Muggsopp er mer enn det som vokser på den glemte brødskalken eller bak dusjkabinettet. Den kan bli til mat, medisin og biodrivstoff – og mange andre ting.

Forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har som mål å bruke biprodukter og avfall fra norsk skogindustri til å produsere biodrivstoff.

Blant annet jobber forskerne med å bruke tremasse til å dyrke muggsopp for å produsere oljer. Disse kan brukes som biodrivstoff eller til mat for mennesker og dyr.

Kostbar oljeproduksjon

Denne oljeproduksjonen er kostbar og sjeldent økonomisk levedyktig. Derfor ser forskerne behovet for også å produsere andre verdifulle komponenter fra soppen.

Nå har de oppdaget at dette er mulig. Andre komponenter av høy verdi kan produseres i samme gjæringsprosess.

Simona Dzurendova er ansvarlig for arbeidet. Hun forklarer:

– I tillegg til oljene vi bruker til biodrivstoffproduksjon, inneholder soppen verdifulle stoffer som blant annet kitin og kitosan. Disse kan brukes i avløpsrensing, jordbruk og næringsmiddelindustri. I tillegg kan soppbiomassen bidra til å gjenvinne og resirkulere fosfor og brukes som biogjødsel i landbruk.

Nye metoder

Dzurendova ønsket i sin forskning å modifisere prosessen for å lage mest mulig biomasse og oljer. Forskjellige dyrkingsbetingelser og stammer av sopp ble testet ut. Målet var å finne den beste soppkandidaten for samproduksjon av ulike komponenter.

Forskerne tok også i bruk vibrasjonsspektroskopi, en metode som er bygget på at molekyler vibrerer med karakteristiske frekvenser. Slik kan de undersøke sammensetningen av soppen. På denne måten kunne forskerne raskt se hvilke typer sopp som inneholdt de verdifulle komponentene.

Forskerne kunne overvåke gjæringsprosessene på en effektiv måte og dermed bestemme hvilke typer sopp som var best for de ulike bruksområdene. De fikk også undersøkt hvilke næringssalter soppen trengte for å vokse bra.

– Soppbiomassen kan brukes som den er, for eksempel til dyrefôr. Den er rik på proteiner, verdifulle oljer og mineraler, så den kan brukes som del av et næringsrikt måltid for fisk, for eksempel. Alternativt kan biomassen brytes ned til flere andre produkter slik som vi jobber med, sier Simona Dzurendova.

– Dette er neste trinn, ettersom vi nå vet hvilke sopper og forhold som er best for å oppskalere forsøkene, forklarer hun.

Arbeidet gir et godt grunnlag for en oppskalert gjæringsprosess. Forskerne har avdekket de beste vekstmediene og sopptypene for samproduksjon av oljer og andre verdifulle stoffer. Nå bygger de videre på funnene. På grunnlag av arbeidet til Simona Dzurendovas, ble forskningsprosjektet LIGNOLIPP startet i fjor.

– Å kombinere bruken av restmaterialer, som underlag for gjæring av muggsopp og samproduksjon av verdifulle oljer og andre høyverdige produkter, gjør hele prosessen mer økonomisk levedyktig, sier hun.

Referanse:

Simona Dzurendovas: Bærekraftige soppbioraffinerier: Optimalisering av produksjon av verdifulle metabolitter i oljeaktig Mucoromycota. Doktoravhandling ved NMBU, 2021. (Sammendrag)

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Denne gjæren blir til miljøvennlig fôr til laksen

• 

  Matsopp kan være nøkkelen til en mer bærekraftig produksjon av gjødsel

• 

  Slik vil forskerne hente ubefruktede egg fra gris til avl

• 

  Slik kan vi fortsatt bruke dagens teknologi med mindre energi

• 

  100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Felles register skal gi bedre fiskehelse

• 

  Slik finner forskerne ut hva som er i maten uten å røre den

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER