Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Karen O’Brien mener at vi i for stor grad setter vår lit til eksperter og beslutningstakere.
Karen O’Brien mener at vi i for stor grad setter vår lit til eksperter og beslutningstakere.

– Jeg håper at vi alle kan forstå, enten vi er bussjåfører, leger, arkitekter, eller musikere, at det vi gjør, betyr noe

Hørt om klimakrisen? Den verdenskjente klimaforskeren Karen O’Brien mener at nøkkelen til samfunnsendring ligger hos hver og en av oss.

Karen O’Brien, professor ved Universitetet i Oslo, insisterer på å se mulighetene i vår evne til å løse utfordringer sammen. Klimaproblemet løses ikke bare av teknologi, atferdsendring og politikk.

Hun viser til den britiske naturvitenskapsmannen og miljøaktivisten James Lovelock som en gang sa følgende i et intervju med avisen The Guardian:

«Jeg tror ikke at vi så langt har utviklet oss til punktet der vi er flinke nok til å håndtere en så kompleks situasjon som klimaendringer.»

– Han er ikke den eneste som har uttalt seg negativt om menneskenes evne til å takle klimaendringene. Slike ideer gjennomtrenger kulturen vår, mener O’Brien.

I boken «You Matter More Than You Think: Quantum Social Change for a Thriving World» tar samfunnsgeografen til motmæle, basert på forskning som hun i en årrekke har gjort ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) på Universitetet i Oslo.

Ny bok: Karen O'Brien spør om vi ikke undervurderer vår kollektive kapasitet til å skape endring.
Ny bok: Karen O'Brien spør om vi ikke undervurderer vår kollektive kapasitet til å skape endring.

Kan bidra til en bevegelse

Karen O'Brian har spesialisert seg på de samfunnsvitenskapelige implikasjonene av klimaendringene.

– Det er nesten så vi er trent til å si at det vi gjør, ikke betyr noe, sier O’Brien.

– Vi blir redusert til forbrukende individer. Men vi har også nettverk, omgangskretser, venner. Vi er del av en større helhet, og alt vi gjør, kan bidra til å endre gamle mønster og skaper nye.

Slik kan vi løse klimaproblemene, i tillegg til flere andre samfunnsproblemer, for eksempel tap av biologisk mangfold og ulikhet, mener hun.

– Nøkkelen til de endringene som nå må skje i samfunnet, ligger hos hver og en av oss. Alle betyr noe i denne bevegelsen.

Kvantefysikk og samfunnsvitenskap

Boken Karen O'Brien nå gir ut, skulle egentlig være en enkel, lettlest bok for å inspirere mannen i gata. I stedet ble den et seks år langt skriveprosjekt der hun gjennom forskning og referanser prøver å bevise hvorfor vi alle betyr mer enn vi tror.

Hun henter hjelp fra kvantefysikken, som oppstod for over hundre år siden. Kvantefysikk er samlingen av teorier som beskriver de grunnleggende partiklene, atomer, molekyler og faste stoffers oppbygning og virkemåte, og hvordan disse kan påvirke hverandre.

Oppdagelsene i kvantefysikk førte til et paradigmeskifte innen fysikken. Vitenskapsmannen Isaac Newton hadde ment at materie var fast, massiv, hard og ugjennomtrengelig, men nå måtte fysikerne tenke nytt: Kvantefysikken beskrev heller et univers av ubestemthet, sammenfiltring, usikkerhet og muligheter, skriver O’Brien i boken.

De siste årene har samfunnsvitere hentet inspirasjon fra kvantefysikken for å beskrive samfunnet og relasjonene mellom mennesker.

Forskere som jobber med såkalt «quantum social science» utforsker hvordan konsepter, tolkninger og modeller fra kvantefysikken kan brukes innenfor fagfelt som økonomi, finans, psykologi, sosiologi og internasjonale relasjoner.

Det er disse ideene O’Brien nå bygger videre på.

