Det viser de nye resultatene fra Koronastudien ved Oslo
universitetssykehus (OUS).
Funnene er publisert som i det vitenskapelige tidsskriftet New
England Journal of Medicine.
Den store koronastudien
Kort tid etter at pandemien rammet Norge, satte forskere ved
OUS i gang med den såkalte Koronastudien. Den skulle ta for seg hvordan det har
gått med oss etter at de fleste har vært smittet av covid-19.
Den er en av Norges største kohortstudier med rundt 200.000 deltakere.
En av fordelene med Koronastudien er at den ble lansert
tidlig i pandemien, før viruset hadde fått et ordentlig fotfeste i den norske
befolkningen. Dermed har forskerne god informasjon om helse og adferd både før
og etter covid-19.
Som en del av denne studien, ba forskerne deltakerne ta en hukommelsestest. Dette var et spørreskjema som ble sendt ut til de 112.000 nordmennene som deltok. Skjemaet skal måle hvordan deltakerne selv opplever hverdagshukommelsen sin.
Dårlig hukommelse i hverdagen
Det viste seg at de som har hatt covid-19, slet mer med hukommelsen etter covid-19 enn før de ble syke. De slet også mer enn dem som aldri hadde testet positivt for covid-19.
Forskerne undersøkte det som kalles hverdagshukommelse.
Et av spørsmålene var hvor ofte du opplever å ha noe på tungen, men som du ikke klarer å få sagt.
Eller at du repeterer noe du allerede har sagt.
Deltakerne graderte svarene sine fra null til fire – fra
sjelden til ofte.
Spørsmålene var en del av et såkalt validert spørreskjema, forteller Arne Søraas, en av forskerne
bak den nye studien. Det betyr at skjemaet er godkjent i forskningsmiljøene og ofte blir brukt i denne typen forskning.
– Vi vet at om man skårer dårlig på skjemaet, kan man ha hukommelsesproblemer
som går ut over livskvaliteten, sier Søraas, som er lege og forsker ved Oslo
universitetssykehus.
Smittet flere ganger
Mange i Norge har blitt smittet med covid-19 ikke bare én
gang, men flere ganger siden våren 2020. Har dette noe å si for hukommelsesproblemene?
Det har ikke forskerne svar på riktig ennå.
– Det blir noe vi må se på videre, sier Sonja Brunvoll, også
en av forskerne bak studien.
For hvor stor er risikoen for at du vil oppleve
hukommelsesproblemer hvis du blir smittet på nytt med covid-19?
Hvis du ikke har fått hukommelsesproblemer etter første
gang du har covid-19 eller andre gang, hvordan stiller det seg da tredje og
fjerde gangen?
Søraas forteller om andre studier, blant annet rapporter fra
Canada, der det kan se ut til at problemene med hukommelse øker for hver gang du
får sykdommen.
– Så selv om du har hatt covid-19 fire ganger, er det ikke
sikkert at du er trygg den femte gangen, for å si det sånn, sier Søraas.
Han håper likevel de vil se en såkalt avflatende kurve etter
hvert som man har hatt viruset flere ganger. Men siden det er et helt nytt
virus, vet de foreløpig ikke.
Hvilken variant gir størst problemer?
De som fikk covid-19 helt i starten, ble smittet med den
første Alfa-varianten. Den ga mer alvorlig sykdom enn noen av de andre variantene som kom senere, og de som
ble syke var også uvaksinerte. Det
er disse forskerne har lengst oppfølging av, opptil tre år etter covid-19.
Den største bolken av deltakerne som Brunvoll og kollegene har fulgt,
ble smittet med omikron-varianten. Den ga mindre alvorlig sykdom, og de fleste
var vaksinerte på dette tidspunktet. Disse tok hukommelsestesten opptil ett år etter
at de hadde sykdommen.
– Det blir veldig viktig å følge opp disse fremover, sier
Brunvoll.
Forskerne ønsker svar på om også disse skårer like dårlig tre år etterpå, slik som de som ble smittet av den første varianten.
