Selv om mange historikere mener det aldri ble skåret blodørn på noen under vikingtiden, lever skikken videre i moderne TV-serier og spill. Her blir kong Ælla av Northumbria hengt opp etter at han er blitt skåret blodørn på i TV-serien Vikings.(Foto: Vikings / History Channel)
Vikingenes brutale blodørn-straff var fysisk mulig å gjennomføre, ifølge forskere
Historiene om den barbariske torturen blir som oftest avskrevet som en del av kristenfolks svartmaling av vikingene. Men nå har en gruppe leger og historikere vist at det var mulig å skjære blodørn på et menneske med datidens verktøy.
«Da gikk Einar Jarl til Halvdan. Han risset en ørn på ryggen hans på slik en måte, at han satt et sverd gjennom brystet ved ryggraden, og skar ned alle ribbeina til lendene, og dro ut lungene gjennom kuttet. Slik var Halvdans bane.»
Slik beskriver Snorre Sturlasson døden til Halvdan Hålegg i Harald Hårfagres saga. Blødørnen skal ha blitt skåret på Hålegg som hevn for å ha brent Einar Jarls far inne med 60 andre krigere.
Dette er en av få ganger den brutale blodørnen blir beskrevet i sagaene. Men skjedde det virkelig?
Þá gekk Einarr jarl til Hálfdanar. Hann reist ǫrn á baki homum þeima hætti, at hann lagði sverði á hol við hrygginn ok reist rifinn ǫll ofan á lendar, dró þar út lungun. Var þat bani Hálfdanar.
Snorre Sturlason, fra Harald Hårfagres saga, Heimskringla
Mytisk og brutal henrettelsesmetode
Historikere og forskere vært ganske enige metoden var for brutal, komplisert og oppsiktsvekkende til at den kan ha blitt så lite skrevet om i sin samtid. Dessuten er det det ikke funnet menneskelevninger som støtter opp om historien.
Det er større sjanse for at blodørnen var et resultat av sagaer som ble tolket for bokstavelig, ifølge historikerne. Siden det passet så godt med bildet av vikingene som brutale hedninger, kan det ha sklidd rett inn i de kristnes advarsler om villmennene fra nord.
I studien viser forskerne hva som ville måtte gjøres for å få tilgang på både ribbein og lunger, og spre dem ut på en måte som stemmer med fortellingen om blodørnen.
De mener at det finnes en rekke kniver som helt fint kunne gjort jobben med å kutte opp musklene, og to typer spydspisser som kunne ha klart å sage opp ribbeina.
Men selv om operasjonen ble utført raskt og nøyaktig, mener de det er liten sjanse for at offeret skulle leve lenge nok til at ribbeina ble formet som vinger og lungene ble dratt ut.
Det at lungene skulle trekke seg sammen en siste gang mens de lå drapert over ribbeina, avskriver forskerne helt. Denne siste delen av blodørn-ritualet ville ikke vært tortur, men likskjending.
Ville ikke vært helt utenkelig for vikingene
Forskerne mener også at å skjære blodørn ikke ville vært utenkelig for eliten blant vikingkrigerne.
- Vikingene hadde ingen problemer med å dandere de døde kroppene til mennesker og dyr i spesielle ritualer, inkluder spektakulære henrettelser, skriver forskerne i en artikkel på The Conversation.
De peker spesielt på funnet av restene etter en velkledd adelskvinne fra Birka. Hun ble begravd med hodet under armen og overkroppen. Hun hadde fått kjevebeinet erstattet med ett som tilhørte en gris.
- Krigere fra den øverste delen av samfunnet var besatt av ryktet sitt. De var villige til å gå til ekstreme lengder for å beskytte det, skriver forskerne bak blodørn-studien.
De mener blodørnen kan ha blitt skåret på krigsfanger som tidligere hadde utsatt noens far eller en annen mannlig slektning for en æresløs død.
I Birka er det også blitt funnet restene etter kriger som ble begravet med våpen, skjold og et elggevir. Ved siden av mannen ligger en trell som ikke ble begravet med noen skatter. Hodet til slaven var fjernet fra kroppen.
Forskerne mener at det ikke var uvanlig at slaver fikk en brutal og uverdig avslutning på livet.
– Det er mye rar behandling av kroppene. Noen har avkappede lemmer, for eksempel i vikinggraver på Kaupang, fortalte arkeolog Elise Naumann.
Kilder:
Luke John Murphy mfl. «An Anatomy of the Blood Eagle: The Practicalities of Viking Torture», Speculum, januar 2022. DOI: 10.1086/717332