Geolog Henrik Svensen har tidligere skrevet bøker om naturkatastrofer, fjell og Oslos naturhistorie. Nå er han ute med en ny bok om det som ligger aller nærmest det han jobber med til vanlig: bergarter.

All stein har en historie å fortelle. Det er slikt som Svensen kan se.

I den nye boka «Et land av stein – Bergartene som har formet Norge» forteller han om hva berget vi har på alle kanter, består av.

Svensen er førsteamanuensis ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo.

– Jeg innså for noen år siden at det er mange som er interessert i bergarter rundt i landet. Jeg får mye spørsmål, folk lurer veldig på hva de har funnet, sier Henrik Svensen.

Han kunne ikke finne noe særlig av populærvitenskapelige bøker om stein i bokhandlene og bestemte seg for å skrive bok om bergartene vi omgir oss med.

LES OGSÅ

Her dukket det opp en vikinggrav – midt på Oslo vest

Et kretsløp

Noe av det som er viktig å vite, er at bergartene deltar i et langsomt kretsløp på jorden.

Fjell og stein forvitrer og slites av vær og vind, eller skures av isbreer.

– Du får dannet leire, slam og elvegrus. Alt dette finner vi i dag, på strender, i elvedeltaer eller som slam i innsjøer. Dette er sedimenter, og med tid så kan det bli til sedimentære bergarter, sier Svensen.

Det skjer som regel når sanden eller leiren blir varmet opp til 50-100 grader.

Jorden er delt inn i tektoniske plater. Der en plate møter en annen, skjer det ting. De kolliderer og dras fra hverandre.

Her blir de sedimentære bergartene utsatt for forskjellig trykk og temperatur. De kan bli knadd, most og varmet opp til de blir en ny hovedtype bergart: metamorfe bergarter.

De metamorfe bergartene kan senere smelte helt og bli til flytende stein – magma.

– De kan størkne nede i dypet eller komme ut på overflaten i vulkanutbrudd.

Da har steinen blitt til en magmatisk bergart.

Disse bergartene kan igjen bli erodert, bli til sedimenter og på nytt bli en del av sedimentære bergarter. Slik går bergartene i en runddans.

Stripete, prikkete og lag på lag

Det er altså tre hovedtyper av bergarter. Geolog og pedagog Merethe Frøyland har laget en enkel huskeregel for hvordan vi kan se forskjell på de tre hovedtypene: Er steinen prikkete, stripete eller lagdelt?

Lag på lag-bergartene er som oftest sedimentære. De er for eksempel dannet av at materiale har dalt ned på havbunnen år etter år og lagt seg i lag. Etter hvert har lagene blitt forsteinet.

De prikkete bergartene er ofte laget fra magma og kalles derfor magmatiske. Disse inneholder krystaller som gjør at de ser prikkete eller kornete ut. Når magmaen har brukt lang tid på å størkne, har krystallene rukket å vokse seg større. Hvis bergarten størkner fort, er kornene små.

De stripete bergartene er gjerne metamorfe. De kan opprinnelig ha vært sedimentære eller magmatiske. Bergartene har for eksempel blitt most og varmet opp der plater kolliderer og fjellkjeder dannes. De har gjerne striper og folder som hinter om at steinen har vært utsatt for store krefter.

Lite kunnskap

Mange kjenner navnene på vanlige bergarter. Men vet du egentlig hva de er for noe, og kan du skille dem fra hverandre?

Svensen har inntrykk av at folk flest har lite kunnskap om bergartene rundt oss.

– Jeg tror man har en del amatører som er veldig interessert og kan masse. Så er det et langt steg ned til de neste, de som synes steiner er fine, kanskje, og plukker med seg litt. Men de vet som regel ikke hva det er for noe, sier Svensen.

– Det er ikke så rart. Bergarter er lite vektlagt i utdanninga på videregående skole. Man må opp på universitetsnivå for å lære mer om det, og selv blant geologer er det ikke alle som kan så mye om bergarter.

Magma-bergarter

Under jordskorpen finnes mantelen. Den består av faste bergarter, som likevel er litt seige og beveger seg veldig sakte. Mantelen og den nederste delen av skorpen kan iblant smelte og bli til magma.

Det kan skje når trykket senkes der hvor jordplatene dras fra hverandre. Eller når vann kommer ned i dypet, der hvor en jordplate presses under en annen.

Magmaen, den smeltede steinen, kan strømme opp til overflaten som lava. Eller den kan samle seg i store kamre i jordskorpen, i magmakamre.