15 prosent opplevde hukommelsesproblemer
Studien til Ellingjord-Dale, Brunvoll og Søraas og inkluderer 112.000
deltakere.
– En av styrkene i denne studien er at vi har såpass mange
deltakere som vi har fulgt i opptil tre år, sier Merete Ellingjord-Dale.
Tidligere vitenskapelige artikler fra Koronastudien viser at ti til 15 prosent av dem som har
hatt covid-19, rapporterer om konsentrasjons- og hukommelsesproblemer.
I denne publikasjonen er gjennomsnittsskåren for
de som har hatt covid-19 mellom 0,7 og
0,8, der fire er maks dårlig hukommelse.
Det er viktig å påpeke at dette er en gjennomsnittskår, sier
Ellingfjord-Dale.
– Bak tallene skjuler det seg deltakere som skårer høyere
enn det, sier hun.
– For disse kan hukommelsesproblemer og
konsentrasjonsvansker gå ut over livskvaliteten, sier hun.
– Så for dem det
gjelder, er dette alvorlig.
Videre oppfølging
Forskerne sier de skal følge med på om problemene vedvarer eller om de avtar etter hvert. Så langt har de vist at hukommelsesproblemene vedvarer tre år etter første positive test.
– Hvis dette vedvarer, er det jo store økonomiske utgifter
for samfunnet, sier Ellingjord-Dale.
Søraas mener det er bekymringsverdig at hukommelsesproblemene
varer så lenge og at det var litt overraskende at kurven ikke begynte å gå
nedover etter tre år.
– Først trodde man at covid-19 var en ren luftveisinfeksjon,
så skjønte man at den hadde ettervirkninger. Nå viser det seg at ettervirkningene, som for eksempel hukommelsesproblemer, kan vare i opptil tre år. De har vart
like lenge som vi har målt, så det kan jo hende de faktisk varer lenger, sier
han.
– Hvis man får fire millioner smittede hvert år i Norge, er
jo det helt klart alvorlig, sier han.
Verst for yngre kvinner
Både alder og kjønn påvirket hvordan deltakerne gjorde det
på hukommelsestestene.
Kvinner rapporterte mer hukommelsesproblemer enn menn.
– Det er ikke uvanlig at det er kjønnsforskjeller i
sykdommer, sier Søraas.
Akkurat i dette tilfellet kan det ha med smittedose å gjøre.
Kvinner som jobber i helseomsorgen eller med barn, kan ha blitt smittet med mye
virus på en gang, forklarer Søraas.
– Og vi ser at jo mer syk du var med covid-19 i
akuttfasen, jo mer hukommelsesproblemer kan du vente å oppleve seinere, sier
Søraas.
Kvinner er også mer utsatt for autoimmune sykdommer som Sjøgrens
syndrom, multippel sklerose og cøliaki.
– En av teoriene om long covid er at det handler om auto-immunitet,
sier Søraas.
Spørreskjema på internett utelukker veldig gamle deltakere
Det ble rapportert flere hukommelsesproblemer blant de yngre
enn de eldre.
Dette kan handle om selve utvalget i studien, forklarer Brunvoll.
– Dette handler nok mest om hvem de eldre som er med i
studien, faktisk er. Deltakerne måtte for eksempel logge seg inn på skjemaet med
BankID på nett, så det er nok de aller friskeste som er med. Derfor tror vi
ikke at vi kan si at yngre har større problemer med hukommelse, sier Brunvoll.
Minstealderen for å delta i Koronastudien er 18 år, og gjennomsnittsalderen
er 49 år.
———
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Saken ble oppdatert 1.3.24 kl. 11.49: Det er lagt til en presisering av at hukommelsestesten som forskerne omtaler, er et spørreskjema. Dette ble sendt ut til 112.000 nordmenn for å måle hvordan de opplever hverdagshukommelsen sin.
Referanse:
Sonja H. Brunvoll, Merete Ellingjord-Dale og Arne Søraas: Prospective Memory Assessment before and after Covid-19. New
England Journal of Medicine. Februar 2024.
