Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.
Forskerne bruker tremasse til å dyrke muggsopp for å produsere oljer. Disse kan brukes som biodrivstoff eller til mat for mennesker og dyr.(Foto: Simona Dzurendova / NMBU)
Forskere kan skape mat og drivstoff av skogavfall
Fra sopp som vokser på rester fra skogindustrien kan de produsere oljer til bruk i mat, dyrefôr og biodrivstoff. Men det er mer å hente.
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Muggsopp er mer enn det som vokser på den glemte brødskalken eller bak dusjkabinettet. Den kan bli til mat, medisin og biodrivstoff – og mange andre ting.
Forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har som mål å bruke biprodukter og avfall fra norsk skogindustri til å produsere biodrivstoff.
Blant annet jobber forskerne med å bruke tremasse til å dyrke muggsopp for å produsere oljer. Disse kan brukes som biodrivstoff eller til mat for mennesker og dyr.
Forsker Simona Dzurendova ser behovet for å produsere andre verdifulle komponenter enn oljer fra soppen.(Foto: NMBU)
Kostbar oljeproduksjon
Denne oljeproduksjonen er kostbar og sjeldent økonomisk levedyktig. Derfor ser forskerne behovet for også å produsere andre verdifulle komponenter fra soppen.
Nå har de oppdaget at dette er mulig. Andre komponenter av høy verdi kan produseres i samme gjæringsprosess.
Simona Dzurendova er ansvarlig for arbeidet. Hun forklarer:
– I tillegg til oljene vi bruker til biodrivstoffproduksjon, inneholder soppen verdifulle stoffer som blant annet kitin og kitosan. Disse kan brukes i avløpsrensing, jordbruk og næringsmiddelindustri. I tillegg kan soppbiomassen bidra til å gjenvinne og resirkulere fosfor og brukes som biogjødsel i landbruk.
Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) Bio4Fuels ved NMBU har som mål å bruke biprodukter og avfall fra norsk skogindustri til å produsere biodrivstoff.(Foto: NMBU)
Nye metoder
Dzurendova ønsket i sin forskning å modifisere prosessen for å lage mest mulig biomasse og oljer. Forskjellige dyrkingsbetingelser og stammer av sopp ble testet ut. Målet var å finne den beste soppkandidaten for samproduksjon av ulike komponenter.
Forskerne tok også i bruk vibrasjonsspektroskopi, en metode som er bygget på at molekyler vibrerer med karakteristiske frekvenser. Slik kan de undersøke sammensetningen av soppen. På denne måten kunne forskerne raskt se hvilke typer sopp som inneholdt de verdifulle komponentene.
Forskerne kunne overvåke gjæringsprosessene på en effektiv måte og dermed bestemme hvilke typer sopp som var best for de ulike bruksområdene. De fikk også undersøkt hvilke næringssalter soppen trengte for å vokse bra.
– Soppbiomassen kan brukes som den er, for eksempel til dyrefôr. Den er rik på proteiner, verdifulle oljer og mineraler, så den kan brukes som del av et næringsrikt måltid for fisk, for eksempel. Alternativt kan biomassen brytes ned til flere andre produkter slik som vi jobber med, sier Simona Dzurendova.
– Dette er neste trinn, ettersom vi nå vet hvilke sopper og forhold som er best for å oppskalere forsøkene, forklarer hun.
Dzurendova ønsket å modifisere prosessen for å lage mest mulig biomasse og oljer.(Foto: NMBU)
Arbeidet gir et godt grunnlag for en oppskalert gjæringsprosess. Forskerne har avdekket de beste vekstmediene og sopptypene for samproduksjon av oljer og andre verdifulle stoffer. Nå bygger de videre på funnene. På grunnlag av arbeidet til Simona Dzurendovas, ble forskningsprosjektet LIGNOLIPP startet i fjor.
– Å kombinere bruken av restmaterialer, som underlag for gjæring av muggsopp og samproduksjon av verdifulle oljer og andre høyverdige produkter, gjør hele prosessen mer økonomisk levedyktig, sier hun.
Referanse:
Simona Dzurendovas: Bærekraftige soppbioraffinerier: Optimalisering av produksjon av verdifulle metabolitter i oljeaktig Mucoromycota. Doktoravhandling ved NMBU, 2021. (Sammendrag)
Om forskningsarbeidet
Hovedmålet med forskningsarbeidet var å undersøke hvilke vekstforhold som kunne forbedre produksjonen av verdifulle metabolitter i soppbioraffinerier basert på Mucoromycota-sopp. Forskningen ble finansiert av FME Bio4Fuels.
FME Bio4Fuels: Forskningssentret tar sikte på å utvikle nyskapende teknologi og støtte næringer for å realisere økonomisk og bærekraftig omdanning av lignocellulose og organiske rester til biodrivstoff, samt andre verdifulle biokjemikalier.
Muggsopp: En egenskap som plasserer sopp i et annet rike enn planter, bakterier og noen protister, er kitin i celleveggene. Muggsopper er heterotrofe: De skaffer maten ved å absorbere små løselige molekyler, vanligvis ved SSS å utskille fordøyelsesenzymer i omgivelsene. Sopp bruker ikke fotosyntese.
LIGNOLIPP: Et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd og det internasjonale programmet Bioeconomy in the North. I dette prosjektet vil NMBU sammen med flere partnere fortsette å utvikle samproduksjon av lipider, kitin og kitosan ved soppgjæring av lignocellulosematerialer.
