Slik klarer norske skipsbyggere å konkurrere med Asia

De planlegger, kjøper deler og bygger samtidig.

Publisert
Mange båter har løsninger som ikke ble oppfunnet før etter at byggingen hadde begynt. (Foto: (Illustrasjon: Vard))
Mange båter har løsninger som ikke ble oppfunnet før etter at byggingen hadde begynt. (Foto: (Illustrasjon: Vard))

De fleste fartøyene som bygges i andre land, bygges sekvensielt, forklarer Kristina Kjersem, som jobber med en doktorgrad.

Hun forteller at det først planlegges hvordan skipet skal bli. Når det er ferdig tegnet, kjøper verftet inn byggematerialene. Så er det tid for selve byggingen.

Men verftene som Kjersem arbeider med, tenker på en helt annen måte. Her skjer alle fasene nesten samtidig. Materialene kjøpes mens planleggingen fremdeles er i full gang. Og når byggingen begynner, planlegges det fremdeles.

Det betyr at byggingen kan skje betydelig raskere. Og ikke minst betyr det at det er mulig å ombestemme seg underveis, eller å ta inn teknologi som ikke eksisterte ennå den dagen planleggingen begynte.

Ingeniør-slanking

Det Kjersem forsøker å få til med forskningen sin, er å utvide bruken av lean-prinsippene i skipsbyggingsindustrien. Lean – eller slank produksjon – er en metode for å eliminere sløsing, og for å legge mer vekt på kundens opplevelse av hva produktet er verdt enn på kostnadene.

Veilederen hennes, Jan Emblemsvåg, har videreutviklet og publisert artikler om Lean Project Planning i skipsbygging. Metoden er tatt i bruk på Vard-verftet på Søviknes nord for Ålesund.

– Det har fungert bra, men det er bare implementert i produksjonen. Vi fant ut at også engineeringsdelen i prosjektet trenger slik planlegging. Nå tester vi om det også går an å bruke det på engineering, sier Kristina Kjersem.

Hun opplever at det er vanskelig å planlegge for ingeniørene og så langt Kjersem har klart å se, er det ikke noe om lean prosjektplanlegging for ingeniører i litteraturen om prosjektledelse.

Kjersem kombinerer forskningen med den praktiske bakgrunnen sin.

– Jeg jobbet som planlegger hos Vard. Det var derfor jeg begynte med doktorgraden, sier hun.

Kristina Kjersem arbeider med en doktorgrad på å overføre «lean»-prinsippene til ingeniør-planlegging. (Foto: Georg Mathisen)
Kristina Kjersem arbeider med en doktorgrad på å overføre «lean»-prinsippene til ingeniør-planlegging. (Foto: Georg Mathisen)

Vard er den største gruppen av verft i Norge, med fem norske verft, to i Romania, to i Brasil og ett i Vietnam. Vard er den tidligere offshoredivisjonen av Aker Yards og STX OSV.

Kundestyrt

– Det er kunden som bestemmer. Når kunden og verftet signerer kontrakt, er den grunleggende designen ferdig. Så fort det er bestemt hvilket verft som skal bygge skipet, begynner detaljplanleggingen, beskriver hun.

For Vards del bygges skroget ved ett av konsernets verft i Romania og taues til Norge for ferdiggjøring. Parallelt med at det skjer, planlegges det videre.

– I Norge har kunden muligheten til å gjøre endringer ganske sent i byggeprosessen. Kundene bestemmer veldig mye underveis ut fra det markedet de skal bruke båtene i, sier hun.

Typisk norsk å være rask

– Dette er blitt en veldig typisk norsk måte å gjøre det på. Konkurrentene i Asia gjør det ikke slik. Når det er kjøpt inn materialer til båten der, er det vanskelig å få til endringer. Det betyr at mye mer må omarbeides.

Verftet på Søviknes i Haram har gode erfaringer med «Lean Project Planning». (Foto: Vard)
Verftet på Søviknes i Haram har gode erfaringer med «Lean Project Planning». (Foto: Vard)

Denne måten å gjøre det på er en viktig del av forklaringen på at norske verft klarer å konkurrere mot asiatiske, til tross for at både lønn og mye annet er dyrere i Norge.

– Det ligger en veldig høy kompetanse i norske verft, med flinke folk som kan finne raske løsninger også i byggefasen, konstaterer Kristina Kjersem.

Men parallelljobbingen byr på problemer, også. Med flere folk som arbeider samtidig på et prosjekt, blir det vanskeligere å koordinere dem.

– Skal du for eksempel ha en kran, så må du vite når du bygger den sonen av båten der den skal brukes, du må kjenne vekt, areal og fundament, forklarer hun.

Ny teknologi underveis

Hvordan skal du planlegge aktivitetene til ingeniørene når du er avhengig av underleverandører som ingeniørene ikke har kontakt med? En av løsningene er tettere samarbeid med leverandørene.

Koordinering er utrolig viktig hvis planlegging, innkjøp og bygging skal kunne skje parallelt. – Vi er avhengige av en veldig bra planleggingsprosess, sier Kristina Kjersem.

Da blir det mulig å gjøre endringer når det kommer ny teknologi, også. – Mange båter har løsninger som ikke fantes da de begynte å bygge dem. Leverandørene fant nye løsninger mens båten ble bygd. For å få til det, må du jobbe veldig tett med leverandørene, fastslår hun.

Referanser:

Jan Emblemsvåg, Lean Project Planning in Shipbuilding, Journal of Ship Production and Design 2013, doi: 10.5957/JSPD.30.1.130054
Sammendrag

Jan Emblemsvåg, Augmenting the Risk Management Process, Risk Management Trends, Giancarlo Nota (red.), ISBN: 978-953-307-314-9, doi: 10.5772/16742.