Ideen om at det går an å beskytte folk mot sykdom ved å gi dem litt av smitten, er eldgammel.

Allerede for 3000 år siden lagde kinesere et pulver av skorpene fra blemmene til folk med kopper. Det skulle friske folk inhalere for å beskytte seg mot sykdommen.

En litt annen metode nådde Europa på 1700-tallet, via Tyrkia. Da var tanken å pirke huden til friske med puss fra kopperblemmer.

En av de første forsøkspersonene var Elizabeth Harrison. Hun var 19 år da hun fikk valget mellom å bli hengt eller infisert med kopper i 1721.

Men en ordentlig vaksine kom først på slutten av 1700-tallet.

Da brukte Edward Jenner væske fra blemmene til kuer med en mildere versjon av kopper – og beviste vitenskapelig at denne vaksinen beskyttet folk mot den dødelige sykdommen.

Den revolusjonerende oppfinnelsen ble allikevel ikke bare tatt imot med åpne armer.

Vaksinetvang

− Vaksinemotstanden dukket opp omtrent samtidig som vaksinen, forteller Hanna Nøkleby. Hun er spesialist i barnesykdommer og pensjonert fagdirektør ved Folkehelseinstituttet.

En av grunnene til at folk ble skeptiske, var nok hvordan den nye behandlingen ble innført.

− Vaksinasjonen mot kopper spredte seg veldig fort, og i flere land kom det lover som påbød folk å ta vaksinen, forteller Nøkleby.

Motstanden var spesielt stor i Storbritannia, hvor påbudet ble innført for fattige folk på midten av 1800-tallet.

Demonstrasjoner og antivaksine-propaganda

Professor Steven King ved Nottingham Trent University beskriver stemningen som eksplosiv i en artikkel i The Conversation.

Mange briter demonstrerte og delte antivaksine-propaganda. Og myndighetene slet med å få fortgang i vaksineringen fordi så mange lot være å dukke opp til timen sin.

Selv om tvangsvaksinering ikke er en realitet i Storbritannia i dag, trekker King paralleller til hva som kan skje med folks holdninger til koronavaksinene hvis bekymringene deres ikke blir tatt på alvor.

Han refererer blant annet til hvordan den britiske statsministeren, Boris Johnson, har kalt vaksinemotstanderne galninger.

Motstanden har vært svakere i Norge

Samtidig som motstanden eksploderte i Storbritannia, var det også et vaksinepåbud her til lands, uten at det førte til den samme motviljen.

− I Danmark-Norge fikk vi en lov om påbud allerede 1810, som var ganske tidlig. Presten skulle sjekke vaksinesertifikat ved konfirmasjon og bryllup, og seremoniene skulle ikke gjennomføres, hvis ikke det forelå, forteller Nøkleby.

− Men i Norge ble dette ikke håndhevet så strengt og da ble ikke motstanden så sterk, legger hun til.

Gir de tidlige skeptikerne litt rett

Samtidig er det jo relevant å spørre om vaksinemotstanderne på 1800-tallet kanskje hadde litt rett.

− Folk hadde grunn til å være litt skeptiske, mener Nøkleby, selv om det ikke var noe tvil om at vaksinen virket.

Noen ble nemlig alvorlig syke eller døde av vaksinene, som inneholdt levende virus. Etter hvert som vaksinene ble hentet fra blemmene til koppersyke mennesker istedenfor fra kuer, dukket det også opp en annen kjedelig bivirkning.

De som vaksinerte seg kunne, i noen tilfeller, rett og slett få med andre sykdommer på kjøpet, forteller Nøkleby. Det kunne for eksempel være tuberkulose, difteri eller syfilis.

Koppevaksinen reddet millioner

Samtidig var det ikke tvil om at koppevaksinen reddet millioner av liv.

Når det kom et utbrudd med kopper, døde veldig mange flere av de som var uvaksinerte enn de som var vaksinerte.

− Så det året det kom et stort kopperutbrudd, var nok alle de som var vaksinert veldig glade.

− Mens det er klart at i alle de årene det ikke kom et utbrudd hadde nok vaksinemotstanderne et poeng. Så det handler om å se ting i sammenheng, poengterer Nøkleby.

I 1741 døde for eksempel 700 barn av kopper bare i Bergen, ifølge Folkehelseinstituttets smitteveileder for kopper.

Ett til to barn døde årlig av bivirkninger

Men etter hvert som flere og flere nordmenn ble vaksinerte helt frem til 1980, da Verdens helseorganisasjon erklærte at sykdommen var utryddet, ble kopper sjeldnere og sjeldnere.

