Likes-ene dine avslører hva du stemmer på og om foreldrene dine er skilt.  (Illustrasjonsfoto: Reuters, Dado Ruvic, NTB scanpix)
Likes-ene dine avslører hva du stemmer på og om foreldrene dine er skilt. (Illustrasjonsfoto: Reuters, Dado Ruvic, NTB scanpix)

– Den verste saken i Facebooks historie

De personlige opplysningene til 50 millioner Facebook-brukere har blitt misbrukt. Saken setter hele Facebooks forretningsmodell under angrep, mener dansk forsker.

Published

Hvordan kan data brukes i en valgkamp?

Cambridge Analytica stjal angivelig opplysningene om 50 millioner Facebook-brukere for å utarbeide et program til å påvirke valget i 2016.

Resultatet ble ifølge The New York Times solgt til Trumps valgkampstab.

En tidligere medarbeider i Cambridge Analytica, Christopher Wylie, har fortalt at selskapet fant frem til personer som kunne påvirkes.

Cambridge Analytica avviser anklagene.

Behov for mer regulering

Vi sier blindt ja til å dele informasjon om oss selv når vi bruker sosiale medier.

Apper som krever samtykke til å få adgang til data skaper behov for regulering.

Det var konklusjonen i en studie som Anja Bechmann publiserte i 2012.

En sak som bør få konsekvenser. Det den danske forskeren Mads Kæmsgaard Eberholsts dom over den gigantiske Facebook-skandalen som ruller i de fleste nasjonale og internasjonale media:

Et analyseselskap har angivelig fått ulovlig adgang til opplysninger om 50 millioner amerikanske velgere gjennom personlige Facebook-profiler.

– Det er ingen tvil om at dette er den verste saken Facebook har vært rammet av, sier Mads Kæmsgaard Eberholst, som er førsteamanuensis i journalistikk, medier og kommunikasjon ved Roskilde Universitet.

– Om det er lovlig eller ulovlig spiller egentlig ingen rolle, det setter hele forretningsmodellen under angrep når det i det hele tatt kan skje.

Curly Fries forteller om intelligens

Du tenker kanskje ikke over det, men de oppslagene du trykker «liker» på, forteller veldig mye om deg.

om for eksempel kjønn, om foreldrene dine er skilt, og om du har tendens til stoffmisbruk.

I 2013 fant en forskergruppe ut at en forkjærlighet for «curly fries» eller bestemte typer kosmetikk kunne si noe om brukerens intelligens, og at Hello Kitty-likes kunne si noe om politisk ståsted.

Resultatene ble publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences, og i begynnelsen av 2014 hadde analyseselskapet Cambridge Analytica signert en kontrakt med forskergruppens kollega, som arbeidet videre med disse ideene.

Vanskelig for brukerne å forstå konsekvensene

Forskeren, Aleksandr Kogan, hadde utviklet en app som presenterte folk for en personlighetstest.

Ved å «logge inn med Facebook», ga de samtidig adgang til opplysninger fra profilen sin. Det var gjennom denne appen brukernes data ble samlet opp.

Formålet var, ifølge en tidligere Cambridge Analytica-ansatt, å forutsi og påvirke amerikanske velgere fram mot presidentvalget i 2016. Cambridge Analytica, som nå har blitt ekskludert fra Facebook, avviser anklagene om datatyveri.

– Dette viser hvor vanskelig det er for brukerne å forstå hva det innebærer når de tar quizer eller bruker apper, sier førsteamanuensis Anja Bechmann, som arbeider ved Aarhus Institute of Advanced Studies ved Aarhus Universitet i Danmark.

Vi elsker Facebook

Det har lenge vært debatt rundt det at Facebook ikke påtar seg utgiveransvar over de opplysningene som brukerne deler.

Det er veldig få brukere som har forholdt seg kritisk til selskapet omgang med private data.

Pver 3,5 millioner nordmenn har Facebook-konto og mange takker ofte «ja» til at opplysningene deres deles når de logger inn på ulike nettjenester med kontoen sin.

– Vi har tatt i bruk Facebook uten å forholde oss til om at de vet så mye om oss. De vet mye om oss, og vi vet veldig lite om dem de som kjøper informasjonen, forteller Eberholst.

Google bruker samme forretningsmodell

Det er egentlig «helt vanvittig» at Facebook ikke blir pålagt å ta et ansvar for brukernes data, mener Eberholst.

Men det er vanskelig for den enkelte brukeren å gjøre noe uten å bruke hele døgnet på å finlese tekster med betingelser – inkludert løpende endringer – eller boikotter tjenesten helt.

Men selskaper som Google lever også av å selge dataene våre.

– Hvis man for eksempel har Gmail, leser Google igjennom alle e-postene. Det er forretningsmodellen, sier Eberholst.

Hver mann for seg selv

Ifølge Eberholst bør politikere begynne å stille krav til teknologibedriftene.

– I dag bruker våre egne politikere Facebook som en plattform for pressemeldinger. Og de kan slette folks kommentarer hvis de vil. Hvis man ville legge noe press på disse bedriftene, kunne Folketinget for eksempel si: «Vi bruker ikke Facebook før sikkerheten blir bedre», sier han.

– I dag er den enkelte borgeren fullstendig på egen hånd, og infrastrukturen på nettet er flettet sammen på bakgrunn av en forretningsmodell som vi aldri har tatt stilling til om vi ønsker.

Referanse:

M. Kosinski mfl: «Private traits and attributes are predictable from digital records of human behavior», PNAS (2013), doi.org/10.1073/pnas.1218772110

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.