Grønne peridotitter

Bergartene i mantelen er tunge, grønnlige og kalles peridotitt. De inneholder mye jern og magnesium og lite silika. Samlet kalles de ultramafiske bergarter.

Det finnes steder på jordoverflata der bergarter fra mantelen dukker opp.

– De har størknet på veldig stort dyp og blir til veldig pene bergarter som kan være grønne og røde, sier Svensen.

– Det kan være en liten kolle som er grønnaktig og stikker seg litt ut i terrenget. Det er det ganske vanlig å finne rundt omkring i Norge.

Basalt

Basalt er laget av størknet lava. Basalt er en tung og mørk bergart.

Den inneholder ganske mye av de tunge grunnstoffene jern og magnesium, men mindre enn i peridotitter. Basalt inneholder også mer silika enn peridotitter og kalles en mafisk bergart.

De første 500 millioner årene av jordens historie bestod jordskorpen for det meste av basalt, skriver Svensen i boka. Jorden var svart.

Basalt er fortsatt den vanligste bergarten. Den bygger opp havbunnsskorpen og dannes der platene trekkes fra hverandre langs midhavsryggene, eller i vulkanutbrudd. Basalt dannes når mantelen med peridotitter smelter.

Magmaen kan komme opp i dagen og da kalles den basalt, eller den kan størkne nede i skorpa. Da kalles den gabbro.

Putelava

LES OGSÅ

30 prosent av de med long covid, hadde aldri hatt covid, viser dansk studie

Vi finner basalt som stammer fra lava i Norge.

– Rundt Trondheim og sørover mot Røros-traktene er det mye basalter. En kan se at de har rent ut på havbunnen fordi de har puteform og kalles putelava. De er veldig fine, sier Svensen.

Puteformen har de fått fordi lavaen raskt er avkjølt i vann. De har fått en glassaktig overflate, og bergarten blir etter hvert gjerne omdannet til noe som kalles grønnstein.

Gabbro

Gabbro har lik sammensetning som basalt, men har større krystaller fordi den har størknet saktere nede i dypet enn det lava gjør oppe i dagen.

– Den har et utseende som «salt og pepper». Den har veldig mørke mineraler, men også lyse feltspater. Dette er en tung bergart som vi finner her og der i grunnfjellet, sier Svensen.

Gabbro lages i forbindelse med at det dannes ny havbunn.

– Den kan også stamme fra magma som har trengt seg inn i en fjellkjede og størknet nede i dypet.

Både gabbro og peridotitter reagerer lett med vann.

– Da kan det dannes kleberstein, sier Svensen.

Kleberstein er lett å forme og har gode varmelagringsegenskaper. Steinen ble brukt til å lage gryter av fra tidlig jernalder.

Granitt

Blant de magmatiske bergartene i kontinentskorpen, er granitt den vanligste. Den er det mye av i grunnfjellet.

Granitten er ofte rødlig, forteller Svensen.

– Den inneholder en type feltspat som er kaliumrik, og den er rød.

Du kan se at granitten er kornete, slik som er typisk for magmatiske bergarter. Den består for det meste av feltspat og kvarts. Kvartsen kan ses som små grå, glassaktige biter. Granitt kan også være grålig eller lyserosa.

Det finnes bergarter som ligner litt, men som ikke er granitt fordi de ikke inneholder noe særlig kvarts, som bergartene syenitt eller larvikitt. Larvikitt er kjent for sitt flotte fargespill og blålige farge.

Granitt stammer fra magma som har samlet seg i magmakamre nede i jordskorpen. Basaltisk magma er moderbergarten. Men etter hvert som magmaen ligger samlet i kamre nede i dypet, kan sammensetningen endre seg.

Flere forskjellige bergarter kan dannes av smelten ettersom magmakammeret avkjøles. Krystaller dannes på forskjellige temperaturer og synker ned til bunnen.

– Granitten er det som ligger igjen til slutt. Den består av mest feltspat og kvarts.

Sandstein som stammer fra en mektig fjellkjede

Sedimentære bergarter kan du også finne rundt i Norge. En av dem er sandstein.

Sandstein består hovedsakelig av sandkorn, som navnet tilsier. Fargen er vanligvis grå, brun eller rød.

– På Vestlandet er det veldig kjente sandsteinforekomster, men også konglomerater, sier Svensen.

Konglomerat er grovkornet og består av avrundede steiner og finkornet masse, ifølge Store norske leksikon.

Sandsteinene på Vestlandet ligger i et strekke fra Sognefjorden og oppover mot Trøndelag, sier Svensen. De består av mye sand, men også grus.