Vaksinen hadde da blitt litt tryggere. Viruset ble dyrket frem på et laboratorium under sterile forhold, men vaksinen inneholdt fortsatt levende virus og kunne ha alvorlige bivirkninger.

Ett til to barn døde hvert år av bivirkninger fra koppevaksinen de siste årene den ble gitt i Norge, ifølge FHI.

Da var det så klart ikke like lett å være enig i at vaksinen var nødvendig.

Balanse mellom fordeler og ulemper

− Vi mennesker er mindre redde for å gjøre noe enn å la være å gjøre noe. For det å ikke gjøre noe tror vi er mer likegyldig, reflekterer Nøkleby.

− Bortsett fra når man føler seg veldig truet. Da ser det annerledes ut, legger hun til.

Å finne balansen mellom fordeler og ulemper, er nettopp det helsemyndigheter verden over vurderer nøye hver gang det kommer en ny vaksine.

Beskyttelsen en vaksine gir, må være stor i forhold til risikoen du får for alvorlige bivirkninger.

Meslinger er bare farlig for noen

Men der myndighetene ser det store bildet, er ikke vurderingene deres alltid like overbevisende for alle.

Nøkleby trekker frem meslingvaksinen som et annet eksempel.

For selv om sykdommen er ekstremt smittsom, er den ganske ufarlig for de fleste som får den.

− Meslinger er en sykdom hvor du må se på de store tallene for å skjønne at den er farlig, poengterer Nøkleby.

For hvis mange blir smittet, vil noen bli alvorlig syke og dø.

Og i motsetning til covid-19, er dette også en farlig sykdom for barn og unge – spesielt spedbarn.

Motbevist autisme-bivirkning

Vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder, kalt MMR-vaksinen, er også regnet som veldig trygg.

Blant vaksinemotstandere verden over, er det likevel en oppfatning om at denne vaksinen kan føre til autisme hos barn.

Dette ryktet lever i beste velgående selv om den lille studien som viste sammenhengen i 1998, har blitt trukket tilbake på grunn av flere feil.

Og mange store studier i ettertid har avkreftet at vaksinen har noen som helst sammenheng med autisme.

Gir æren til norske helsestasjoner

I Norge får likevel nesten alle barn MMR-vaksinen. Vaksinemotstanden kan altså virke større enn den egentlig er.

Nøkleby tror den høye vaksinedekningen i Norge har flere forklaringer. Hun trekker spesielt frem rollen til helsesykepleierne ved alle helsestasjonene i landet.

− Helsesykepleierne hjelper småbarnsforeldrene med en masse forskjellige ting. Vi regner dem som vårt helsepersonell og ikke en myndighet som sier at slik skal vi gjøre, sier hun.

Slik er det ikke i alle land.

− For eksempel i Italia har det ikke vært så lett å få vaksinen mot meslinger. Slett ikke alle leger ville gi den. Og de som faktisk ville ha den, fikk den ikke alltid, forteller Nøkleby.

Vaksinetvang dukker opp på nytt i Europa

Både Frankrike og Italia ganske store meslingutbrudd på 2010-tallet. Vaksinasjonsdekningen var nede på bare 70 prosent, og landene innførte da påbud om å ta vaksinen.

Dette brøt med den Vest-Europeiske linjen i moderne tid. Nemlig at vaksiner skal være frivillige.

De nye lovene førte til at flere ble vaksinert, ifølge Nature. Nøkleby er usikker på hvordan grepet har påvirket vaksineskepsisen.

− Påbudet var jo like mye til vaksinatørene, som til menneskene som skulle få vaksinene. Men sånn høres det jo ikke ut for folk når det blir obligatorisk, sier hun.

Vaksineskepsisen er mye større i disse landene enn i Norge.

En studie fra 2019 viste at hele 33 prosent av franskmenn mente vaksiner er utrygge, mens bare 6 prosent av nordmenn svarte det samme.

Vaksinemotstand på sosiale medier

At Internett har visket ut landegrensene, kan gjøre at flere blir påvirket av antivaksine-propaganda nå, enn da den ble spredt på papir på 1800-tallet.

Under koronapandemien har forskere vist at antivaksine-innlegg på Twitter kan gjøre at færre vaksinerer seg.

Derfor er det viktig at norske myndigheter tar vaksineskepsis på alvor, mener Nøkleby.

− Det vi har ganske mange av også i Norge, er de som nøler og lurer på om vaksiner har noe for seg. Så det veldig viktig at vi klarer å opplyse godt om hva vi oppnår med vaksiner.

les også:

Ny konspirasjonsteori under oppseiling i Norge: Pandemien er en bløff. Koronaviruset er ikke farlig