Sushma Pandey Dhakal har studert proteiner som opptrer ved de to munnsykdommene oral leukoplaki og munnhulekreft.
Hennes funn kan være nyttige fremgangsmåter for fremtidig behandling og oppfølging av disse pasientene.
Dhakal kommer fra Nepal og er både utdannet tannlege og har praktisert som tannlege i Nepal. Hun er spesialist i oral medisin fra India.
Studien av proteiner i cellene i munnen er hennes doktorgradsarbeid ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo.
Fagfolk bruker ofte forkortelser for sykdommene, der Oral leukoplaki er OL og munnhulekreft OSCC. Ved OL oppstår det hvite områder i slimhinnen i munnen.
I studien av de to sykdommene har hun brukt vevsprøver fra Sverige, Nepal og Norge.
– Flere av pasientene som utvikler munnhulekreft, har i forkant hatt oral leukoplaki i munnslimhinnen, sier Sushma Pandey Dhakal.(Foto: Sjur Martin Kleppan OD/UiO)
Risiko for munnhulekreft
– OL er en hvit forandring i munnslimhinnen. Denne kan i noen tilfeller utvikle seg til munnhulekreft, forteller Sushma Pandey Dhakal.
Flere av pasientene som utvikler munnhulekreft, har i forkant hatt OL i munnslimhinnen, sier hun.
OSCC er den vanligste formen for kreft i munnhulen.
– Tobakk og alkohol er de vanligste risikofaktorene for utvikling av munnhulekreft. I Nepal er forekomsten av OSCC høyere enn i Norge og Sverige, sier hun.
En årsak kan være høyere eksponering for ulike tobakksprodukter i Nepal hvor det er vanlig å tygge paan, betelblader med tobakk og andre tilsetningsstoffer. Mange bruker også tyggetobakken gutkha i tillegg til røyking og høyt alkoholforbruk.
Sjanse for tilbakefall
Selv om OL er lett å identifisere ved undersøkelse hos tannhelsepersonell, er tilstanden vanskelig å behandle.
– OL kan ha tilbakefall etter kirurgisk behandling og flere tilbakefall øker sjansen for å utvikle munnhulekreft. Et annet problem er at OL kan inneholde celle- og molekylære forandringer som øker sjansen for kreftutvikling. I dag finnes ingen kliniske eller molekylære verktøy som kan forutsi hvilke OL som vil gi tilbakefall eller utvikle seg til munnhulekreft, sier hun.
Proteiner kan tyde på tilbakefall
Målet med studien var å undersøke såkalte prognostiske verdier av bestemte proteiner i celler som vokser og modner i munnen ved begge sykdommene.
Prognostiske verdier kan si noe om et antatt sykdomsforløp. Hun analyserte blant annet munnkreft-celler som ble dyrket i laboratoriet.
Annonse
Funn viste dette: OL med økt innhold av bestemte proteiner, kalt p53 og p63, hadde høyere risiko for tilbakefall.
– Proteinene er derfor potensielle markører som på sikt kan brukes til å identifisere OL med høyere risiko for tilbakefall, sier hun.
Proteiner kan også forutsi dårlig prognose
Rundt 60 prosent av pasienter med kreft i munnhulen overlever fem år etter diagnose, ifølge forskeren.
I vevsprøver fra pasienter med munnhulekreft undersøkte hun og kollegaer tre ulike proteiner, S100A14, Cytokeratin 13 og Involucrin. Dette er proteiner som er involvert i deling av celler.
Denne forskningen har bidratt til ny kunnskap om såkalte proteinmarkører i begge sykdommene, både OL og OSCC.
Høyt innhold, eller høyt uttrykk som forskerne kaller det, av p53 og p63 økte risikoen for tilbakefall blant OL-pasienter. Høyt innhold av S100A14, Cytokeratin 13 og Involucrin var forbundet med bedre prognose hos OSCC-pasienter.
Sushma Pandey Dhakal mener denne nye kunnskapen om proteinene kan være nyttige for både fremtidig vurdering av prognose og for behandling og oppfølging av disse pasientgruppene.
