Meiose er ordet som forskeren bruker om celledeling som lager kjønns-celler. En vanlig celle deler seg gir fire kjønns-celler, som er sædceller i mannen eller egg-celler i kvinnen. Kjønnsceller må til for at mann og kvinne skal kunne lage barn. Her er en veldig forenklet forklaring av meiose.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
1. Mellomfasen
Vi starter med en vanlig celle. Den er veldig forenklet. Inni cellekjernen ligger kromosomene som en sammenfiltret masse. Sånn ser kromosomene ut mesteparten av tida, når cellen jobber som vanlig og ikke deler seg.
Kromosomene er svært lange tråder laget av DNA (arvestoff) og inneholder all informasjon om hvordan organismen skal utvikle seg og fungere.
2. Pro-fase 1
Cellen forbereder seg på deling. Kromosomene krøller seg opp parvis to og to. Ennå er de umulige å se tydelig under mikroskop, men vi har tegnet dem tydelige her for å forklare prinsippet.
Her har vi dessuten bare tegnet ett av de 23 kromosomparene i mennesket. Rødt kromosom er “mammakromosomet”, altså arvestoffet som kommer fra mor. Blått kromosom er “pappakromosomet”, altså arvestoffet som kommer fra far.
Så lager hvert kromosom i paret en kopi av seg selv. Membranet rundt cellekjernen forsvinner. Kopiparet henger sammen på midten i en kobling som kalles centromer. Nå blir kromosomparene tydelige under mikroskop.
Så langt har det samme skjedd som ved vanlig celledeling (mitose). Men nå skjer noe nytt.
Dobbelt-parene går sammen i en gruppe på fire. Den kalles en tetrade (Tetra = 4).
Noen ganger byttes biter av mors arvestoff med biter av fars arvestoff. Byttingen skjer for at arvestoffet skal forandre seg litt. Dette er fint for livets utvikling på jorda.
3. Meta-fase 1
Kromosomene legger seg midt i cellen. Ut fra to knutepunkter i cellemembranet kommer det tynne tråder. Knutepunktene kalles centrioler. Trådene hekter seg fast i kromosom-tetraden.
4. Ana-fase 1
Trådene trekker hvert kopi-par til hver sin halvdel av cellen. I denne forenklede tegningen følger vi bare ett av i alt 23 kromosompar. Det er tilfeldig til hvilken side pappa-kromosomet og mamma-kromosomet i hvert dobbelt-par går. På den måten blir arvestoffet blandet.
5. Telo-fase 1
Cellen deler seg i to nye celler, og etter hvert dannes membranet rundt cellekjernen igjen.
6. Pro-fase 2
Vi har fått to nye celler. Hvert kromosom i denne cellen inneholder arvestoff bare fra far eller bare fra mor, med unntak av den lille biten som noen ganger blir byttet ut i pro-fase 1. Vi har altså ikke fått to like celler som i vanlig celledeling (mitose).
Disse to rare cellene skal snart dele seg videre. Vi følger bare den ene cellen videre.
7. Meta-fase 2
Nå dannes det på nytt centrioler og centrioletråder som fester seg til kromosomene.
8. Ana-fase 2
Her ser du at dobbeltkromosomet deles slik at hver del trekkes til hver sin side av cellen. For første gang har vi ikke et dobbelt-kromosom, men bare to enkle kromosomer.
9. Telo-fase 2
Cellen deler seg, og i hver halvdel er det nå bare ett av hvert kromosom.
Her ser du alle de fire cellene som er resultatet av en celles meiose-deling. Hvert kromosom kopierer seg slik at vi får doble kromosomer igjen. Hos mannen blir hver celle til en sædcelle, men hos kvinnen er det bare en som blir til eggcelle. De andre tre får andre oppgaver.
Hver celle har bare ett av hvert kromosom, og kalles en kjønns-celle. Når en slik sæd-kjønnscelle fra far og en egg-kjønnscelle fra mor smelter sammen, får vi en fullstendig befruktet celle med et par av hvert kromosom.
Denne befruktede cellen arver litt fra fars-kromosomet og litt fra mors-kromosomet i et samspill, slik at et nytt barn vokser opp.
