Alle vanlige menneskeceller inneholder 46 parvise kromosomer. 22 kromosompar er identiske hos kvinner og menn. Hos menn er det siste kromosomparet satt sammen av et X-kromosom og et Y-kromosom. Y-kromosomet har i realiteten ikke en så tydelig Y-form som her. (Illustrasjonsfoto: Science Photo Library/NTB Scanpix)
Alle vanlige menneskeceller inneholder 46 parvise kromosomer. 22 kromosompar er identiske hos kvinner og menn. Hos menn er det siste kromosomparet satt sammen av et X-kromosom og et Y-kromosom. Y-kromosomet har i realiteten ikke en så tydelig Y-form som her. (Illustrasjonsfoto: Science Photo Library/NTB Scanpix)

Hva er et kromosom?

Kromosomer finner vi i cellekjernen, og det er her vi finner arvestoffet (DNA).

Når en celle deles kommer trådformede organeller til syne. Dette er kromosomer som inneholder arvestoffet deoksyribonukleinsyre, eller DNA som det forkortes, bundet til protein.

Hvert enkelt kromosom består av et opp til flere centimeter langt DNA-molekyl. Fem ulike basiske proteiner (histon) pakker DNA i små knuter som kalles nukleosomer. Dette er grunnenheten i kromosomet.

Hver art har sitt bestemte antall kromosomer, som er det samme i alle celler i individet (som oftest med unntak av kjønnscellene) og hos alle individer innen arten. Kroppscellene hos mennesket har 46 kromosomer.

Diploide celler har to sett med kromosomer, hvor to kromosomer som utgjør et kromosompar kalles homologe kromosomer.

Haploide celler (som kjønncellene hos mennesket) har ett sett med kromosomer.

Avvik i kromosomtall kan føre til alvorlige utviklingsforstyrrelser eller manglende levedyktighet. Kreftceller har som regel avvikende kromosomtall.

DNA-molekyler som utgjør arveanleggene hos bakterier og virus kalles også kromosomer.

Powered by Labrador CMS