Hva er stamceller?

Hva er stamceller, hva kan de brukes til og hvorfor er de så omdiskuterte? Hver og en av oss har stamceller flere steder rundt om i kroppen. Stamcellene sørger for at døde celler, for eksempel døde hudceller, erstattes med nye celler.

Publisert

Noen av de stamcellene vi vet mest om, er de såkalte hematopoetiske stamcellene i benmargen, som sørger for at det lages røde- og hvite blodlegemer og blodplater hele livet.

Flere typer - ulike muligheter

Det finnes flere typer stamceller. Noen kan utvikle seg til alle typer celler. Andre typer har mer begrensede muligheter.

Fra et egg blir befruktet og gjennom de første celledelingene er cellene som dannes totipotente stamceller. En totipotent stamcelle kan gi opphav til et individ dersom den plasseres i en livmor.

Etter omtrent fire dager begynner cellene å spesialisere seg. Dette stadiet mellom befruktet egg og foster kalles en blastocyst.

Blastocysten er som er en hul ball der cellene i veggen rundt er opphavet til morkaken, mens en samling av celler inni er det som skal gi opphav til individet. Disse cellene inni blastocysten er pluripotente stamceller.

Pluripotente stamceller har potensial til å utvikle seg til alle typer celler som blodceller, muskelceller og nerveceller. Men en pluripotent stamcelle vil ikke gi opphav til et individ dersom den plasseres i en livmor, fordi den ikke har de egenskapene som trengs for å danne morkake.

Ettersom blastocysten vokser til et foster, blir stamcellene enda mer spesialiserte og de går fra å være pluripotente til å bli multipotente. Multipotente stamceller gir opphav til celler med bestemte funksjoner, for eksempel ulike typer blodceller. Det er slike multipotente stamceller vi har som voksne.

Pluripotente stamceller - enorme muligheter

En av grunnene til at det forskes mye på stamceller er at de kan bli svært viktige til terapeutisk bruk fordi de kan erstatte ødelagte celler og vev.

Forskere har vist at pluripotente stamceller fra blastocyster kan brukes til å kurere symptomer av sykdommen Parkinsons hos rotter. Alzheimers-, hjerteinfarkt-, slag- og type 1-diabetespasienter er noen av de pasientgruppene forskerne håper de kan hjelpe med stamceller. Forskerne håper også at stamceller kan brukes til å dyrke frem helt nye organer.

Til tross for de enorme mulighetene pluripotente stamceller gir, er bruken av disse stamcellene svært omdiskutert. Grunnen til det, er at den beste kilden til pluripotente stamceller er blastocyster. En annen kilde er celler i kjønnsorganene til aborterte fostre i femte til niende svangerskapsuke.

I Norge er det forbudt å forske på befruktede egg. Dette gjelder også befruktede egg som er til overs etter prøverørsbefruktning. Bruk av stamceller fra aborterte fostre er lovlig, men brukes ikke.

Et av problemene med pluripotente stamceller er at de kan vokse til kreftsvulster dersom de ikke omdannes till den celletypen som skal brukes før de transplanteres til en pasient. Dessuten vil stamcellene kunne avstøtes av pasientens immunsystem.

Multipotente stamceller - større potensiale enn tidligere antatt

Intens forskning pågår for å finne alternative kilder til stamceller til terapeutisk bruk. De siste årenes forskning viser at multipotente stamceller fra voksne mennesker har et større potensial til å utvikle seg til flere celletyper enn det man har trodd tidligere.

Forsøk med multipotente stamceller i skåler og dyreforsøk har blant annet vist at nervestamceller fra hjernen kan å gi opphav til blodceller, og stamceller fra benmargen kan brukes til å lage nerve- og hjertemuskelceller.

Bruk av multipotente stamceller gir ikke samme etiske dilemma som bruk av pluripotente stamceller, fordi det ikke påvirker det ufødte liv. Multipotente stamceller fra benmargen brukes i dag i behandling av blodkreft.

En av fordelene med multipotente stamceller vil være at pasienten kan få nye celler fra sine egne stamceller. Da vil det ikke være noe problem med avstøtning av cellene. Men dersom sykdommen skyldes en genetisk defekt vil det ikke hjelpe å bruke pasientens egne stamceller.

I dag er det fortsatt langt frem til bruk av multipotente stamceller i terapeutisk sammenheng. Multipotente stamceller er vanskeligere å masseprodusere. De finnes ikke over alt i kroppen, er få i antall og vanskelige å isolere. En alternativ kilde til multipotente stamceller er navlestrengblod.

Skreddersydde pluripotente stamceller

Som nevnt over, vil pasientens immunsystem kunne avstøte fremmede pluripotente stamceller. En måte å omgå dette problemet på, er å forandre på stamcellene slik at pasienten ikke avstøter dem. Det er også mulig å gi pasienten benmargstamceller fra stamcelledonoren samtidig med transplantasjonen slik at pasientens benmarg produserer både sine egne og donorens blodlegemer.

Pluripotente stamceller kan også fremstilles ved såkalt kjerneoverføring Det gjøres ved at arvematerialet i en eggcelle erstattes med arvematerialet til en voksen celle. Ved hjelp av ytre stimuli som for eksempel en elektrisk puls vil dette egget oppføre seg som et befruktet egg og utvikle seg til en blastocyst som inneholder pluripotente stamceller med pasientens arvemateriale. Dette er det som kalles terapeutisk kloning. Dersom egget i stedet hadde blitt plassert i en livmor for å utvikle seg til et foster, ville det vært reproduktiv kloning.

Denne formen for terapeutisk kloning omgår bruken av et befruktede egg og er derfor ikke forbudt ved lov i Norge i dag, men regjeringen har lagt frem forslag om å endre loven slik at også terapeutisk kloning blir forbudt (mer informasjon finner du HER).

Studerer grunnleggende mekanismer

I tillegg til at stamceller kan bli viktige i behandlingen av en lang rekke sykdommer, kan studier av pluripotente stamceller hjelpe forskerne å forstå hva som skjer når et befruktet egg utvikler seg til et menneske. Hvilke mekanismer er det som gjør at celler går fra å være helt uspesialiserte til å bli mer spesialiserte? Vi vet at det innebærer at cellene slår gener av og på, men vi vet lite om hvilke gener det er snakk om. Hvis noe går galt i prosessen kan det føre til spontanabort eller fødselsdefekter.

Les mer…

Nature stem cell web focus

National Institutes of Health, USA

Odelstingsproposisjon nr. 108