Forskere delte personer med dårlig økonomi inn i to grupper. 

Den ene gruppa ble bedt om å tenke på at bilen deres måtte på verksted. Den andre fikk ingen beskjed.

Så skulle gruppene løse like oppgaver. 

– Gruppa som tenkte på verksted-besøket presterte mye dårligere enn den andre, sier psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv.

Forskerne prøvde så det samme på personer med høy inntekt. De så ingen særlig effekt. De med god råd som tenkte på at bilen måtte repareres presterte ikke merkbart dårligere.

Da sa forskerne at de skulle tenke på en mye dyrere utgift – en vannlekkasje.

Da hadde folka med penger samme nedgang i prestasjon.

Økonomi og psyke

Ingvild Stjernen Tisløv er tilknyttet et forskningsprosjekt ved OsloMet. 

Hun tok utgangspunkt i intervjuer med tretti personer, og stilte seg spørsmålene:

Hvorfor kommer folk inn i langvarige økonomiske utfordringer og hvordan henger det sammen med psykisk helse? 

Og ikke minst: Hvordan kan det unngås?

Lite ansvar

Tisløv ser at økonomisk stress gjør det vanskelig å komme seg ut av situasjonen på egen hånd.

– Likevel legges et stort ansvar på enkeltpersoner for å klare å løse opp i situasjonen, sier hun.

Kreditorer og statlige instanser tar lite ansvar for å bidra til realistiske løsninger.

– Og på den måten kan økonomiske problemer føre til en langvarig og ond sirkel, sier Tisløv.

Vi tar dårligere valg

Stress rundt betaling av renter eller husleie kan føre til at vi tar dårligere valg. 

Det samme gjelder når vi konstant må vurdere hva som er det rimeligste alternativet.

– Hvorfor er det sånn?

– Vi kaller det «teorien om knapphet». La oss sammenlikne dårlig råd med dårlig tid. Hvis du har knapt med tid, vil mye av tiden gå til å gruble på hvordan du bør bruke den. 

Oppmerksomhet og fokus flyttes. 

Fall i IQ

Det blir større sjanse for at du følger ryggmargsrefleksen når du skal ta et valg.

Du tenker ikke godt nok igjennom. Er du en ja-person, vil du si ja til flere oppgaver selv når du er travel. 

– Forskning har vist at lite penger over tid kan føre til et fall i IQ på 13 IQ-poeng, sier Tisløv. 

Det tilsvarer et døgn uten søvn. 

– Du fungerer rett og slett veldig mye dårligere i perioder hvor du har høyt økonomisk stress, sier hun.

Større følger med dårlig råd

Alle har det i seg å kunne ta noen dårlige valg, for eksempel ved å gå på en smell når det er salg.

– For vi er ikke så rasjonelle som vi kanskje liker å tenke. Men konsekvensen av å ta dårlige valg blir mer alvorlig hvis du ikke har en økonomisk buffer, sier Tisløv. 

For eksempel ved at vi tar opp lån vi ikke kan betjene. 

Lært hjelpeløshet

– Betalingsproblemer fører også ofte til unngåelse, sier Tisløv.

Vi unngår å forholde oss til regninger og varsler. 

– Blir problemene så store at vi ikke klarer å løse dem selv, har mange lett for å gi opp. Det kalles lært hjelpeløshet, sier Tisløv.

Men dette forsterker bare problemene. 

– Det er viktig å be om hjelp så raskt som mulig. Her har også hjelpeinstansene et ansvar for å tilby hjelp. Både helse, NAV og finansbransjen kan bli mer aktive i å bryte den negative sammenhengen mellom betalingsproblemer og uhelse, sier hun.

Hva er viktig?

I dyrtid anbefaler Tisløv å tenke over hva som er viktig for deg.

– Du bør finne ut av hva som virkelig betyr noe og prioritere deretter. Det er mer overkommelig enn å bare kutte utgifter.

– Hvis det er sånn at en årlig danmarkstur med venner er viktig, så er det kanskje sånn at en skal prioritere det. Men da må en også kutte i andre poster, sier hun.

Videre bør en tenke over hva med turen som er viktig: Er det kun det sosiale eller er det selve reisen?

– Hvis det er å være sammen, er det lov å introdusere andre og rimeligere aktiviteter, sier Tisløv. 

Snakk åpent og finn løsninger sammen

Det har blitt høyere priser i butikken, boliglånet øker og krona er svak.

En rapport fra OsloMet viser at 18 prosent av norske husholdninger slet med økonomien i mars 2023. I 2021 var andelen på sju prosent.

Psykologen roser det å starte samtaler om økonomi både i familien og vennekretsen.

– Det kan bidra til å skape en felles forståelse og til å finne løsninger. Selv om du ikke sitter dårlig i det selv, kan det være at andre setter stor pris på det, sier hun.

Å snakke om økonomi bør bli naturlig.

– Økonomisk trygghet er avgjørende for evnen vår til å delta på nesten alle områder i samfunnet, sier Tisløv.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ:

Kvinner med høy utdanning vet like lite om privatøkonomi som menn med grunnskole

Nordmenn bruker stadig mer på bolig