Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Læreboka har tradisjonelt vært skolens viktigste tekst.
Læreboka har tradisjonelt vært skolens viktigste tekst.

Norske lærebøker er for konservative

Forskning viser at norske lærebøker endrer seg i liten grad, selv når det kommer nye læreplaner.

– Forklaringene på hvorfor læreboksjangeren er såpass konservativ kan være flere, forteller Jonas Bakken, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo.

– Lærebokforfattere må holde seg til en viss sjanger innholdsmessig for at bøkene skal være gjenkjennelige for lærerne, utdyper han.

Tidligere måtte alle norske lærebøker godkjennes av nasjonal nemnd.

Godkjenningsordningen ble imidlertid lagt ned ved årtusenskiftet, og med det fikk vi en historisk vending i hvordan lærebøker produseres. Målet var å myndiggjøre læreren som fagperson.

– I dag kan egentlig hvem som helst lage en lærebok. Det er til syvende og sist lærerne som skal vurdere kvaliteten på de læremidlene de tar med inn i klasserommet, påpeker Bakken.

Spørsmålet om hvorvidt læreboka fortsatt er skolens viktigste tekst, er derfor relevant å stille.

Podcast: Om lærebøker

Lærebøker er også tema i denne episoden av podcastserien Læring.

Lytt til episoden her.

Lærere lager sine egne undervisningsopplegg

– Vi ser at lærere ofte setter sammen ulike læringsressurser og at læreboka sjelden er den dominerende kilden, forteller Bakken.

Fri fra lærebokas tøyler er tittelen på en artikkel av Bakken og kollegaer om hvordan lærere på ungdomsskolen bruker læreboka.

Videodata fra deres studie viser at lærerne bruker mange forskjellige kilder i undervisningen, både trykte og elektroniske kilder, læreboka og materiale laget av læreren selv.

De skriver at selv i de timene der lærerne tok utgangspunkt i læreboka, trakk de inn andre tekster for å supplere, nyansere eller korrigere læreboka.

Riktignok er det variasjoner mellom fag. Og læreboka brukes mindre jo høyere opp i skolesystemet en kommer.

– Lærere flest har etter min erfaring et bevisst forhold til hvilke kilder de bruker, påpeker Mari Vinjar, lærer ved Fyrstikkalleen skole i Oslo.

– Og det er helt nødvendig, legger hun til.

Førsteamanuensis Jonas Bakken og lærer Mari Bjørnsdotter Vinjar snakker om statusen for læreboka i norsk skole.
Førsteamanuensis Jonas Bakken og lærer Mari Bjørnsdotter Vinjar snakker om statusen for læreboka i norsk skole.

Elevene trenger trening i å lese lengre tekster

– Læreboka alene gir en ikke nødvendigvis kunnskapen elevene trenger for å kunne finne frem til det som er relevant på en selvstendig måte, sier Vinjar.

Hun peker på at en ulempe med de elektroniske kildene er at tekstene ofte er korte.

– Læreboka på sin side blir også mer kommersiell med mange bilder, tekstbokser og kortere tekster, innvender hun.

– Lærere bør gjøre elevene i stand til å lese lengre tekster, både fordi det er viktig for senere studier og i samfunnet før øvrig, argumenterer Bakken.

Både Bakken og Vinjar er opptatt av langlesingen og da helst på papir.

Om det så gjelder lengre kapitler i læreboka eller andre fagbøker.

– Det er noe helt annet å lese på papir. Særlig på grunn av alle distraksjonene som følger med for eksempel å jobbe i programmet One Note forstyrrer lesingen, sier Vinjar.

– Jeg oppfordrer lærere til å la elevene prøve seg på å lese lengre tekster på papir, sier hun og får støtte fra Bakken.

Hør hele podcast-episoden med Bakken og Vinjar under. Programleder er Magnus Heie, produsent Stefan Strømnes og research ved Magnus Heie og Sandra R. Nielsen:

Referanser:

Peter Nicolai Aashamar, Jonas Bakken og Lisbeth Myklebostad Brevik: Fri fra lærebokas tøyler. Norsk pedagogisk tidsskrift, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2021-03-04.

Jonas Bakken og Emilia Andersson-Bakken: The textbook task as a genre. Journal of Curriculum Studies, 2021. Doi.org/10.1080/00220272.2021.1929499

Powered by Labrador CMS