– Det som skjer i sjamanisme, er at vi faktisk har evnen som gir oss tilgang til atomene. Vi kan rotere kjernen i atomene, i tillegg til elektronene i atomene, som bokstavelig talt reduserer alder. Det er virkelig kraftige saker, sier sjaman Durek Verrett i intervjuet med amerikanske Focus TV Network, ifølge Aftenposten.

I ettertid har Verrett nyansert utsagnet i et intervju på God Morgen Norge, hvor han legger mer vekt på at det er ulike livsstilsvalg som kan bremse tidlig aldring.

Men kan man i det hele tatt snu atomer?

Det kan Trygve Ulf Helgaker svare på. Han er professor i kjemi og jobber med disse byggeklossene hver dag.

Hva er et atom igjen?

– Et atom er den byggesteinen som molekyler og materialer består av. Et vannmolekyl består at et oksygenatom og to hydrogenatomer. Alle biologiske systemer, for eksempel, består av molekyler som igjen består av atomer, sier Helgaker.

Hvert atom består av en positivt ladet kjerne og flere negativt ladete elektroner. Du kan se for deg planetene som kretser rundt sola, der elektronene er planetene og kjernen sola.

– Men kjerner og elektroner oppfører seg ifølge kvantemekanikkens lover, og ikke Newtons klassiske lover, så denne analogien er ikke perfekt, påpeker han.

Flipper molekyler i MR-undersøkelser

Helgaker forklarer at kjerner og elektroner har det fagfolket kaller spinn. Se for deg at de roterer rundt sin egen akse, akkurat som planetene og solen roter rundt sin egen akse samtidig som planetene beveger seg rundt solen.

Igjen halter analogien litt, fordi kjernespinn og elektronspinn er kvantemekaniske fenomener og ikke klassiske.

Kjerner og elektroner oppfører seg som små magneter, siden de har elektrisk ladning og spinner om sin egen akse. Hvis en kjerne eller et elektron befinner seg i et magnetfelt, så vil deres energi være avhengig av hvordan kjernenes og elektronenes spinn er orientert i magnetfelt.

– Ved å sende inn stråling av passende bølgelengde kan vi få disse partiklene til å spinne i en annen retning i forhold til magnetfeltet.

Av og til snakker forskerne da om at de «flipper spinnet» til kjernene eller elektronene. Dette er standard teknikker i kjemi og mange andre vitenskaper, forklarer professoren, og kalles kjernemagnetisk resonans (NMR) og elektronspinnresonans (EPR).

MR står for magnetisk resonans. I en MR-undersøkelse legges pasienten i et magnetisk felt samtidig som han eller hun bestråles av langbølgede stråling.

Når kjernene i kroppens atom flipper, eller «endrer sitt spinn», som Helgaker sier, så absorberes det energi fra strålingen og dette benyttes til å danne et bilde av pasienten.

– Konkret flipper man spinnet av hydrogenatomene i vannmolekylene i kroppen. Man får da flere spinnflipp i de delene av kroppen som inneholder mer vann og dette gir et bilde som vi kan tolke.

Påvirker ikke biologien

Altså, «snur» forskere og helsepersonell atomkjernene hver dag i vitenskap og medisin, som om vi plutselig skulle flippe jorden rundt slik at nordpolen og sørpolen peker i motsatt retning.

– Men dette påvirker på ingen måte biologien. Ingen biologiske prosesser påvirkes av kjernenes spinnorientering, forklarer Helgaker.

De magnetiske kreftene som påvirker spinn i kjerner og elektroner er altfor små til å påvirke kjemiske og biologiske prosesser. De prosessene styres igjen av de langt sterkere elektriske kreftene som virker mellom elektroner og kjerner.

Helgaker er ikke nådig i sin dom over sjamanens utspill:

– Det er rett og slett vås han her kommer med.

Artikkelen er produsert og finansiert av CAS - Senter for grunnforskning

CAS - Senter for grunnforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra CAS - Senter for grunnforskning?

Hvorfor tåler ikke menneskekroppen dvale slik som bjørnen?

Resistente bakterier ødelegger for framtidas implantater

Hvorfor forsvant gammelegyptisk religion?