Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Innehaveren av verdens største genom kan bli opptil 30 centimeter høy, liker seg best i skyggen, og foretrekker jord med mye dødt plantemateriale. Fra den begynner å vokse kan det ta 3-4 år før den synes over bakken. (Foto: Wikimedia Commons/alpsdake)"
Forskere har lenge vært fascinert av hvor enorme forskjeller det er på hvor mye DNA ulike planter og dyr har.
Et genoms størrelse bestemmes av hvor mye DNA som finnes i det, og verdens minste genom, som tilhører parasitten Encephalitozoon intestinalis, veier 0,0023 pg.
Ett pikogram (pg) er et billiondels gram, og menneskegenomet veier 3 pg, eller rundt 1300 ganger så mye som parasittgenomet.
Tidligere i år fant nederlandske forskere ut at en naturlig hybrid av trebladblomsten har et genom som veier hele 132,5 pg, og nå har engelske forskere funnet et enda større et.
Den japanske blomsten Paris japonica har nemlig et genom som veier hele 152,23 pg, eller rundt 50 ganger så mye som menneskets genom.
Studien som beskriver genomet er publisert i tidsskriftet Botanical Journal of the Linnean Society.
Størrelsen teller
Ilia Leitch, en av studiens forfattere, sier i en pressemelding at mengden DNA i en organisme har stor betydning.
Han sier forskning har vist at planter med store genomer er mer sårbare for forurensning og ekstreme miljøforhold.
Jo mer DNA det er i et genom, jo lenger tid tar det for en celle å kopiere alt DNAet og dele seg. Det betyr at det tar lenger tid å fullføre en livssyklus.
Leitch sier at ørkenplanter som må vokse fort etter regnvær ofte har små genomer som går fort å kopiere, mens planter med store genomer bruker mye lenger tid og må leve i andre, mer stabile områder.
