Flere studier har vist at covid-19 kan forårsake endringer i hjernen – blant annet i områder som påvirker luktesansen. I hvert fall for de som har blitt alvorlig syke.
Men hvordan påvirker egentlig covid-19 hjernen for de som har hatt en mild sykdom?
Ifølge en ny studie, som har blitt publisert i Nature, ser det ut til at det selv da skjer endringer i hjernen. Studien viser at hjernen blir litt mindre – først og fremst i områder som er knyttet til luktesansen.
– Det er en veldig solid studie, den beste på området, og derfor er den publisert i Nature, ett av de ledende tidsskriftene. Så jeg er veldig imponert, sier Michael Eriksen Benros, professor i immunopsykiatri og forskningsleder ved Psykiatrisk Center København og Københavns Universitet.
Det er dessuten den første studien som ser på skanninger både før og etter smitte med covid-19.
– Og det er hovedstyrken i denne studien: at de har sammenlignet skanningene både før og etter smitten, samt med en kontrollgruppe, sier Benros.
Daniel Kondziella, overlege og klinisk førsteamanuensis ved avdeling for hjerne- og nervesykdommer ved Rigshospitalet i Danmark, er enig i at studien er interessant.
– Det er en viktig studie som viser at covid-19 har effekter på hjernen som kan ses på gruppenivå – men ikke nødvendigvis på individnivå. Og det gjelder spesielt de områdene i hjernen som har med bearbeiding av luktesansen å gjøre, sier han.
Om studien
- Forskerne fra University of Oxford har undersøkt endringer i hjernen hos 785 britiske personer i alderen 51–81 år.
- Deltakerne ble hjerneskannet to ganger – i gjennomsnitt med 38 måneders mellomrom. De gjennomgikk også kognitive tester.
- I alt 401 deltakere testet positivt for covid-19 mellom skanningene. Den andre hjerneskanning ble i gjennomsnitt foretatt 141 dager etter infeksjon med covid-19. 15 av dem ble innlagt.
Luktesansen påvirkes
Forskerne har sett på hjerneskanninger fra i alt 785 deltakere. Hjernen til deltakerne ble skannet i to omganger.
- 401 av deltakerne ble smittet med korona mellom de to hjerneskanningene.
- 384 har ikke hatt korona.
Formålet med studien var å undersøke hvordan sentre i hjernen som er involvert i oppfatningen av lukter, reagerte etter koronasmitte.
– Når de ser hjerneskanninger på de som har hatt covid-19, kan de se påvirkninger i områder relatert til luktesansen. Det er det viktigste funnet, sier Michael Benros.
Men hva skyldes endringene?
Ifølge Benros tyder det på at tap av luktesans kan påvirke hjerneregioner, noe som også er vist tidligere etter tap av luktesans som ikke var relatert til covid-19.
Men det kan også være immunsystemets reaksjon på smitten som kan påvirke hjernen.
Det kan også være en direkte effekt av SARS-CoV-2-virus på hjernen i noen tilfeller.
Det er snakk om veldig små endringer
Det er imidlertid snakk om små til moderate endringer, understreker Michael Benros.
I de områdene der forskerne fant endringer, var det snakk om en 0,7 prosent reduksjon av området i gjennomsnitt, og for de områdene der det var størst endring, var det 2 prosent.
– Det svarer til at de områdene av hjernen der studien fant endringer, får 3,5 års økt aldring, sier han:
– Det er relativt små til moderate endringer som de bare kan vise fordi det er en så stor studie, men den er relevant fordi så mange har vært smittet.
Langvarige effekter etter covid-19
Forskerne identifiserte mange langvarige effekter:
- en større reduksjon i grå substans i områder i hjernen som er forbundet med lukt og hukommelse (orbitofrontale cortex og parahippocampal gyrus).
- vevsskade i områder som er forbundet med lukt (den olfaktoriske cortex).
- en gjennomsnittlig reduksjon i den samlede hjernestørrelsen.
- kognitiv svekkelse – forbundet med atrofi av hjerneregionen cerebellum som er forbundet med kognisjon.
Forskerne utførte også en kontrollanalyse på personer som fikk lungebetennelse som ikke var relatert til covid-19, for å vise om endringene var spesifikke for nettopp covid-19 – og altså ikke skyldtes generiske virkninger forårsaket av en luftveisinfeksjon.
Kilde: Nature
Tre viktige forbehold
Nettopp det at det er snakk om så små endringer, er verdt å framheve, mener Daniel Kondziella.
– Disse endringene er veldig subtile. Det er ikke noe man kunne se hos individuelle pasienter, men bare på store grupper, sier han.
Det er heller ikke bevist at det er viruset som har forårsaket endringene direkte.
– Det er mer sannsynlig at SARS-COV-2-virus påvirker luktenerven, og at dette har indirekte effekter i hjernen, sier han.
Studien viser at disse endringene eksisterer relativt kort tid etter covid-19.
– Det er usikkert hvor lenge endringene varer. Det er fullt mulig at endringene er forbigående, sier Daniel Kondziella.
Mer forskning gir flere svar
Michael Benros er enig. Deltakerne som fikk covid-19, har i gjennomsnitt blitt skannet for andre gang 4,5 måneder etter de ble smittet.
– Men akkurat nå er denne studien det beste vi har. Senere kommer det trolig større studier til oppfølging over tid.
VI vet heller ikke om disse endringene har betydning for den enkelte, understreker Daniel Kondziella.
– Vi vet at covid-19 kan medføre konsentrasjonsproblemer og lignende, men det er absolutt ikke sikkert disse endringer er årsaken, sier Kondziella.
Små endringer, men en viktig studie
Likevel er det «en enormt viktig studie», mener Michael Benros.
Spørsmålet er om endringene vil normaliseres når man får tilbake luktesansen. Vil de påvirkede områdene i hjernen da bli større? Og henger det sammen med fortsatte problemer med luktesansen?
– Det er slett ikke sikkert det er permanente endringer, og tidligere studier av personer med påvirket luktesans som ikke var relatert til covid-19, har vist økning av de påvirkede hjerneområdene etter trening av luktesansen, sier Benros.
Kilde:
Neurology: Investigating brain changes following COVID-19, Nature (2022), DOI 10.1038/s41586-022-04569-5
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
