Dendrokronologi – studiet av årringer i tømmer – har nå gjort det mulig å fastsette fellingsåret til trær som er blitt til bygningsdeler i Europa. Disse middelalderhusene står i Brügge i Belgia. (Foto: Martin M303 / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskere har studert 50 000 europeiske middelalderbygninger: Nå vet de hvilket år de er bygd
Forskerne ser en klar sammenheng mellom pest, prisen på mat – og husbygging.
Gjennom å undersøke treverket har forskerne funnet ut når alle disse gamle bygningene ble reist.
Dette har forskerne sammenholdt med årstall for blant annet pestutbrudd og historiske svingninger i prisen på matvarer.
Slik ser nå forskerne hvordan husbygging hang sammen med pest og prisen på mat fra 1200-tallet og fram til 1600-tallet.
Forskjellen i årringenes tykkelse er grunnlaget for dendrokronologi. (Bilde fra Wikipedia)
Årringer i trær
Forskere har fram til nylig mest måttet basere seg på skriftlige kilder for å fastslå når en bygning ble reist. Men mange gamle bygninger er dessverre dårlig dokumentert.
Endelig er vi kommet rundt denne begrensningen.
Dendrokronologi ble oppfunnet av astronomen A.E. Douglas for om lag hundre år siden. Men det er først de senere årene at bruk av datamaskiner og omfattende statistiske analyser av store mengder data, har gjort det mulig å bruke metoden slik forskerne gjør i denne studien. Du kan lese mer om dendrokronologi her hos Wikipedia.
For å kunne vite fellingsåret for et tre, må den ytterste årringen av treet være bevart.
Treverk fra nesten 50 000 bygninger i Europa er nå datert på denne måten. Dateringene spenner fra år 1250 til år 1699.
Forskerne sammenholdt byggeaktiviteten med flere kjente historiske utviklingstrekk.
Det er slik de ser at pestutbrudd og prisen på mat var det som hadde mest å si for om det ble bygd hus i Europa.
– Byggeaktiviteten var lavere når pesten var utbredd eller matvareprisene var høye, sier Fredrik Charpentier Ljungqvist, forsker ved Stockholms universitet.
– Omvendt var byggeaktiviteten høyere når det var lite eller ingen pest og når matprisene var lave.
Krisen kom før Svartedauden
Men også kriger og andre faktorer påvirket byggeaktiviteten, ser forskerne.
Aller størst reduksjon i husbyggingen var det da Tredveårskrigen raste i Europa fra 1618 til 1648.
Ljungqvist synes likevel at resultatene fra tidligere år er mer interessante:
Annonse
– En kraftig nedgang i byggeaktiviteten gjør at vi nå kan identifisere begynnelsen på det som kalles «krisen i seinmiddelalder» til rundt år 1300.
– Denne krisen kom altså før Svartedauden begynte i år 1346. Den inntraff også før katastrofen vi kjenner som «den store sulten» årene 1315-1322.
Middelalderhistorikere har i flere tiår diskutert når krisen i seinmiddelalderen egentlig begynte.
Mange har koblet krisen til Svartedauden. Men det kan altså se ut som krisen oppsto hele fem tiår før den stor pestepidemien rammet Europa og to tiår før den store sultkatastrofen rammet.
Gjennom å finne ut året trærne i et stort antall bygninger i Europa ble felt, har historikerne fått en helt ny kilde til mer eksakt kunnskap.
