Naturstein er det eldste byggematerialet vi kjenner til.
Naturstein er bergarter som deles opp til plater, blokker og emner til bruk som gulv, vegger, tak, muresteiner – og gravmonumenter.
I forskning.nos nye serie ser vi på bruk av stein i kjente norske bygninger og har invitert inn fagfolk fra Norges geologiske undersøkelse til å skrive om byggesteinene.
På Vågsallmenningen i Bergen står det gamle, ærverdige bygget til Bergen Børs. I dag huser det flere restauranter under navnet Matbørsen.
Bygningen ble oppført i 1860-62 av arkitekt Franz Wilhelm Schiertz, men den fikk sin nåværende form etter en omfattende ombygging i 1890-1893 ved arkitekt Lars Solberg.
Bygget fremstår som et ganske vellykket ekteskap mellom kleberstein og tegl, førstnevnte i gesimser, innramminger, søyler og pilastre.
Myk og varm
Kleberstein er i sannhet en bergart med unike egenskaper. Hovedmineralet er talk - som vi får talkum av - og bergarten er den mykeste som finnes. Du kan til og med skrape den med fingerneglen.
Følgelig ble kleberstein brukt til mange gjenstander i det daglige liv, fra fiskesøkker til vevlodd (“kljå”) - og altså bygningsstein. Ordet “kleber” kommer faktisk fra “kljåberg”.
Men bergarten har også særdeles gode varmelagringsegenskaper; derfor ble den benyttet til kokekar og gryter helt fra tidlig jernalder. Ordene “gryte” og “grøt” kommer fra “grjot”, det gammelnorske ordet for stein som kunne brukes til noe.
De samme egenskapene gjør den ettertraktet den dag i dag, og ovner og peiser i kleberstein er mer populære enn noen gang.
Fra katedral til børs
Det var i middelalderen, særlig på 11-1200 tallet, at kleberstein for alvor ble benyttet som bygningsstein, og vi finner bergarten i en rekke av steinkirkene fra den tiden.
Både bergarten og de gamle steinbruddene ble gjenoppdaget på slutten av 1800-tallet, da restaurering av Håkonshallen og de gamle kirkene tok til. Innslag av kleber finner man i flere av Bergens staselige bygninger som ble reist på den tiden.
Bergen Børs er et godt eksempel på slik revitalisering av middelalderens steinbyggerier; klebersteinen gikk bokstavelig talt fra katedral til børs på 700 år!
Steinen er tatt fra tre ulike steinbrudd i Bergensområdet - Kvernes og Ådland i Samnanger, samt Hana ved Trengereid – alle med en fortid fra middelalderen.
Sjelden kleberstein
Klebersteinen fra Hana er verdt litt ekstra oppmerksomhet. Steinen viser tydelige strukturer som forteller at dette er forsteinet sand og grus, sandstein og konglomerat av kleberstein.
Strukturene er karakteristiske for avsetninger dannet ved utrasninger fra strandsonen til dypere vann. Også i sokkelen til Holberg-statuen ved siden av finner vi gode eksempler.
Denne type kleberstein opptrer bare noen få steder i den norske fjellgrunnen, og det er ikke så merkelig at de har pådratt seg en del geologers oppmerksomhet.
Annonse
De fleste klebersteinsforekomster i Norge har sitt opphav i mantelen, i laget som ligger dypt under jordskorpen og består av tunge, jern-magnesiumrike bergarter.
Midt i en geologisk diskusjon
De geologiske prosessene som har brakt slike bergarter til overflaten, og delvis omdannet dem til kleberstein underveis, har nylig blitt gjenstand for en diskusjon blant geologer.
Geologen Torgeir Andersen ved Universitetet i Oslo har, sammen med flere kolleger, kommet med en ny teori, og strukturene i klebersteinen fra Hana er en viktig bit i diskusjonen.
Steinbruddet på Hana er imidlertid tomt for stein av denne typen, og da gjenstår Bergen Børs og Holbergstatuen som de beste lokaliteter for å studere disse uvanlige kleber-avsetningenes karakter.
Slik sett har arkitektene bidratt til å bevare slike steiner som er blitt så viktige for diskusjonen om utviklingen av den norske berggrunnen.