Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Verdens CO2-utslipp er ventet å stige med 0,6 prosent i 2019 grunnet en kraftig økning i bruken av naturgass og olje, viser tall fra The Global Carbon Project.
Verdens CO2-utslipp er ventet å stige med 0,6 prosent i 2019 grunnet en kraftig økning i bruken av naturgass og olje, viser tall fra The Global Carbon Project.

Gass og olje fører trolig til økt CO2­-utslipp også i år

Verdens CO2-utslipp er ventet å stige med 0,6 prosent i 2019 grunnet en kraftig økning i bruken av naturgass og olje, til tross for en nedgang i kullforbruket. Naturgass har siden 2012 vært hovedårsaken til økningen i globale CO2-utslipp.

Publisert

The Global Carbon Project publiserer i dag, 4. desember, sin årlige analyse av trendene i de globale karbonutslippene, inkludert det første anslaget for endringen i CO2-utslipp i 2019.

Dette viser at verdens CO2-utslipp fra fossile energikilder ligger an til å stige med kun 0,6 prosent i 2019. Men, grunnet usikkerhet i anslaget, med et usikkerhetsintervall på mellom -0,2 og 1,5 prosent, er det heller ikke utelukket at vi i år vil se en liten nedgang i de globale utslippene.

De siste årenes økning i bruken av lavkarbonteknologi slik som sol- og vindkraft og elbiler har, i beste fall, kun bidratt til å dempe veksten i de globale CO2-utslippene fra fossile energikilder.

Disse lavutslippsteknologiene har heller ikke ført til de aggressive utslippskuttene som må til dersom vi skal nå Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til maks 2°C for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene.

– Karbonutslippene må reduseres kraftig dersom verden skal nå målet i Parisavtalen, og for hvert år med stigende globale utslipp, så blir det målet enda vanskeligere å nå, sier forsker Robbie Andrew ved Cicero Senter for klimaforskning.

Globale fossile CO2-utslipp.
Globale fossile CO2-utslipp.

Kull ned og gass opp

De globale CO2-utslippene fra fossile brensler, industrielle prosesser og sementproduksjon økte med 3 prosent i året i snitt på 2000-tallet, men den årlige veksten har siden 2010 bremset ned til et gjennomsnitt på 0,9 prosent.

I perioden 2014-2016 var utslippsøkningen marginal, men utslippene begynte deretter å stige igjen, og økte med 1,5 prosent i 2017, med 2,1 prosent i 2018 og i 2019 – som nevnt – er økningen trolig på 0,6 prosent.

– Den svake utslippsøkningen i 2019 skyldes en uventet nedgang i det globale kullforbruket, men denne nedgangen har ikke vært stor nok til å kompensere for den robuste veksten i bruken av naturgass og olje, sier Glen Peters, forskningsleder ved Cicero.

– De globale forpliktelsene som ble gjort i Paris i 2015 for å redusere utslippene har ennå ikke ført til innføring av tiltak som står i forhold til forpliktelsene, sier Peters.

– Til tross for den politiske retorikken og en rask vekst i lavkarbonteknologi slik som sol- og vindkraft, elbiler og batterier, så vil de globale CO2-utslippene fra fossile energikilder trolige være mer enn 4 prosent høyere i 2019 enn de var i 2015, da Parisavtalen ble vedtatt, sier han.

Årlige fossile CO2-utslipp: Globalt.
Årlige fossile CO2-utslipp: Globalt.

Nedgangen i kullforbruket var uventet

Det er ventet at karbonutslippene fra bruken av kull vil reduseres med 0,9 prosent i 2019 (usikkerhetsintervall: mellom -2,0 og 0,2 prosent), mens CO2-utslippene fra olje vil stige med 0,9 prosent (usikkerhetsintervall: mellom 0,3 og 1,6 prosent) og naturgass med 2,6 prosent (usikkerhetsintervall: 1,3 og 3,9 prosent).

– Tidligere i år så det ut som om det globale kullforbruket kom til å øke, men lavere enn ventet økonomisk vekst i Kina og India, og rekordhøy vannkraftproduksjon i India – forårsaket av en sterk monsun – gjorde at pilen raskt begynte å peke i motsatt retning, sier Andrew.

– Kullforbruket i både USA og de 28 EU-landene har falt betydelig, og trolig med hele 10 prosent i både EU og USA i 2019 alene. Det har bidratt til å presse ned det globale kullforbruket, sier Andrew.

