Hvor farlig er det egentlig å synge?
Hvor farlig er det egentlig å synge?

Korona: Hvor farlig er det å synge?

De som synger for full hals, sprer mye aerosolpartikler og store dråper. Konsonanter er ekstra ille, viser svensk forskning.

Publisert

Koronapandemien og strenge smitteverntiltak har lagt en demper på sang over hele verden.

Det har kommet flere rapporter om at korsang har ført til spredning av covid-19, blant annet i avisen The Guardian. Derfor har man innført ulike restriksjoner for å gjøre sangøvelser sikrere.

Men hvor stor er faren for å smitte andre ved å synge nå? Svenske forskere har nå undersøkt temaet.

De har studert hvor mange partikler vi faktisk spytter ut når vi synger, og om vi bidrar til økt spredning av covid-19 ved å synge.

Studien viser at sang – spesielt høyt og med mange konsonanter – sprer mange partikler i luften rundt.

Dråper i lufta

Et host eller et nys lager en slags ballong i lufta med en blanding av spytt, slim og snørr.

Hvis blandingen har virus i seg, havner flere hundre millioner viruspartikler i lufta. Bare når vi prater, sprer vi tusenvis av små dråper.

Kor i Norge under koronaen

  • I Norge er det igjen tillatt med korøvelser. Grensen på 50 deltakere på korøvelser er nå fjernet. Men det er restriksjoner for å hindre koronasmitte.

Sangere må holde minst en meters avstand. Men Norsk musikkråd anbefaler å ha 1,5 meter til hver side og to meter mellom hver sanger forover og bakover.

  • Korsangerne bør også stå på samme plass under hele øvelsen, slik at man er i nærkontakt med færrest mulig.
  • Musikkrådet anbefaler å ta bilde av koroppstillingen på hver øvelse for å gjøre smittesporing enklere.
  • Servering anbefales ikke. Håndhilsing og klemming må unngås, og deltakerne bør unngå berøre samme flater.
  • Konserter er tillatt med inntil 200 publikummere på offentlig sted.

(Kilde: Norsk musikkråds veileder for musikkøvelser med retningslinjer for smittevern. Den er godkjent av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet)

For eksempel kan et eneste host lage 3000 små dråper. Et nys kan gi så mange som 40 000 dråper, og prating kan gi 2600, viser en studie fra tidligere i år, omtalt på UNG.forskning.no.

Dråpene er så små at vi ikke kan se dem, og de veier så lite at de kan bli hengende i lufta i timesvis før de faller til bakken.

Forskerne kaller dråpene aerosoler.

Operasangere sang så det sprutet

Så hva med synging?

Sammenlignet med prating, skjer det ganske mye mer når vi synger: lyden kommer konstant, ofte med sterkere trykk, høyere frekvens, dypere pust og ikke minst, tydeligere artikulerte konsonanter.

Alle disse faktorene er sannsynligvis med på å øke utslipp av dråper.

For å teste hvor mye aerosoler og viruspartikler vi faktisk gir fra oss når vi synger, skaffet forskerne tolv friske sangere og to sangere med bekreftet covid-19 til et laboratorieforsøk.

Syv av dem var profesjonelle operasangere.

Sangerne hadde på seg kirurgiske klær og gikk inn i et spesialbygd kammer med filtrert og ren luft.

I kammeret analyserte forskerne mengden partikler som kom fra sangerne under pusting, tale og forskjellige typer sang. De testet også luften når de sang med munnbind.

Høylytt sang med konsonanter sprer mye dråper

Studien viser at sang, særlig høylytt sang som er rik på konsonanter, sprer mye aerosolpartikler og store dråper til luften rundt.

– Noen dråper er så store at de bare kommer seg noen desimeter fra munnen før de faller ned, mens andre er mindre og kan holde seg svevende i mange minutter, sier Malin Alsved, som tar en doktorgrad i aerosolteknologi ved Lunds universitet til forskning.se.

Særlig det å synge konsonanter frigir mange store dråper. Bokstavene B og P stikker seg ut som de største aerosolsprederne.

Forsøket ble utført i et eget aerosol-laboratorium ved Lund universitet.

Kraftig sang med munnbind

Under sangeksperimentet ble aerosoler og større dråper målt ved hjelp av sterke lamper, et hurtigkamera og et instrument som kan måle veldig små partikler.