– De er veldig fine, og de kalles Devon-bassengene blant geologene. Disse bergartene ble dannet i tidsperioden devon.

Devon var for 416 millioner til 359 millioner år siden. Det var da de første skogene og insektene ble dannet, og lenge før dinosaurene.

Sanden og steinen stammer fra den store kaledonske fjellkjeden. Den strakte seg gjennom Norge og var trolig på høyde med dagens Himalaya. Den er for lengst slitt ned.

– Da den ble brutt ned av vær og vind, lå all sanden igjen, sier Svensen.

Sandsteinen på Vestlandet som stammer fra fjellkjeden, er ganske grønnlig, forteller han.

– Du kan se at det har vært sand, for du kan se kornene.

Kalkstein

En annen type sedimentær bergart som er vanlig, er kalkstein.

Kalkstein er som oftest dannet i havet. Den består av kalkskall fra dyr og mikroorganismer som har levd i havet, og av kalk som er avsatt direkte fra sjøvann.

– Den er ofte ganske grålig og har ofte synlige fossiler, sier Svensen.

Skifer

Skifer er også en sedimentær bergart. Den er dannet av leire og andre sedimenter som er forsteinet. Den er lett å dele opp i parallelle lag. I Norge er det spredte forekomster av skifer fra Skien, Oslo, Voss, Oppdal, gjennom Trøndelag og til Finnmark.

Kalkstein blir til marmor

Magmatiske og sedimentære bergarter kan bli omdannet ved trykk og temperatur til metamorfe bergarter.

Slik kan kalkstein omgjøres til marmor.

– Mange vil kjenne igjen kalksteiner og kanskje marmor i store deler av landet, i Nordland, Nord-Norge, Hamar og Oslo-området, sier Svensen.

Marmoren stammer fra kalkstein som er deformert og varmet opp i den kaledonske fjellkjeden eller i Oslofeltet.

Metamorfe bergarter har som regel oppstått når kontinenter har kollidert og fjell blitt dannet.

Det finnes også metamorfe bergarter som er dannet rundt varm magma, og noen har oppstått etter at en meteoritt har truffet bakken.

– Det er et par steder i Norge hvor vi har rester av meteorittnedslag. På nedslagsstedet blir det høyt trykk og temperatur. Jordskorpen som er under, knuses, så du får såkalte breksjer, knuste bergarter.

En slik bergart finnes i Gardnos meteorittkrater i Nes kommune i Viken. Her er det en bergart som kalles Gardnosbreksjen.

Gneis

Gneis er den vanligste bergarten i Norge og en sekkebetegnelse for mange metamorfe bergarter. De deles inn blant annet etter farge.

Gneisene har ofte en sammensetning som ligner granitt, men kan være laget av flere typer magmatiske eller sedimentære bergarter som er deformert nede i jordskorpen.

Ofte kan man se at gneisene har striper og folder.

– En kan ofte se at de metamorfe bergartene er sammenpresset eller dratt. De er foldet eller har bøyde former, sier Svensen.

Grønn og rød eklogitt

Gabbro, som har samme sammensetning som basalt, kan noen ganger omdannes til en ny, flott bergart.

På Vestlandet ble gabbro dratt under den kaledonske fjellkjeden da denne ble dannet. Gabbro ble da til en metamorf bergart som heter eklogitt.

– Den er rød og grønn. Det er en veldig pen bergart. Noen av disse eklogittene på Vestlandet inneholder også mikrodiamanter. De kan ha vært dannet på rundt 100 kilometers dyp.

Den kaledonske fjellkjeden ble dannet da et annet kontinent krasjet med Norge.

– Det som da skjer, er at bergartene i kontinentskorpen som er ganske lette, ikke klarer å dras helt ned i mantelen, så de stabler seg oppå hverandre i høyden isteden. Da blir jordskorpa veldig tykk. Og i bunnen av skorpa blir det ekstreme trykk, sier Svensen.

– Der kommer disse eklogittene fra. Det er en veldig spektakulær bergart og interessant for forskere.

Stort mangfold

Svensen tror noe av det som vil fascinere hvis du begynner å lære deg mer om bergarter, er det store mangfoldet du kan finne overalt.

– Vi er ganske bortskjemte i Norge ved at det er mye fast fjell å se på, sammenlignet med i mange andre land.

– Det er mulig å finne veldig interessante bergarter egentlig overalt, bare man lærer seg å se det grunnleggende, sier Henrik Svensen.

LES OGSÅ

Disse planetene kan være lagd av vann