Rotter som ble lært opp til å selv kunne styre tilførselen av cannabisdamp søkte mer av rusen, viser en amerikansk studie. Det tyder på at de liker belønningseffekten, mener UiO-professor.(Foto: gerasimov_foto_174 / Shutterstock / NTB scanpix)
Rotter som fikk fri tilgang til cannabisdamp ville ha mer rus
I 26 dager fikk rottene selv velge hvor mye cannabisdamp de ville inhalere, så ble tilgangen kuttet.
Den grønne, omdiskuterte planten har fått mye oppmerksomhet de siste årene, og i en rekke stater i USA har cannabis blitt legalisert. I Norge har flere ungdomspartier tatt til orde for legalisering, og tidvis argumenteres det for at cannabis er mindre avhengighetsskapende enn for eksempel alkohol.
Den nye studien fra Washington State University er publisert i The Journal of Neuroscience. Forskerne bak studien ønsket å etablere en forskningsmetode basert på dyreforsøk som fremover kan brukes til å bedre studere effekter av cannabis.
Metoden skal gjøre resultatene mer overførbare til hvordan mennesker inntar cannabis - altså via inhalasjon og selvadministrering. Tidligere forskning har ikke vært god nok på dette punktet, mener forskerne.
Forsøkene ble gjort på rotter som først ble lært opp til å styre tilførselen av cannabisdamp selv. Eksperimentet strakte seg over 26 dager, og rottene var plassert i en boks med to «nese-peke-porter» - en av disse aktiverte dampen ved at rottene stakk inn snuten. Porten som utløste damp var utstyrt med dampdyser og et lys som ble aktivert samtidig som dampen.
Rottene ble delt inn i tre grupper: Den ene gruppen fikk damp med høyt innhold av THC (rusgivende cannabinoid). En annen gruppe fikk cannabisdamp med høyt innhold av CBD (ikke-rusgivende cannabinoid). Til slutt hadde de en kontrollgruppe som fikk damp helt uten cannabinoider.
Belønningseffekt som rottene liker
Det skulle ta tre dager før rottene skjønte sammenhengen mellom peking med nesa og tilførselen av cannabisdamp. Mellom dag fire og dag 21 viste det seg at rottene som fikk damp med THC utløste dampen flere ganger enn hos de andre gruppene.
På dag 22 tok tilførselen av cannabisdamp brått slutt, og adferden som tidligere hadde ført til at de fikk damp eskalerte. De stakk nesa inn i porten 70-80 ganger kontra de 17-18 gangene som hadde vært normalen mellom dag fire og dag 21.
Det er godt kjent at mennesker kan utvikle cannabisavhengighet, mener Thomas Clausen, professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved UiO.Kristin Ellefsen
– Resultatene i testen viser nok at dyrene erfarer en belønningseffekt av cannabis, og at de liker den og gjerne vil fortsette, skriver Thomas Clausen i en epost til forskning.no.
Clausen er professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo.
Fører cannabis til avhengighet?
Ett av spørsmålene det kan virke som om mannen i gata fortsatt undres over er hvorvidt cannabis er avhengighetsskapende. Thomas Clausen er ikke i tvil.
– Svaret er ja. Eksponering til cannabis regelmessig og over tid, det vil si gjentatt bruk over en viss periode, vil kunne gi avhengighet. Dette gjelder de fleste rusmidler, og det gjelder også for cannabis.
– Fra observasjonsstudier hos mennesker som er fulgt over lang tid anslår man at rundt 10 prosent av alle som har forsøkt cannabis en gang senere i livet oppfyller kriteriene for cannabisavhengighet.
– Det er omtrent på linje med andre rusmidler, men nok litt lavere andel enn for alkohol, heroin og kokain, skriver Clausen.
Han forteller videre at definisjonen av avhengighet hos mennesker ikke bare handler om biologisk tilvenning av rusmiddelet, som toleranseutvikling, altså behov for stadig større dose, og abstinenser, som er plager ved brått opphør.
Diagnosekriteriene for avhengighet er som alle andre medisinske diagnoser basert på diagnosemanualer. Den vanligst brukte er utarbeidet av WHO (kodesystemet ICD-10). Avhengighetsdiagnosen krever at man oppfyller minst 3 av 6 diagnosekriterier for å kvalifisere for rusmiddelavhengighet, ifølge Helsebiblioteket.
Betyr funnene det samme for dyr og mennesker?
Annonse
– Avhengighetsdiagnosen krever at rusbruken har påvirket personens funksjon negativt, at man har et rusmiddelinntak på tross av at man erfarer at dette skader helsa eller fungeringsevnen, forklarer Clausen.
Ifølge han er det mange som behandles for cannabisavhengighet i Norge og trenden skal være økende både her og andre europeiske land.
– I rusbehandling i spesialisthelsetjenesten (TSB) i Norge er cannabisavhengighet som behandlingsårsak en diagnoseform som har økt i den siste tiden og som årlig utgjør rundt 4000 personer.
Han forteller at kriteriene for avhengighet gjør at funnene i dyremodellen ikke er direkte overførbare til menneskers utvikling av rusavhengighet.
– Men det resultatene peker i retning av er at cannabis er vanedannende og vil kunne føre til avhengighet og at dette spesielt gjelder for virkestoffet THC i cannabisrøyk og damp.
– Det grunnprinsippet er i nokså stor grad overførbart til mennesker. Det er også kunnskap som er nokså etablert og kjent fra tidligere, skriver Clausen, som ikke mener studien byr på noe helt nytt eller veldig overraskende.
Mindre farlig enn alkohol?
Den amerikanske studien omtaler ikke de eventuelle farene ved cannabis - men temaet er både aktuelt og omdiskutert, og kanskje vil studien skape grobunn for andre undersøkelser som gir klarere svar også på det området.
En av de mest opphetede debattene handler nemlig om hvorvidt cannabis er mer eller mindre farlig enn alkohol. Mange mener cannabis er langt mindre farlig, og at det er bedre å røyke hasj fast enn å innta alkohol i tilsvarende regelmessighet. Clausen mener det er vanskelig å svare ja eller nei på det – det er mer nyansert, mener han.
– Ofte hevdes det at cannabis er et rusmiddel som er mindre farlig enn alkohol. Det er ikke en klar sannhet, men det er slik at virkningene og skadevirkningene av de to rusmidlene er ulike.
– Det vil si at for alkohol er noen av skadevirkningene i akutt rus at man f.eks. kan bli kranglete og får nedsatt impulskontroll, og dermed kan havne i voldssituasjon eller ulykke. Mens langtidsskadevirkningene for eksempel er leverskade, kreft og så videre.
– For cannabis er virkningene både ved akutt og langvarig bruk ulike. Det dreier seg blant annet om lungesykdom knyttet til inhaleringen av cannabis, det handler om psykisk sykdom, motivasjon for å jobbe systematisk med skolearbeid og kognitiv funksjon, forteller Thomas Clausen.
Annonse
Han mener det er vanskelig å sette konsekvensene ved bruk av de ulike rusmidlene direkte opp mot hverandre - og presiserer at den omtalte studien heller ikke tar for seg dette.
