Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

– Knausgård er som en ung Hamsun. Han mener å vite bedre. Han kritiserer den store forfatteren. Det er absolutt en parallell til fadermordet Hamsun selv begikk overfor Ibsen, sier litteraturviter Even Arntzen. Her fra Hamsuns skrivepult. (foto: Utsnitt fra bokcover Hamsuns verden)
– Knausgård er som en ung Hamsun. Han mener å vite bedre. Han kritiserer den store forfatteren. Det er absolutt en parallell til fadermordet Hamsun selv begikk overfor Ibsen, sier litteraturviter Even Arntzen. Her fra Hamsuns skrivepult. (foto: Utsnitt fra bokcover Hamsuns verden)

– Knausgård begikk fadermord på Hamsun

Knausgård beskyldte Hamsun for å lide av stormannsgalskap og å ha et barnslig behov for å vise hva han kan – men modererte kritikken etter selv å ha utgitt Min kamp-serien. Dette hevder litteraturforsker i ny bok.

Publisert

«– Knausgård innså åpenbart at kritikken slo tilbake på ham selv, sier litteraturviter Even Arntzen ved UiT Norges arktiske universitet.

Arntzen gir i disse dager ut boka Hamsuns verden. Opprør, skapelse og sirkulasjon.

Her belyser han hvordan Knut Hamsun har satt sterke spor hos andre norske forfattere og dessuten hvordan Hamsun selv hele livet hadde et lidenskapelig forhold til forfatterne Henrik Ibsen og August Strindberg.

Vil vise hva han kan

Et av kapitlene i boka handler altså om Karl Ove Knausgårds forhold til Hamsun. I 2008, før Karl Ove Knausgård startet utgivelsen av Min kamp-bøkene, skrev han et essay om Hamsuns roman Mysterier i essaysamlingen Norsk litterær kanon.

Der var tanken at 25 samtidsforfattere skulle fremheve de positive sidene ved 25 litterære kvalitetsverker.

Men Knausgårds essay er ikke prisende som de andre i samlingen. Tvert imot retter han skarp kritikk mot Hamsun. Han kaller Mysterier for en åpenbar nedtur i forhold til Sult og synes å være svært provosert over det han kaller Hamsuns vilje til storhet. «Det er som han er fylt av en vilje til storhet som romanen ikke klarer å absorbere og derfor flyter over av», skriver Knausgård blant annet i essayet.

Mislykket roman

Knausgård går så langt som å hevde at «Mysterier er en mislykket roman og at den er preget av en stadig nærværende vilje til det store, det er den som hele tiden slår inn, og det på en så markskrikersk og selvpromoterende måte, at det må skjære i ørene på alle som er i besittelse av et minstemål av litterært gehør.»

Fjernet kritikken etter Min Kamp

Etter at Knausgård hadde gitt ut siste bind av sin serie Min kamp, i 2011, ble det publisert en ny versjon av essayet om Mysterier. Her har Knausgård fjernet den groveste kritikken sin.

– Det er tydelig at den krasse kritikken som Knausgård retter mot Hamsuns Mysterier, med letthet kan rettes mot Knausgård selv hva angår Min kamp-prosjektet, sier Even Arntzen.

Og utdyper: I den ekstremt ambisiøse Min kamp-syklusen er det i aller høyeste grad «vilje til storhet», en megaloman vilje etter å ville favne det hele, en form for stormannsgalskap, der Knausgård i tillegg går amok i alskens litterære referanser, sier litteraturviteren.

Even Arntzen, førsteamanuensis og dr. art. i allmenn litteraturvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, beskriver i sin nye bok Hamsuns sterke påvirkningskraft på andre forfattere – deriblant Karl Ove Knausgård. (Foto: David Jensen)
Even Arntzen, førsteamanuensis og dr. art. i allmenn litteraturvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, beskriver i sin nye bok Hamsuns sterke påvirkningskraft på andre forfattere – deriblant Karl Ove Knausgård. (Foto: David Jensen)

Både Knausgård og Hamsun begikk fadermord

Arntzen mener det er noe umiskjennelig hamsunsk over Knausgårds nedsabling.

