Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Hva skjer i det sosiale samspillet når katten Askepote ikke vil gifte seg med prinsen, selv om glasskoen passer? Det er hele utgangspunktet for årets julefilm Askepote.

(Foto: Nordisk Film Distribusjon)

Da de små barna ble fortalt historier med dyr skjedde det noe

Små barn forsto dyr bedre enn mennesker i fortellinger om sosialt samspill, ifølge ny britisk studie.

Ida Irene Bergstrøm Journalist

Publisert 02.01.2025 - 00:00

Film og bøker for barn er fulle av dyr.

Fra klassikere som Hakkebakkeskogen, via megapopulære tv-serier som PAW Patrol og til årets norske julefilm Askepote. Her har Askepott ikke bare blitt en katt. Hun vil heller ikke gifte seg med prinsen. Hun er jo ikke forelska i ham!

Ifølge en ny studie vil denne fortellingen antagelig være lettere å forstå for de yngre barna nettopp fordi Askepote er en katt.

Forskerne ville teste om alle dyrene i barnefortellingene er der bare fordi barn liker det, eller om det også har en annen funksjon.

100 barn i alderen 5-10 år ble testet i hvor gode de var på å lese den sosiale situasjonen i en rekke fortellinger.

Da fortellingene ble fortalt og vist med menneskefigurer, var de eldste barna helt klart flinkest til å forstå hva som skjedde.

Da de samme fortellingene ble fortalt med dyrefigurer, var de yngste like gode som de eldre.

Den australske serien Bluey er elsket over hele verden, av både foreldre og barn. Hverdagslivet blir magisk, og vanskeligheter med å både være foreldre og barn takles på best mulig vis.

Å forstå andre i det sosiale

De britiske forskerne ved University of Plymouth testet hvor gode barna var i det som kalles for Theory of Mind Skills. Det handler om å forstå sosiale settinger og endringer ut ifra menneskers stemmebruk, tonefall, bruk av ord og ansiktsuttrykk.

Disse ferdighetene formes allerede i barnehagen og er viktig å få på plass hvis man skal klare seg godt i det sosiale livet.

De litt over hundre barna fikk presentert 40 historier – halvparten med dyr, halvparten med mennesker.

I halvparten av historiene skjedde det ikke noe spesielt, men i den andre halvparten gjorde en av rollefigurene en sosial blemme. Barna ble testet i om de plukket opp og forsto at dette var en blunder.

En fortelling handlet for eksempel om at noen som er på restaurant, tror at en annen gjest er ansatt og ber denne vaske opp noe de har sølt.

5-åringene skjønte altså ikke nødvendigvis at dette var feil og flaut hvis historien ble fortalt med mennesker.

Men med dyr skjønte de like mye som 10-åringene.

Vår alles kjære Fantorangen og Pivi fra NRK Super. Fantorangen lærer barna om følelser og høytider og livet generelt.

Bra for barnas utvikling

Forskerne mener resultatene deres viser at læring gjennom dyrefigurer, kan være bra for barns psykologiske utvikling.

– Funnene våre viser at både menneskelige og ikke-menneskelige rollefigurer er viktige for å hjelpe barn å forstå verden rundt dem, og at de spiller ulike roller i ulike stadier av utviklingen, sier Gray Atherton, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Han mener det kan være lurt at både barnehager og skoler, særlig i de første skoleårene, er klar over at dyrefigurer kan være lettere å forstå for de yngste barna.

For barn som sliter med å utvikle denne typen sosiale kompetanse kan det gjøre en forskjell.

– Vi mener denne studien kan være særlig viktig for folk med autisme eller andre tilstander som kan påvirke læring, sier Liam Cross, en av de andre forskerne bak studien.

Det kan være lettere for barna å henge med hvis læring skjer med dyrekarakterer, mener forskerne bak den nye studien. På bildet lærer barn om valg og demokrati gjennom valpene i den populære canadiske serien PAW Patrol.

Vi har alltid fortalt historier om dyr

Andre forskere har lurt på om grunnen til at barn ser ut til å forstå dyrefigurer så bra, handler om at det er så mange dyrefigurer i barnelitteraturen.

Dyrefigurene er jo dessuten basert på mennesker og oppfører seg ikke nødvendigvis som dyr.

Professor og barnepsykolog Ella Maria Cosmovici Idsøe ved Universitetet i Oslo tror heller det handler om dyrene.

– Det har vært mange forandringer i barnelitteraturen gjennom tidene, men ett tema har stått seg fra gamle tider, og det er at du finner historier om dyr, sier hun.

Hun sier det har også alltid vært en tendens til å gi dyr menneskelige karakteristikker.

Det finnes kulturelle forskjeller her, påpeker Cosmovici Idsøe. Her hjemme er det for eksempel reven som brukes til å personalisere en type mennesker som lurer folk. I land uten rev er det kanskje andre dyr.

– Men dyrene har alltid vært der, i fabler og i folklore, klare for å lære oss om moral og om det sosiale livet. Og de er der fortsatt i dag.

Norske barn flest kjenner godt til reven som en man ikke helt kan stole på.

Kosedyr og kjæledyr

Cosmovici Idsøe trekker frem både kosedyr og ekte dyr som viktige i barns utvikling.

– De små barna prater med dyrene sine, både kosedyr og kjæledyr, og utvikler ordforrådet sitt. De utvikler empati og ansvarlighet gjennom leken. Det er virkelig en god måte å øve seg på kjerneferdigheter, mener hun.

Små barn er nysgjerrige på dyr og er naturlig glade i dyr. Kanskje fordi de er lettere å håndtere, spekulerer professoren.

Ifølge professor og psykolog Ella Maria Cosmovici Idsøe har mennesker alltid tillagt dyr menneskelige karakterer og brukt dem i historiefortelling.

Dyr i terapi

– Det er ikke tilfeldig at man bruker dyr som terapi for mange barn som har sosiale og emosjonelle utfordringer eller kommunikasjonsutfordringer, for eksempel barn som har autisme, sier Cosmovici Idsøe.

Før hun ble forsker på heltid jobbet hun mye med autistiske barn som klinisk psykolog.

Mens de fleste av oss tilegner oss ferdighetene som må til for å lese sosiale situasjoner, er dette vanskelig for autister som kanskje sliter med å se folk i øynene, og som har mindre sosial interaksjon.

– Jeg har sett at autistiske barn kan kommunisere uten ord med dyr. Det var som om de skjønte hverandre på et nivå som jeg ikke kan forklare, sier Cosmovici Idsøe.