Om skyldige og medskyldige til kriminelle handlinger blir det av og til sagt at de ”har blod på hendene”, i betydningen at de ikke kan vaske ugjerningen av seg.

Faktisk er det veldig mye forbrytere (og annet folk og fe) kan ha på hendene som ikke kan vaskes vekk. Mye av det trenger du mikroskopets øyne for å avsløre.

Nå antyder forskere at hver og en av oss etterlater en bakterieblanding i et fingeravtrykk, og at denne signaturen er personlig. Studien er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Ulike bakteriesamfunn

Stadig flere forskningsresultater peker mot at slike bakterielle spor er mangfoldige og at vi har vårt eget bakterielle fingeravtrykk.

En tidligere studie i PNAS i 2008 har blant annet vist at bare 13 prosent av bakterietypene på hendene til folk var like hverandre.

Forskerne påpeker også at Human Microbiome Project har vist at eneggede tvillinger har vidt forskjellige samfunn av mikroorganismer på kroppen.

Så gitt at forskernes hypotese stemmer, at det er slik at vi har en individuell bakteriesignatur på fingrene våre, vil det være mulig å spore slike avtrykk tilbake til riktig person.

Dessuten ser det ut til at holdbarheten til en slik signatur er god. Forskerne fant avtrykk fra fingrene holdt seg uendret på et objekt i inntil to uker (ved romtemperatur) etter at en person hadde berørt det.

Bakterier i billiontall

Vi har store mengder mikrober (som bakterier og virus) på og i kroppen. Det er snakk om flere hundre billioner, det er så mye at det blir vanskelig å fatte.

Og tro ikke at det nytter å vaske vekk de usynlige bevisene: det tar bare noen timer før det mangfoldige samfunnet av bakterier i håndflaten og på fingrene i praksis er intakt, ifølge studien fra 2008.

Når selv de minste fliker av biologisk materiale kan velte et stort forbryterlass, vil etterforskere både i virkelighetens verden (kanskje enda mer i tv-serien Crime Scene Investigation) være opptatt av alle tenkelige spor vi ikke kan se med det blotte øyet.

Det forskerne har gjort denne gangen, er å gjennomføre tre studier. De har klart å sammenligne DNA fra bakterier på datamus og tastaturer, med prøver fra eierens hender, andre tastaturer - og en database med over 250 håndbakterie-samfunn.

En av utfordringene fra tidligere har vært å sikre bakterielt DNA fra åsted, slik at man kan finne ut hvem det kommer fra.

Mer personlig identifiserende? 

- Vi håper at vår innfallsvinkel kan bli et verdifullt alternativ til standardteknikker, under visse forhold.

- For eksempel: med mindre det er blod, vev, sædvæske eller spytt på ett objekt, er det ofte vanskelig å finne nok menneske-DNA til å kunne identifisere. Men siden det er rikelige mengder bakterier i hudoverflaten, og på celler i overhuden, kan det være lettere å sikre bakterielt DNA enn menneske-DNA fra berørte overflater, skriver forskerne.

Noah Fierer ved University of Colorado og resten av forskerne bak studien mener det trengs mer forskning for å kunne vurderne nærmere hvor nøyaktige deres teknikk er, sammenlignet med standard rettsmedisinske verktøy.

Så kan kanskje framtidige studier bringe oss enda nærmere et endelig svar. Det er i hvert fall en spennende tanke, det forskerne påpeker avslutningsvis i studien:

Samlivet mellom organismer i og på menneskekroppen kan faktisk være mer personlig identifiserende enn vårt eget menneskelige arvestoff i cellene.

Referanse:

Forensic identification using skin bacterial communities. Noah Fierer, et al. PNAS Early Edition, 15.-19. mars 2010.