Han diskuterer i boka om dette dreier seg om såkalt litterært fadermord, etter litteraturteoretikeren H. Bloom. Altså at såkalte sterke forfattere har en iboende tendens til å ville gå til angrep på etablerte forfattere for å rydde plass og rom for seg selv.

– Knausgård begikk litterært fadermord. Han er som en ung Hamsun. Han mener å vite bedre. Han kritiserer den store forfatteren. Det er absolutt en parallell til fadermordet Hamsun selv begikk overfor Ibsen, sier Arntzen.

Hamsun kritiserte Ibsen hele livet

Hamsun selv hadde hele livet et lidenskapelig, men likevel ytterst kritisk forhold til Ibsen.

– Hamsun påstår i et brev, som 90-åring, at han «aldri har brydd seg om Ibsen», men den påstanden kunne ikke vært mer usann, poengterer Arntzen.

Han forteller at da Hamsun var helt ung, var han nok inspirert av Ibsens internasjonale suksess og resiterte gjerne Ibsens Terje Vigen. Men ganske tidlig, som en 30 år yngre jypling, innledet han en livslang kritikk av Ibsens verker. Dette fortsatte han med livet ut.

En del av kritikken framstår som usaklig, der han kritiserer Ibsen blant annet for ikke å skjønne det moderne, komplekse menneskesinnet.

Hamsuns tiltrekningskraft på andre forfattere

– Det jeg synes er interessant, er den store tiltrekningskraften Hamsun har hatt på andre forfattere. Det gjelder mange, men i boka undersøker jeg særlig hvordan han har påvirket Karl Ove Knausgård, Tarjei Vesaas, Dag Solstad og Johan Borgen, sier Arntzen.

Han forteller at Johan Borgen rett og slett måtte slutte å skrive skjønnlitterært i hele ti år. Han hadde ikke lenger kontroll på sitt eget språk etter å ha lest Hamsun.

– Borgen sammenlignet Hamsuns tekster med narkose, og at han satt der med «sprøyten i armen». Det var som dop, forteller Arntzen.

Even Arntzens bok, Hamsuns verden, lanseres under Den 7. internasjonale Hamsun-konferansen ved UiT 18.- 20. september.
Even Arntzens bok, Hamsuns verden, lanseres under Den 7. internasjonale Hamsun-konferansen ved UiT 18.- 20. september.

Hamsun går igjen i Knausgård

Tilbake til Knausgård, så går Hamsun igjen i hele hans forfatterskap, gjentatte ganger i Min kamp-bøkene og også i debuten Ute av verden og oppfølgeren En tid for alt.

Til og med i årtids-kvartetten med samletittelen Om året, der Knausgård skriver brev til sitt ufødte barn, omtaler han Hamsun.

– Satt på spissen, Knausgård kritiserer og delvis belærer Hamsun. Men han ser også likhetstrekk mellom seg selv og Hamsun, som kunstnersjeler, oppsummerer litteraturviteren.

– For eksempel er tittelen Min kamp, valgt bevisst av Knausgård. Tittelen er ytterst provoserende og kan spille tilbake på Hamsun pronazistiske og generelt provoserende holdninger. Knausgård mener dessuten å se tydelige paralleller mellom storhetsdrømmene til Hitler, Hamsun og seg selv, sier Arntzen.

Hamsun-kompleks

Even Arntzen mener de fleste norske forfattere har et Hamsun-kompleks, i en eller annen forstand.

– Hamsun er den største romanforfatteren vi har hatt. Han har en språklig tiltrekningskraft og magi som er ytterst forførende.

Flere har sammenligna Knausgård med Hamsun og gått så langt som å kalle ham for en ny Hamsun. Det er ikke litteraturviter og Hamsun-ekspert Arntzen enig i.

– Knausgård er nok på ingen måte en slik glitrende ordkunstner som Hamsun. Der Hamsun framstår som en finslepen stilist, framstår Knausgård som en litterær actionpainter, sier Arntzen.

Referanse:

Even Arntzen: Hamsuns verden. Opprør, skapelse og sirkulasjon. Orkana Akademisk, 2019.