En arm som sover hele tiden i en uke. Eller en følelse av at balansen ikke fungerer. Det kan være de første tegnene på at man har multippel sklerose.

En MR-skanning vil kunne avdekke små hvite flekker i hjernen. Flekkene er små arr som oppstår fordi immunforsvaret har skadet nervefibrene. Sklerose er altså en autoimmun sykdom.

– Hvis man har en autoimmun sykdom, oppfatter immunforsvaret kroppens egne celler som fiender. Ved sklerose er det cellene i sentralnervesystemet, altså hjernen og ryggmargen, som blir angrepet, forteller Finn Sellebjerg. Han er professor ved Københavns Universitet. Han har på en årrekke forsket på behandling av multippel sklerose.

Sklerosepasienter mister etter hvert evnen til å styre vannlating, bevege seg, se, snakke, svelge og hoste.

Nervefibre i hjernen og ryggmargen, og etter hvert selve nervecellene, ødelegges. Dermed kan nå ikke beskjeder fra sentralnervesystemet frem til de delene av kroppen som styrer vitale funksjoner.

Angriper hjernecellene

Immunbehandling er i voldsom utvikling for tiden. Forskere fra hele verden arbeider med la kroppens eget forsvar bekjempe forskjellige former for kreft.

Har man en autoimmun sykdom som sklerose, er målet det motsatte: å hindre at immunforsvaret angriper kroppens egne celler.

Finn Sellebjerg forklarer at behandlingen av en autoimmun sykdom går ut på å stagge immunforsvaret.

– Man kan bruke cellegift, som også brukes i kreftbehandling. Men vi ønsker oss naturligvis en behandling som bare rammer den sykdomsfremkallende delen av immunforsvaret, påpeker han.

Det er nemlig farlig å leve med et svekket immunforsvar. Som eksempel nevner Sellebjerg noe som kalles JC-virus. Halvparten av oss lever med det i kroppen, men immunforsvaret holder det i sjakk. Hvis immunforsvaret svekkes, kan det få fritt spillerom.

Leddgikt minner om sklerose

Immunbehandling brukes også mot kroniske betennelsestilstander som leddgikt. Dette er også en type autoimmun sykdom.

Hvis man har leddgikt, danner immunforsvaret en unødvendig betennelse i leddene, forklarer Tue Wenzel Kragstrup, som er forsker institutt for biomedisin ved Aarhus Universitet.

– Leddgikt og sklerose er faktisk ganske likt. Forskjellen er at leddgikt er en kronisk betennelse. Ved sklerose er det i korte perioder da immunforsvaret angriper nervecellene, forteller han.

Cellegift kan faktisk også brukes til behandling av gikt. Det handler om å hemme eller drepe de cellene som forårsaker betennelsen.

Kommunikasjon mellom celler

Cellene i immunforsvaret kommuniserer med hverandre ved hjelp av signalstoffer og reseptorer.

En b-celle kan for eksempel lage et stoff som fanges av opp reseptoren på en t-celle. T-cellen starter da en betennelsesreaksjon.

Den nyeste behandlingen av leddgikt hemmer enten signalstoffene eller reseptorene. Det er imidlertid fortsatt utfordringer med den typen behandling, forteller Tue Wenzel Kragstrup.

– Noen giktpasienter kan bli symptomfrie. Men behandlingen er veldig dyr og fortsatt mindre effektiv enn cellegiften. Hvis cellegift ikke virker, tilbyr vi immunbehandling.

Behandlingen gjør også at immunforsvaret fungerer dårligere.

Blokkerer veien til hjernen

En nyere immunbehandling av sklerose går også ut på å påvirke kommunikasjonen mellom immuncellene.

– Vi forsøker å hindre cellene i å bevege seg rundt. Vi bruker et signalstoff som blokkerer signalet om at bestemte immunceller skal forlate lymfeknutene. Da er man fortsatt beskyttet mot sykdommer utenfra, men de farlige cellene kommer ikke inn i hjernen, forklarer Finn Sellebjerg.

En annen nyskapende form for immunbehandling går ut på å hindre immuncellene i å bevege seg inn i hjernen og ryggmargen.

– Cellene kommer seg inn i hjernen ved hjelp av molekyler på overflaten som kan feste seg til blodkarveggen. Hvis man påvirker det molekylet, kommer de ikke inn i hjernen, sier Sellebjerg.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.