Mens kullforbruket går nedover, så fortsetter bruken av olje og naturgass å øke, og det er gass som opplever den kraftigste veksten.

– Naturgass er et renere fossilt brennstoff enn kull, men ved å erstatte kull med gass gjør man bare at planeten koker litt saktere, sier Peters.

– Selv om man kan få til å kutte utslippene noe på kort sikt ved å bruke naturgass i stedet for kull, så må gassforbruket raskt fases ut dersom vi skal klare å nå klimamålene, sier han.

Utslippsnedgang i USA og EU

Nesten alle verdens land har bidratt til økningen i globale utslipp, enten ved utslippsvekst eller ved å kutte utslippene mindre enn nødvendig.

USA har kuttet CO2-utslippene med i snitt 1,1 prosent i året siden rekordnivået i 2005. Den trenden fortsetter i 2019, med en nedgang på 1,7 prosent (usikkerhetsintervall: mellom -3,7 og 0,3 prosent).

Årets nedgang kompenserer for en værrelatert økning i 2018, da kaldt vær i vintermånedene og varmt vær i sommermånedene bidro til høyere energiforbruk til både varme og avkjøling.

Utslippskuttet til USA i år skyldes hovedsakelig at CO2-utslippene fra kull har falt med 10 prosent som en følge av at kull har blitt byttet ut med billig gass, vind- og solkraft. Samtidig har utslippene fra bruken av olje falt med 0,5 prosent.

Årlige fossile CO2-utslipp og prognoser for 2019.
Årlige fossile CO2-utslipp og prognoser for 2019.

Nedgangen i CO2-utslipp fra lavere forbruk av kull og olje har imidlertid delvis blitt oppveid av en 3,5 prosents økning i utslippene fra bruken av naturgass.

I de 28 EU-landene har utslippene det siste tiåret falt med 1,4 prosent i året i snitt, og er ventet å falle med 1,7 prosent i 2019 (usikkerhetsintervall: mellom -3,4 og 0,1 prosent).

Til tross for at kullforbruket trolig vil falle med rundt 10 prosent, så vil veksten i bruken av olje og naturgass føre til at utslippskuttet til de 28 EU-landene i 2019 blir lavere enn i 2018, da utslippene falt med 2,1 prosent.

Norske utslipp

The Global Carbon Project har ikke sett spesielt på norske utslipp, men det er indikasjoner på at norske utslipp har gått noe ned i 2019 sammenliknet med fjoråret, forteller Andrew.

– Brenningen av gass på oljeplattformer er den største kilden til CO2-utslipp fra olje- og gassektoren i Norge, og i perioden januar til september falt forbruket av naturgass på den norske kontinentalsokkelen med rundt 1 prosent, sier Andrew.

– I samme periode falt produksjonen ved norske raffinerier rundt 3 prosent, og denne sektoren er også en stor kilde til utslipp, sier han.

– I tillegg viser data fra Avinor at det var rundt 1 prosent færre flypassasjerer som reiste fra norske lufthavner i perioden januar til oktober, og det har også vært en nedgang i drivstoffsalget. Ifølge SSB falt bensinsalget over 5 prosent i årets ti første måneder, mens salget av diesel gikk ned mer enn 3 prosent, sier Andrew.

Norges CO2-utslipp var i 2018 mer enn 24 prosent høyere enn i 1990, og oppgangen skyldes hovedsakelig en solid økning i olje- og gassproduksjonen, samt økt veitrafikk.

Norges utslipp av andre klimagasser falt imidlertid med hele 43 prosent i samme periode. Når disse utslippene tas med i regnestykket, så økte Norges totale klimagassutslipp med kun 3 prosent fra 1990 til 2018.

Norske CO2-utslipp har falt svakt siden Parisavtalen ble signert, og var i 2018 rundt 2 prosent lavere enn de var i 2015.

Norske drivhusgassutslipp.
Norske drivhusgassutslipp.

Utslippsvekst i Kina og India

Kina opplevde lav økonomisk vekst og en uventet nedgang i CO2-utslippene sine i perioden 2014-2016. Utslippene begynte deretter å øke igjen, og steg med 1,7 prosent i 2017 og 2,3 prosent i 2018.

