Barcelona er en av byene hvor folketallet krympet under pandemien, ifølge studien.
63 prosent av alle byer i Europa opplevde at innbyggertallet sank. (Foto: Vunav / Shutterstock / NTB)
Pandemien fikk byer til å krympe
Befolkningsveksten i mange europeiske byer sakket ned etter at covid-19 rammet. To av tre byer krympet, ifølge en ny studie.
Mange byer i Europa har vokst i de siste tiårene.
Men kurvene endret seg brått etter at koronapandemien rammet i 2020. En ny undersøkelse viser at veksten bremset. En av tre byer som tidligere hadde vært i vekst, opplevde faktisk en helomvending til synkende befolkningstall.
I byer som hadde hatt synkende befolkning før pandemien, fortsatte nedgangen.
Sjokket var særlig stort i flere spanske og tyske byer, skriver forskerne Manuel Wolff og Vlad Mykhnenko i det vitenskapelige tidsskriftet Cities.
Veksten i storbyene krympet
Store metropoler, altså byer med mer enn 500.000 innbyggere, merket effekten sterkest. I ni av ti slike byer sakket befolkningsveksten.
I spanske byer som Barcelona og Madrid sank befolkningen. Det samme gjelder Milano, Berlin og Budapest.
Oslo og København vokste mindre enn før, men virkningen var ikke så stor at veksten stoppet eller snudde. Blant byene i undersøkelsen var det ingen nordiske byer som krympet under pandemien.
De baltiske landene skilte seg også ut. Der økte folketallet i noen byer mer under pandemien enn i årene før.
Flere flyttet fra byene
Det ser ut til at flytting er hovedårsaken til endringene i folketall i de europeiske byene, skriver forskerne.
Mens mange flyttet til byene før pandemien, snudde trenden i 2020. Plutselig var det flere som flyttet ut.
I flere baltiske byer var det derimot mange som flyttet hjem, etter å ha jobbet i andre land.
Død og fødsel
Forskerne mener også at økt dødelighet forklarer noe av forandringen noen steder. Mange byer, for eksempel i Spania, Slovenia, Belgia og Italia, økte dødsraten i befolkningen betydelig under pandemien.
Overdødeligheten var derimot vesentlig mindre i Norge, Finland, Estland og Tyskland. I Danmark sank dødeligheten faktisk.
Forskerne tror ikke endringer i dødelighet er en veldig stor del av forklaringen på den reduserte befolkningsveksten.
I noen mindre byer sank også fødselstallene i løpet av pandemien.
Men forskerne vet ikke om dette er langvarige trender, eller om befolkningen snart vil gli tilbake til tidligere mønster. Det er for tidlig å trekke noen sikre slutninger, skriver de.
Referanse:
Manuel Wolff & Vlad Mykhnenko, COVID-19 as a game-changer? The impact of the pandemic on urban trajectories, Cities, desember 2022.