Én sosial organisme

Statsviteren Alexander Wendt er en av de som har jobbet mest med å undersøke sammenhengene mellom kvantefysikken og samfunnsvitenskapen.

– Wendt mener at vi mennesker ikke er faste, deterministiske fenomener. Vi kan bryte mønstre og utfordre dagens praksis, sier O’Brien.

Feminist og fysiker Karen Barad har utviklet ideen om «agential realism» — at vi skaper verden i hvert øyeblikk.

Det tok samfunnsgeografen lang tid å sette seg inn i Wendt og Barads arbeid, men hun fant det svært interessant. Etter hvert kontaktet hun Wendt og spurte hva disse tankene kunne bety for klimaproblemene. Svaret hun fikk, var at mennesker er én sosial organisme, tett sammenfiltret.

– Vi er ikke bare separate deler som samhandler. Når vi endrer oss, endrer vi samfunnet rundt oss, forklarer O’Brien.

Endringene kan være både politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale, fortsetter hun.

– Men vi er så fokuserte på teknologi og atferdsendringer at vi ikke ser hvordan vi selv påvirker kulturer og systemer. Hvis vi aktiverer en idé om at vi alle endrer systemene vi er del av, vil vi se at vi har mer kraft enn vi tror til å være en del av løsningen.

Kunstarbeidet i boken: Kunstneren Tone Bjordam har jobbet tett med Karen O´Brien i arbeidet med You Matter More Than You Think.
Kunstarbeidet i boken: Kunstneren Tone Bjordam har jobbet tett med Karen O´Brien i arbeidet med You Matter More Than You Think.

Trenger et paradigmeskifte

Ved ISS har Karen O’Brien blant annet jobbet med prosjektet AdaptationCONNECTS der forskerne spør om – og hvordan – ulike typer transformasjoner kan bidra til at vi klarer å tilpasse oss klimaendringene.

– En slik tilpasning handler ikke bare om å bygge høyere broer fordi havnivået stiger. Det handler også om å tilpasse seg ideen om at vi endrer både det globale klimasystemet og andre systemer, sier hun.

Ifølge den avdøde amerikanske miljøforskeren Donella Meadows kan paradigmeskifter være en effektiv måte å få til endring på.

Paradigmer er viktige fordi de representerer dominerende tankemønstre som danner grunnlaget for både forskning, politikk og samfunnsstrukturer. De påvirker også måten problemer defineres og imøtesgåes på, skriver O’Brien i boken.

– Å endre måten vi mennesker ser på oss selv på i forhold til andre, og i forhold til endring, kan være nettopp et slikt paradigmeskifte, sier hun.

Risikofylt å tviholde

I boken skriver O’Brien at «det er verdt å reflektere over risikoen ved å tviholde på klassiske forestillinger av vår sosiale verden».

– Tankeeksperimenter, forestillinger og spekulasjoner ofte har vært potente drivere av endring, sier hun.

Hun mener at vi bør tenke kritisk over alternative måter å se oss selv på og ha et åpent sinn for hva ny forskning forteller oss om relasjoner – både mennesker imellom, og mellom mennesker og resten av naturen.

– Dette resonnerer med mye forskning fra samfunnsvitenskap og humaniora, men fra andre innfallsvinkler. Dette betyr ikke at kvantefysikk gir svaret, men at vi må fortsette å stille spørsmål.

Hun håper at vi kan skape nye samtaler og nye måter å tenke om klimaendringer på.

– Jeg håper at vi alle kan forstå, enten vi er bussjåfører, leger, arkitekter, eller musikere, at det vi gjør, betyr noe. Alle bidrar på ulike måter, og én person kan aktivere mye større endringer enn vi tror, sier Karen O'Brien.

Referanse:

Karen O'Brian: You Matter More Than You Think: Quantum Social Change for a Thriving World. Bok utgitt på Change Press, 2021. Sammendrag på bokas egen nettside.

Powered by Labrador CMS