I 2019 er det ventet at Kinas karbonutslipp vil stige med 2,6 prosent (usikkerhetsintervall: 0,7 til 4,4 prosent). Økningen har blitt dempet av lavere økonomisk vekst og svakere vekst i strømforbruket.

– Vi hadde håpet at Kina var i ferd med å bevege seg bort fra kull, men kullforbruket i landet fortsetter å vokse, om enn beskjedent, sier Jan Ivar Korsbakken, seniorforsker ved Cicero.

– Kina står for over halvparten av verdens kullforbruk, og det ser ut som om kull vil forbli den største kilden til både energi og CO2-utslipp i Kina i mange år fremover, sier Korsbakken.

Det har hittil i år vært liten oppgang i etterspørselen etter strøm i Kina, og ingen vekst i produksjonen av kullkraft. Sistnevnte skyldes at det har vært en økning i strømproduksjonen fra fornybar energi og kjernekraftverk. Denne har vært stor nok til å møte mesteparten av veksten i strømforbruket.

Økningen i Kinas kullforbruk hittil i år skyldes derimot en økning i produksjonen av stål, sement og andre industrivarer som lages ved hjelp av kull. Bruken av olje og gass forsetter å øke kraftig, og olje og gass står nå for en større andel av utslippsveksten til Kina enn kull.

Indias CO2-utslipp har økt med i snitt 5,5 prosent hvert år det siste tiåret, men veksten er ventet å bli mye lavere i 2019, og på 1,8 prosent (usikkerhetsintervall: mellom 0,7 og 3,7 prosent). Svak økonomisk vekst i India har bremset oppgangen i bruken av olje og gass.

Som en følge av en svakere økonomi, har veksten i Indias strømproduksjon bremset ned det siste året. I perioden 2016-2018 vokste strømproduksjonen i landet med 5 prosent i året, mens i 2019 økte den med kun 1 prosent, og det til tross for at flere landsbyer har fått tilgang til strøm.

I tillegg har årets svært våte monsun ført til en kraftig økning i Indias vannkraftproduksjon, hvilket igjen har resultert i en nedgang i kullkraftproduksjonen i landet.

CO2-utslippene i resten av verden – de resterende 42 prosentene av de globale utslippene – er ventet å øke med rundt 0,5 prosent i 2019 (usikkerhetsintervall: mellom -0,8 og 1,8 prosent), hvilket er mye lavere enn det vi så for et tiår siden.

Høyere CO2-konsentrasjon i atmosfæren

På verdensbasis vil karbonutslippene fra fossile brennstoffer og industrien være på rundt 36,8 milliarder tonn i 2019, hvilket er ny rekord.

I tillegg viser foreløpige anslag for 2019 at CO2-utslipp som skyldes endringer i bruken av landarealer vil være på 6 milliarder tonn, noe som er 0,8 milliarder tonn mer enn i 2018 grunnet en økning i skogbranner.

Konsentrasjon av CO2 i atmosfæren.
Konsentrasjon av CO2 i atmosfæren.

Når alle menneskelige aktiviteter tas med i regnestykket som fossile brennstoff, industri og arealbruksendringer, er det ventet at de totale CO2-utslippene i 2019 blir på 43,1 milliarder tonn (usikkerhetsintervall: 39,9 til 46,2 milliarder tonn CO2).

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren lå i gjennomsnitt på 407,4 ppm. i 2018, og er ventet å stige med 2,2 ppm. til 410 ppm. i 2019 (usikkerhetsintervall: mellom 1,8 og 2,6 ppm). Symbolet ppm (parts per million) er en enhet for angivelse av konsentrasjon. En ppm er lik en enhet per million, altså en milliondel.

Denne økningen er tilnærmet lik gjennomsnittet for det siste tiåret grunnet en tilbakegang til nøytrale El Niño-forhold, men er høyere enn snittet for tidligere tiår på grunn av stigende CO2-utslipp.

Referanser:

Pierre Friedlingstein mfl.: Global Carbon Budget 2019. Earth System Science Data, 2019.

Glen Peters mfl.: Carbon dioxide emissions continue to grow amidst slowly emerging climate policies. Nature Climate Change, 2019. (Sammendrag)

R.B. Jackson mfl.: Persistent Fossil Fuel Emissions Threaten the Paris Agreement and Planetary Health. Environmental Research Letters, 2019.