Og resultatene var tydelige: Jo høyere og kraftigere sang, jo mer aerosoler og dråper:

  • Forsiktig sang produserte vesentlig flere dråper enn bare snakking
  • kraftig sang produserte flere dråper enn forsiktig sang
  • kraftig sang pluss overdreven uttalelse av konsonantene produserte veldig mange flere dråper
  • kraftig sang med munnbind produserte like mange dråper som normal snakking.

Fant ikke virus

Forskerne målte også virus i luften i nærheten av to personer som sang mens de hadde covid-19.

Luftprøvene inneholdt ingen påvisbare virus.

Det er flere mulige årsaker til det:

– Det kan være forskjell i hvor mye virus som finnes i de ulike delene av luftveiene til personer med covid-19, sier Kari Oline Bøifot. Hun er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Dette vil påvirke mengden virus som kommer ut med pusten, sier hun.

I den svenske studien er det ikke oppgitt hvilke symptomer testpersonene har – om de for eksempel har vondt i halsen, problemer med pust eller er tette i nesen.

Det er heller ikke oppgitt om de produserer mye eller lite spytt, slim og snørr, noe som kan påvirke mengden av aerosoler med virus.

Dette påvirker nemlig hvor mye virus som finnes inne i luftdråpene.

– I tillegg er det en rekke andre faktorer som blant annet prøvetakningsmåte og hvordan prøvene bearbeides som kan gjøre at man ikke klarer å påvise virus i lufta selv om det er der, sier Bøifot.

Forskere tester lufta i Norge

Bøifot skal se nærmere på luftsmitte i Norge i et nytt forskningsprosjekt på FFI. Sammen med kollegaer skal hun kartlegge hvor mye koronavirus som finnes i luften og på overflater på sykehus, T-banestasjoner og Oslo Lufthavn.

De har allerede vært ute med vattpinner og forskjellige apparater for å ta prøver av overflater og luft der det er mange folk.

Målet er å finne ut hvor stor risiko det er for å bli eksponert for og smittet av viruset på de ulike stedene.

– I luftprøvene vi har analysert så langt, fra T-banen og Oslo lufthavn, har vi ikke bekreftet koronavirus, sier Bøifot.

Er luftbåren smitte sannsynlig?

Espen Åkervik er også forsker ved FFI og har nylig avsluttet et forskningsprosjekt om luftsmitte. Han har blant annet sett på de fysiske prosessene bak hvordan dråpene fordamper.

Han mener vi trenger mer kunnskap for å kunne konkludere med om luftbåren smitte er sannsynlig eller ikke.

– Dette gjelder hvor mye smittsomt virus som er tilgjengelig per volum i dråpene, hvordan dråpefordelingen avhenger av om vi prater synger, hoster eller nyser, hvor lang overlevelsestid viruset har i uttørket tilstand og hvor stor dose som trengs for å bli smittet, sier Åkervik.

Han mener den svenske studien ser solid ut, men undrer seg litt over hvorfor forskerne ikke har sett på et større spenn av dråpestørrelser, for eksempel de store dråpene. Og hvorfor de ikke også har sett på uttørkede dråper som har falt ned og ligger på flater som et bord, et ark, gulv og lignende.

Bør vi fortsette å synge?

Hva forteller de nye funnene, egentlig? Kan vi fortsette med korsang, allsang under konserter, heiarop fra tribunene og høy prating i baren?

De svenske forskerne mener at hvis vi forstår risikoen i sammenhenger der mange synger sammen, kan vi også synge på en tryggere måte.

Vi kan altså synge med avstand, god hygiene og god ventilasjon som reduserer mengden aerosoler i luften.

Munnbeskyttere ser også ut til å gjøre en forskjell.

– Men akkurat nå bør den ikke finne sted uten passende tiltak for å redusere smittefaren, sier Jakob Löndahl, forsker i aerosolteknologi ved Lund Universitet, og en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Norsk musikkråd har utviklet en veileder for smittevern for musikkøvelser.
Norsk musikkråd har utviklet en veileder for smittevern for musikkøvelser.

Referanse:

Jakob Löndahl m.fl: Exhaled respiratory particles during singing and talking. Aerosol Science and Technology. August 2020. DOI: https://doi.org/10.1080/02786826.2020.1812502