysninger

– Grunnen til at vi snakker om dette er Cambridge Analytica-saken, sa Grytli.

I etterkant av disse avsløringene, ble det satt fokus på både bruk og misbruk av personopplysninger i de moderne valgkampene.

Grytli fortalte at Cambridge Analytica var involvert i over 100 demokratiske prosesser i over 30 land, blant annet Trump-valget i 2016 og ved Brexit.

– Det de gjorde var ulovlig. De hentet ut personopplysninger fra Facebook-kontoer til mennesker som ikke hadde gitt tillatelse til det, sa han.

Mange av metodene og verktøyene de brukte både har vært og er vanlige. Han nevner at valgkampen der Obama ble valgt i 2008, regnes som den første ordentlige datadrevne valgkampen.

– Metodene skilte seg ikke veldig fra dette, men Cambridge Analytica gikk for langt, forklarer han.

Dyrt og ressurskrevende

Hvordan står det så til i Norge?

Magnus Mühlbradt startet med å si at vi ikke er USA.

– Der brukes det milliarder av kroner på dataanalyse i valgkampen, sa han.

Han fortalte at de norske partiene meddelte at de verken hadde råd eller ressurser til å drive mikromålrettede kampanjer. Valgkampbudsjettene tillater i liten grad at de lager små, forskjellige annonser som skal treffe ulike mennesker.

Videre fortalte han at det er lite kompetanse rundt dataanalyse i partiene. Dataanalyser må i så fall kjøpes fra eksterne aktører, og det kan bli dyrt.

Han nevner videre at tillit er viktig i Norge.

– Mange av partiene er redde for å gå for langt, fordi det kan bli snakk om omdømmetap, sa han.

Usikkerhet rundt de juridiske grensene kan også spille inn. GDPR-lovene ble innført i fjor for å sikre at personvernet styrkes. Bryter man regelverket her, kan man vente seg saftige bøter. Han forteller at mange er usikre på hvor grensen går.

– Den valgkampen som er nå er den første som kjempes under GDPR, sa han.

Billigere og enklere i fremtiden

Grytli og Mühlbrandt forteller at alle partiene annonserer på Facebook. De bruker annonseverktøyet der de kan lage annonser med Facebooks egne annonseverktøy. Disse går på geografi, alder, kjønn, interesser og atferd.

Videre oppgir rundt halvparten av partiene på Stortinget at de bruker dataanalyse for husbesøk.

– Den teknologien som tas i bruk, deler opp befolkningen i forskjellige typer målgrupper. Ofte er det koblet sammen med kartløsninger, fortalte Mühlbradt.

Han sier at et parti som for eksempel gjør det godt blant kvinner med høy utdannelse, kan styre ressurser til et bestemt område.

Er det noen grunn til bekymring i Norge?

– Den største utfordringenen er at ingen av partiene har tydelig definerte retningslinjer for bruk av persondata i valgkamp, sa han.

Videre kan det som bidrar til å begrense partienes bruk av mikromålretting i dag, endre seg.

– Vi har pekt på økonomi som en sentral rammebetingelse. Det begrenser målrettingsteknologien i dag. Men teknologien blir stadig billigere.

De fortalte at analyseverktøyene etter hvert vil komme med bedre brukervennlighet.

– En trenger ikke nødvendigvis å ha så veldig høy kompetanse innad i partiet sitt senere, for å kunne ta i bruk disse ganske heftige verktøyene, sa Mühlbradt.

Er mikromålretting bare dumt?

Petter Brandtzæg er førsteamanuensis i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og forsker i SINTEF.

Han sa at de politiske partiene ikke nødvendigvis kan drive en målrettet valgkamp alene. De er avhengige av de store teknologiselskapene.

– Det er et nettverk av gjensidige aktører. Google, Facebook, politiske partier, kommunikasjons- og reklamebyråer.

Brandtzæg forteller at Facebook tilbyr sine målrettingstjenester til politiske partier over hele verden, og viser hvordan en kan bruke dataene best mulig. Han forteller at studier viser at Facebook vet mer om oss en våre egne venner.

– Men virker mikromålretting? En skal ikke overvurdere algoritmene. De forstår ikke kontekst, så en bør ikke overvurdere makten deres, sa han.

– Det vi regner med i fremtiden, på grunn av informasjonsoverflod, er at det vil bli mer og mer av personalisering av tjenester og målrettede budskap.

Han sier at det kan bli umulig å håndtere personkaoset uten algoritmer og kunstig intelligens, og uten at vi har verktøy som kan gi oss en form for mikromålretting.

Videre sa han at en kan spørre seg om mikromålretting bare er dumt.

– Kanskje kan det øke vår politiske deltagelse, og på den måten styrke demokratiet i fremtidens uoversiktelige informasjonslandskap, sa han.