Demonstrasjon mot koronatiltak utenfor Stortinget i mars 2021.
Demonstrasjon mot koronatiltak utenfor Stortinget i mars 2021.

Slik er konspirasjons­teorier farlig for den globale folkehelsa

De som mener det fins skjulte maktstrukturer som forsøker å kontrollere befolkningen, har større sjanse for å ville nekte vaksine og forebyggende tiltak.

Så langt har koronastudiene sprikt i alle retninger: Noen viser en sammenheng mellom troen på konspirasjonsteorier og motvilje mot livreddende tiltak. Andre leter etter en slik kobling, men finner den ikke. Forskere, politikere og journalister har klødd seg i hodet: Kan vi si at konspirasjonstenkning er farlig, eller må vi alltid si at det kan være en trussel mot helse, økonomi og sikkerhet, men at vi rett og slett ikke vet?

Forskere ved Universitetet i Oslo har nå kommet et steg nærmere svaret. I en stor studie der resultatene fra 53 andre studier er slått sammen, finner de en signifikant sammenheng.

– Jo mer man tror på konspirasjonsteorier, desto mindre vil man overholde forebyggende tiltak som avstand og vaksiner, sier stipendiat Aleksander B. Gundersen på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Sammen med forskerne Jonas R. Kunst og Kinga Bierwiaczonek har han gjort studien «The role of conspiracy beliefs for COVID 19 health responses: A meta-analysis».

– Små forbehold må vi alltid ta, det er tross alt forskning, og omtrent ingenting blir bevist utenfor matematikken. Men den såkalte metastudien som favner om 80.000 respondenter i 23 land, viser en klar sammenheng mellom å tro på konspirasjonsteorier og motvilje mot tiltak.

– Sammenhengen er riktignok forholdsvis svak. Men den er tydelig. Og når den gjelder et så omfattende fenomen som pandemien, kan konsekvensene være store, sier Gundersen.

Holdninger, ikke handlinger

Konspirasjonsteorier følger alle store hendelser. Vi så det etter månelandinga i ´69, 11. september ´01 og nå selvfølgelig med covid-19.

Noen tror at viruset er skapt for å kontrollere innbyggerne, andre at det er laget av microsoftgründer Bill Gates, atter andre at det er et biovåpen konstruert av USA – eller Russland, alt ettersom.

– Det handler alltid om at noen har lagt skumle planer for å kontrollere befolkningen og gjennomføre sin skjulte politikk.

Andre tror simpelthen at viruset ikke fins. At det hele er en stor svindel.

– Her skilles de ulikes veier. De som tror at viruset ikke fins, viste naturlig nok størst motvilje mot tiltak.

Hva med dem som tror at viruset er del av en høyst reell og livsfarlig plan for verdensdominans? De må vel gjøre alt de kan for å beskytte seg mot den?

– De skilte seg ikke ut i noen særlig grad. Holdningene til tiltak og vaksiner var som i befolkningen for øvrig ved at de viste relativt liten motvilje til forebyggende tiltak, sier Gundersen, som understreker at studien sier noe om folks uttalte holdninger til vaksiner og andre tiltak.

– Hvordan folk faktisk handlet da de fikk tilbudet om for eksempel vaksine, fanger ikke denne studien opp. Men det er jo grunn til å tenke at det er en sammenheng.

Likt på tvers av landegrenser

Konspirasjonstenkning om vaksiner er ikke noe nytt.

– Det skjøt fart da en studie om sammenhengen mellom vaksine mot meslinger og utvikling av autisme ble publisert for over 20 år siden. At denne senere ble trukket tilbake, spiller ingen rolle. Skaden var allerede gjort.

I Norge har vi himlet med øynene. Riktignok har vi enkelte konspirasjonsteoretikere her på berget, men amerikanske tilstander er det ikke. Trodde vi.

– Vi fant at det betydde lite hvilket land vi så på.

Konspirasjonstenkningen og koblingen til motvilje mot tiltak fins på tvers av befolkninger.

Antakelsen var at indikatorer på hvor avansert et samfunn er, ville spille en rolle.

– Vi så på makrovariabler som demokrati, utdanning og pressefrihet. Men vi fant ingen effekter på konspirasjonsteorier der. De er rett og slett ganske konstante på tvers av land.

Konspirasjonssinnelag

Forskerne snakker om det som på fagspråket kalles conspiracy mindset, eller konspirasjonssinnelag på godt norsk.

– Enkelte av oss er rett og slett mer tilbøyelige til å tro på at fenomener i samfunnet har en skjult årsak, i stedet for at de for eksempel kan ha oppstått tilfeldig eller ved et uhell.

Det er altså ikke bare konkrete konspirasjonsteorier om covid-19 som kan avdekke motvilje mot tiltak mot pandemien.

– Det er hvorvidt mennesker har en generell tendens til å tro at samfunnshendelser kan forklares med at myndigheter og andre maktpersoner har konspirert i det skjulte for å oppnå politiske og økonomiske mål, som nevnte 11. september, som enkelte hevder var gjennomført av amerikanske myndigheter fordi de hadde økonomiske interesser i Irak og Afghanistan.

De som hadde høy score på conspiracy mindset, hadde mer motvilje mot å overholde tiltak, påbud og retningslinjer, viser studien.

Kan være farlig

Noen konspirasjonsteorier er i seg selv harmløse. Det har lite å si for samfunnet at en håndfull mennesker tror at et romferdsprosjekt for over 50 år siden var iscenesatt.

Det er noe annet når vi snakker om en verdensomspennende pandemi som kan ramme alle.

– Folk dør og bedrifter går konkurs i stort monn. Da blir sammenhengene vi har funnet betydningsfulle, selv om de isolert sett er svake.

I ytterste konsekvens er det snakk om trusler mot samfunnet og den globale sikkerhet.

– Når det er så stor skala som covid-19-pandemien vil konspirasjonstenkning utgjøre en trussel mot den globale folkehelsa.

Denne artikkelen ble først publisert i Forskningsmagasinet Apollon. Les originalen her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS