Sjeldnere, kortere og mindre kollektivt. Det er oppsummeringen av hva det første koronaåret gjorde med reisene dine.
Flere tall:
Her er noen andre tall fra reisevaneundersøkelsen for 2020:
90 prosent av alle over 18 år har førerkort for bil. Andelen vokste fra 1992 til 2013/14 og har vært stabil siden.
84 prosent disponerer bil.
I løpet av et år har andelen elektriske biler økt fra ni til tolv prosent.
42 prosent har minst to biler i husholdningen, men 71 prosent av elbilene er i husstand med minst to biler.
56 prosent mener at de har god eller svært god tilgang til kollektivtransport.
Andelen som sier at de har svært dårlig tilgang til kollektivtransport, er mer enn doblet siden 2013/14 (fra 9 til 22 prosent).
72 prosent har tilgang til sykkel. 15 prosent disponerer elsykkel, og fem prosent har app eller kort til sparkesykkel.
11 prosent forteller at de har fysiske problemer som begrenser muligheten deres til å bevege seg utendørs eller bruke transportmidler.
De lengste turene tas med kollektivtransport: Gjennomsnittet er 33,6 kilometer og 49 minutter.
De fleste reisene går til handel og service (32 prosent) eller fritid (24 prosent).
20 prosent av arbeidsreisene begynner mellom 07.00 og 08.00. Størst andel av hjemreisene – 13 prosent – begynner mellom 15.00 og 16.00.
62 prosent av handlereisene og 66 prosent av tjenestereisene foregår i bilen, som bilfører.
Storparten av handleturene fordeler seg jevnt mellom 12.00 og 18.00.
82 prosent av omsorgsreisene foregår i bilen, som bilfører. «Omsorgsreiser» vil si å følge eller hente barn til skole, barnehage eller fritidsaktiviteter, men også å følge eller hente voksne.
45 prosent av fritidsreisene skjer til fots.
2,35 om dagen
I 2020 var en gjennomsnittlig nordmann på tur 2,35 ganger om dagen. Det viser den nasjonale reisevaneundersøkelsen. I den betyr «reise» all forflytning utenfor bolig, fritidsbolig, arbeidsplass eller skole.
Det er en kraftig nedgang fra den samme undersøkelsen i 2018/19. Men det er ikke bare koronatiltakene som gjør at du reiser mindre. Antallet daglige reiser har falt jevnt helt siden 2009. Da var gjennomsnittet 3,30 reiser om dagen.
Altså har hver og en – etter gjennomsnittet å dømme – kuttet ut én reise om dagen. Eller 30 prosent av de daglige turene, om du vil.
Halvert på noen uker
Tidligere har reiselivsforsker Veronica Blumenthal ved Høgskolen i Innlandet fortalt hvordan hun ikke tror at pandemien har endret så mye på reisevanene som vi gjerne tror. Koronaeffekten var likevel tydelig i ukene etter at de første tiltakene ble innført i mars 2020.
– I april 2020 gjorde vi 1,6 reiser i snitt per dag, mot 2,8 i tiden før koronaen. Det er nesten en halvering, sier seniorrådgiver Ingunn Opheim Ellis på Transportøkonomisk institutt (TØI). Hun la frem tallene på «Bylunsj» i regi av Statens vegvesen.
Korte turer
De fleste turene er korte: Under fem kilometer.
Det er klare forskjeller på hvem som reiser lengst og hvem som reiser oftest. De lengste turene er det de eldste yrkesaktive mennene som tar: Menn, personer mellom 45 og 66 år, husstander med høy inntekt og yrkesaktive med lang arbeidstid.
Når du ser på hvem som tar de fleste turene, derimot, handler det mye om å frakte barna i barnehage eller på fritidsaktiviteter. Flest reiser har folk mellom 35 og 54 år, husstander med barn – og spesielt enslige foreldre – husstander med høy inntekt, yrkesaktive, og de som har førerkort og gjerne flere biler.
Kollektivnedgang
Det første koronaåret gikk også hardt ut over kollektivtrafikken. – Den har hatt en kraftig nedgang, fra 11 til 8 prosent av reisene som gjøres, forteller Ingunn Opheim Ellis. Tall fra Statistisk sentralbyrå bekrefter utviklingen – de viser at passasjertallet på norsk kollektivtransport sank med 37,4 prosent fra 2019 til 2020.
Til gjengjeld begynte flere å gå i 2020, spesielt på de kortere turene. Men bilens andel av reisene økte fra 53 til 54 prosent.
En time og elleve minutter
Reisevaneundersøkelsen fra 2018/19 har TØI rukket å gå gjennom og lage en egen nøkkelrapport. På det tidspunktet reiste vi i 43,2 kilometer hver dag og brukte én time og elleve minutter på det. «Vi» i denne sammenhengen, det er nesten 90 000 intervjuede i alderen fra 13 år og oppover.
– Reisevaneundersøkelsene har gått med jevne mellomrom siden 1980-tallet, så vi ser en utvikling. Men det har vært en utvikling i spørsmålene, også, så vi skal være litt forsiktige med å tolke endringene, ifølge TØI-forsker Berit Grue.
Annonse
– Det er ikke så lett å få til krigsoverskrifter med nøkkeltall, sier Grue til forskning.no. Fra 2018/19-tallene peker hun på hvordan det som har økt jevnt, er kollektivtransport i byområdene.
Ikke ny normal ennå
– Det har ikke vært gjort like store analyser på 2020-tallene ennå. Men reisevirksomheten har jo gått ned ettersom hjemmekontorbruken har gått opp og store deler av samfunnet har vært stengt ned, sier hun.
Berit Grue mener at 2018/19-tallene er verdifulle, siden dette var de siste «normalårene» før koronaen.Foto: Svein Erik Dahl, TØI
– Vi vet ikke når «den nye normalen» kommer, men 2018/19-tallene vil være interessante som den siste normalen før vi eventuelt lander på en ny, konstaterer Berit Grue.
Referanser:
Julie Opedal, Hege Skar, Peder Røsand, Reidar Dischler og Ole Brauteset: Nasjonal reisevaneundersøkelse (RVU) Nøkkeltallsrapport 2020 (PDF). Opinion på vegne av Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Bane Nor, Nye Veier, Avinor og Kystverket, desember 2021.
