Det er godt dokumentert at covid-19 smitter via såkalte aerosoler. Dette er ørsmå dråper med væske som flyr ut av munnen vår når vi puster, snakker og synger. Både koronavirus, influensavirus og forkjølelsesvirus kan spres med disse dråpene.

Men alle mennesker sprer ikke like mange aerosoler. Forskere ved Colorado State University har gjort grundige undersøkelser av en gruppe ulike mennesker for å finne ut mer.

63 deltagerne i alderen 12 og 61 år ble undersøkt i et spesialbygd rom med utstyr som kunne måle aerosoler, men også CO2, som gir et mål på hvor mye en person puster ut.

Deltagerne fikk beskjed om å snakke og synge med ulik styrke på stemmen.

Sang var verst

Resultatene viste at det var stor forskjell mellom deltagerne og mellom ulik stemmebruk.

Generelt var synging verst. Det genererte 77 prosent mer aerosoler enn snakking. Dette stemmer godt overens med tidligere undersøkelser som forskning.no omtalte i 2020.

• Les mer: Korona: Hvor farlig er det å synge?

I tillegg hadde kjønn og alder noe å si. Voksne lagde 62 prosent mer aerosoler enn barn, og menn produserte 34 prosent mer enn kvinner.

Testene tydet imidlertid på at det i stor grad var stemmevolum og mengden utpustet luft som bestemte hvor mye aerosoler et menneske produserte.

Det betyr altså at et barn som skriker, kan lage mer aerosoler enn en mann som snakker rolig. Men uansett volum og mengde luft var synging fortsatt verre enn prating.

Kan finnes superspredere

Forskerne mener dette er viktig kunnskap. Ikke minst fordi det kan bety at enkle målinger av lydvolum og CO2 i et rom kan være en god indikator på hvor stor smittefare det er der.

Samtidig er det viktig å holde tunga rett i munnen når resultatene av studien skal overføres til den virkelige verden.

En av tingene studien tydelig viste, er at det finnes enorme forskjeller mellom folk. To tilsynelatende like mennesker som synger, kan for eksempel spre helt ulike mengder aerosoler.

Dette støtter hypotesen om at det kan finnes superspredere av virus, men minner oss samtidig om at gjennomsnittene forteller lite om hvor mye aerosoler en enkeltperson sprer.

Friske mennesker

En annen sak er at denne studien heller ikke sier hvor mye virus ulike personer sprer.

Deltagerne i forsøket var friske, og vi vet dermed ikke noe om mengden virus deltagerne ville ha spredd dersom de var syke.

Det er grunn til å mistenke at de som produserte mest aerosoler også ville spre mye aerosoler, men her kan også andre faktorer spille inn. Bare flere forsøk vil kunne avgjøre dette.

Referanse:

Nicholas Good, m.fl., Respiratory Aerosol Emissions from Vocalization: Age and Sex Differences Are Explained by Volume and Exhaled CO2, Environmental Science and Technology Letters, november 2021.